Kvinnebunad fra Nordfjord

Kvinnebunad fra Nordfjord
/Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Nordfjord
/Norsk bunadleksikon.
To kvinner kledd opp i eldre klær fra Nordfjord, foreviget tidlig på 1900-tallet
/Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Nordfjord ble lansert på slutten av 1920-tallet, basert på gammelt draktmateriale.

Bunadarbeidet i Nordfjord startet opp på 1920-tallet, som så mange andre steder i landet. En ønsket seg bunad med regionalt særpreg, slik at en ikke lenger behøvde å gå i etterligninger av Hardangerdrakt eller i Hulda Garborgs variant av Golsbunad. Hulda Garborg oppfordret sjøl nordfjordingene til å samle inn gammelt draktmateriale som de kunne bruke som utgangspunkt for en egen bunad.

Dette førte til at Mina Rye (1897–1987) i 1928 ble oppfordret av Firda Ungdomslag og Husfliden i Bergen til å lage en kvinnebunad for Nordfjord. Sammen med Brita Kirkeide og Brita Hatlelid begynte hun å se på gammelt draktmateriale. De tok utgangspunkt i et ermeliv fra garden som Mina Rye kom fra, og omarbeidet dette slik at det fikk den fasongen bunadlivet i store trekk har hatt fram til i dag.

Fargen på livet varierer mellom grønt, svart og rødt.

Bunad fra Nordfjord
Av /Norsk bunadleksikon.

Draktdeler

Liv

Livet er i grønt, rødt, blått eller svart ullstoff. De grønne og svarte er hyppigst å se. Livet har firskåren ringing foran og i nakken. Langs kantene på livet og over de to buede sømmene og midtsømmen i ryggen er det dekorert med grindvevde band. Foran lukkes livet med ei sølvlenke som snøres gjennom maljer. Livet med ermer som Mina Rye brukte som utgangspunkt for bunaden, så nokså annerledes ut; det var i grønt ullstoff med svart trykt mønster, kantet med silke og uten ryggsømmer.

Stakk

Stakken er i svart ull, toskaft ullstoff eller klede, med et grindvevd band som pynt nederst. Den har et glatt forstykke og er ellers foldelagt. Foldene er presset ned og sydd til ei smal linning. Stakken er sydd fast til livet. Foldelagte stakker har vært vanlig i Nordfjord fra gammelt, men de hadde like gjerne fløyelsband som vevde band til dekor.

Skjorte

Skjorta er i hvitt lin, og fins med ulike varianter av broderi. Noen er brodert med hvitsøm, andre med svartsøm i korssting, og atter andre med flerfarget korsstingsbroderi. Noen skjorter har bringelist med broderi, andre ikke. Felles for alle er at både halskrage og mansjetter er brodert. Hvitsømsmønsteret kalles krunekret. Den skjorta Mina Rye tok utgangspunkt i da hun lagde den første bunaden på 1920-tallet, er i dag ved Nordfjord Folkemuseum.

Skjortebroderiet kan variere mellom hvitsøm og kulørt søm, og det er flere ulike mønstre i bruk.

Kvinnebunad fra Nordfjord
Av /Norsk bunadleksikon.

Forkle

Forkle fins i dag i flere ulike varianter. Det ene mønsteret kalles fotaforkle og har en brei bord nederst, et annet har kronemønster delt inn i tre eller fem feltover hele forkleet og kalles kruneforkle. Så fins det forkle med åttebladsroser nederst, og ett med mannsfigurer og konefigurer over hele på samme måte som kruneforkleet. Forklebandet kan være grindvevd eller brodert. Mange har likt grindvevd forkleband og band nederst på stakken. Forkleet med åttebladsroser lages i ull, mens de andre lages enten i ull eller gloriagarn/mercerisert bomull. Det har også vært andre forkletyper i bruk, med ulike mønsterborder.

Lomme

Lomma til bunaden kan ha varierende broderi, og gjerne initialene til eieren innbrodert.
/Norsk bunadleksikon.

Lomme fins i ulike utførelser. De er svarte med broderi, men mønstrene varierer. Noen bruker lommelås i messing, sølvplett eller sølv, andre har lomme med messingkrok. De ulike variantene er ofte lagd etter gamle modeller en har i familien, mens det er et mindre utvalg mønstre i vanlig handel. Det fins også lommer som er vevd i samme mønster som forkleet.

Lomma til bunaden kan ha varierende broderi, og gjerne initialene til eieren innbrodert.

Variasjoner av forklær og løslommer
Av /Norsk bunadleksikon.

Hodeplagg

Et alternativt skaut bindes på med et svart silkeband
/Norsk bunadleksikon.
Bak på snippen har skautet brodert initialer og årstall
/Norsk bunadleksikon.

Lua for ugift kvinne har flerfarget mønster på svart bunn.

Kvinnebunad fra Nordfjord
Av /Norsk bunadleksikon.

Lue fins i to varianter med samme fasong. Jentelua er i mønstret, flerfarget silke, mens konelua er i ensfarget svart silke med mønster i stoffet. Langs nederkanten har luene et svart silkeband som knytes i nakken. Under kanten av lua skal det synes et hvitt pannelin.

Skautet har flerfarget korsstingsbroderi på snippen, og hullfall og frynser langs to av kantene. Det knytes under snippen bak, på venstre side.

Ytterplagg

Kep fins i flere ulike varianter. De er i svart vadmel, er halvlange og er kopiert etter gamle keper fra Nordfjord. Grodås-kepen har applikasjon med rødt og grønt stoff på halslinninga, og røde kanter et stykke ned foran. Den lukkes i halsen med hekte og krok i messing. Kirkhorn-kepen har litt høyere halslinning. Den holdes sammen med messingspenner med rød lakkpynt.

I tillegg syes det keper i samme stoff som stakken, med svart, grønt eller rødt fôr. På disse kepene er hektene i halsen vanligvis i sølv, gjerne dekorert med en grønn, rød eller blank stein.

Understakk og strømper

Understakker lages i grønt, svart eller rødt, av et blankt, silkelignende stoff, og de har svarte blonder nederst. Andre lager understakken i samme farger av bomullsstoff, og dekorerer med svarte fløyelsband nederst. Det brukes svarte strømper.

Metall

Det er vanlig å bruke en dobbel halsknapp med heng samt ei rund sølje. I tillegg kommer mansjettknapper og snor og maljer. Sølvet er ikke spesielt utarbeidet for denne bunaden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg