Kvinnebunad fra Nordland – Nordlandsbunaden

Kvinnebunad fra Nordland – Nordlandsbunaden
/Norsk bunadleksikon.

Nordlandsbunaden har broderi både foran og bak på livet, samt på stakken og lomma. Broderiet bak på livet har variert noe i utforming gjennom årene, men idag anbefales det å bruke broderiet slik det ble utformet da bunaden ble komponert, som vist her.

Kvinnebunad fra Nordland – Nordlandsbunaden
Av .
Kvinnebunad fra Nordland – Nordlandsbunaden
/Norsk bunadleksikon.

Bunaden lages i grønt eller blått, med samme typebroderi og tilbehør.

Kvinnebunad fra Nordland – Nordlandsbunaden
Av /Sylvsmidja.

Artikkelstart

Nordlandsbunaden ble lansert i 1928, og ettersom mye av bakgrunnsmaterialet kommer fra Vefsn, har den også blitt kalt Vefsnbunad. Bunaden er en fri komposisjon, og har liten sammenheng med hvordan klesskikken var i Nordland i tidligere tider.

Bunadarbeidet som førte fram til Nordlandsbunaden, gikk for seg i Hålogaland Ungdomslag, og på et stevne på Hemnesberget i 1926 ble det satt ned ei nemnd for å se om en kunne utarbeide en egen bunad fra Nordland. Målet var å se om en kunne finne noe gammelt draktmateriale å bygge på.

Det var imidlertid klart at de som arbeidet med bunaden, hadde en klar formening om hva som måtte til for å skape en bunad: Det var norsk prydsøm som skulle vise tilhørigheten til landet og distriktet. Dette var en måte å arbeide med bunad på som var vanlig over hele landet på den tida.

En fant to broderte tøystykker i ullstoff på garden Røyto i Vefsn. Stoffbitene hadde blitt tatt vare på fordi jenta på garden hadde fått dem som dekorasjon i lekestua si. Stoffstykkene skal ha vært en bringeduk og ei lomme. Det ble bestemt å bygge bunaden omkring disse broderiene.

Fasongen ble komponert med inspirasjon fra kjolelivet til en brudekjole fra Ravassåsen i Vefsn, og det broderte motivet ble overført til ryggen på livet. Videre utformet Anna Svare, som var håndarbeidslærerinne ved Vefsn Folkehøgskole, mønsteret slik at det ble tilpasset framstykkene på livet. Hun utarbeidet også forkle og tørkle.

Heimen Husflid i Oslo hjalp til med utforminga av stakken. Lomma ble utarbeidet etter andre verdenskrig, og kepen kom i 1984.

Bunaden fins i blått og grønt. De første bunadene ble bare sydd i blått, men man hadde fra begynnelsen ønske om å sy den i begge fargene som likestilte varianter for å gi valgmuligheter til bunadbrukerne. Men det gikk noen år før man fikk tak i grønt stoff. En seiglivet myte forteller at nordlendinger med tilhørighet til kyst og hav skulle bruke den blå og d som bodd ei innlandet den grønne. Dette er uten rot i virkeligheten men er et godt eksempel på hvordan myter og sannheter fester seg rundt bunadene.

Ett av de gamle tøystykkene med broderi på som har dannet utgangspunkt for broderiet på Nordlandsbunaden.

Kvinnebunad fra Nordland – Nordlandsbunaden
Av .

Draktdeler

Liv

Livet lages i blått eller grønt ullstoff, enten klede eller et tynnere ullstoff. Livet har broderi både foran og bak, der motivet er stiliserte, nelliklignende blomster og stilker. Broderiet er utført i ull. Slike blomstermotiv var svært moderne på slutten av 1700-tallet, og vi kan se likhetstrekk med blomstene på den bevarte stakken fra Graffer i Lom i Gudbrandsdalen, og sledeputa fra Brandbu som dannet grunnlag for Vest-Oppland-bunaden.

Bunadlivet lukkes med sølvhekter foran. Mellom hektene dannes det en åpning som ofte kalles for klokke. Antall hekter kan variere. Noen bruker to hekter nederst og en øverst, andre en nede og en oppe og atter andre to hekter nederst og en innvendig metallhekte øverst.

Stakk

Stakken er foldelagt med brei midtfold foran og to folder på hver side. Bak er stakken tett rynket. Den har en brodert bord, med utgangspunkt i det samme blomstermotivet som livet. Borden går rundt stakken nederst.

Skjorte

Det er lagd ei skjorte i hvit lin. Den har vide ermer som er rynket til skulder og håndlinning. På ståkragen og håndlinningene er det brodert med hvitsøm, med samme blomstermotiv som på stakk og liv. Skjorta holdes sammen med sølje i halsen og mansjettknapper i ermene.

Forkle

Utgangspunktet for forkleet er et bevart silkeforkle fra Hattfjelldal. Det er stripemønstret med vertikale striper. Nederst krysses de vertikale stripene av horisontale striper. Forkleet lages med blå eller grønn bunnfarge, etter fargen på resten av bunaden. Det er foldelagt i livet. Opprinnelig ble forkleet vevd i gloriagarn, men nå blir det lagd i mercerisert bomull. Det fins både som håndvevd og maskinvevd.

Lomme

I 1946 ble det utarbeidet ei løslomme til bunaden. Et element fra broderiet ble overført til framsida av lomma. Lommelåsen er i sølvfarget metall, og lomma henges på venstre side i stakkelinninga.

Hodeplagg

Det hører lue til bunaden. Det er ei rynkepullue, med utgangspunkt i bevarte luer fra Nordland. Denne luetypen kom i bruk tidlig på 1800-tallet over et stort område av landet. Luene var lengst i bruk blant gifte kvinner, og mot slutten var de fleste svarte, og de ble gjerne kalt svarthuv. Til bunaden er det lagd lue i samme farge som resten av bunaden, og langs framkanten har den nuperellekant eller blondekant.

Opprinnelig ble luene lagd i blå eller grønn silke, men nå lages de i mercerisert bomull i de samme fargene. Lua har en rundet pull som er rynket i nakken og rynket til det glatte framstykket, slik at pullen står opp fra hodet. Pannestykket er glatt, tilnærmet rektangulært, og går ned mot ørene. Langs framkanten løper en smal, hvit blonde. Tradisjonelt hadde slike luer knyteband til å feste under haka, men dette er ikke overført til bunadlua.

Ytterplagg og sjal

På 1980-tallet ble det utarbeidet en kep til bunaden. En tok utgangspunkt i bevarte keper ved Vefsn Museum. Kepen er halvlang og har ståkrage, og den er rynket og foldelagt rundt halsen. Kepen lages i blå eller grønn ulldamask med gult fôr. I halsen lukkes kepen med ei sølvhekte.

Sjalet til bunaden ble lagd med utgangspunkt i forkleet, og lages i dag i samme kvalitet som det. Det fins både håndvevde og maskinvevde sjal. Sjalet har lange frynser. Det brettes i snipp og legges omkring nakken og brettes innunder framstykkene på livet.

Understakk og strømper

Det brukes en solid understakk for å gi vidde til stakken. Det er brukt både svarte og hvite strømper.

Metall

Det er utarbeidet eget sølv til bunaden, av gullsmed Aksel Rørvik i Mosjøen. Til hektene tok han utgangspunkt i broderiene på bunaden, og preget mønsteret inn. Videre er det utarbeidet lommelås med krok. Det er vanlig å bruke ei til to søljer i skjorta samt mansjettknapper. Sølvet er fritt komponert, og samme sølvsmed har også lagd ei sølvkrone.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg