Nordtrønderbunad (kvinne)

Bunadlivet lages i dag i tre varianter, to i ulldamask i lyst ullgarn i renning og blått eller rustrødt innslag i ull. Den tredje varianten er et silkestoff i en lys gyllen silkebrokade med innvevd flerfarget blomstermønster. Materialet i dette livet har variert noe fra 1950-tallet til i dag. Livene har opprinnelse i et liv fra Overhalla, men er ikke nøyaktig kopiert etter det gamle livet. Bunadlivet er et skjøteliv: oppsplittede skjøter foran og motfolder bak. Foran lukkes livet med to sølvhekter i midja.

Det brukes en stakk til hvert av de tre bunadlivene. Alle stakkene er i ull, med glatt framstykke og løse folder bakover mot et rynkefelt midt bak. Det blå livet har en blå stakk med ullbroderi i sju farger. Opprinnelsen til stakken skal være en brurestakk fra 1770, etter Ingeborg Anna Hestegrei. Originalen er i dag i privat eie. Til det rustrøde livet hører rustrød stakk med broderi av lingarn. Den har utgangspunkt i en angivelig brurestakk etter Berete Zachariasdotter Svarva fra Inderøy, som giftet seg i 1788. Originalen er i dag i Inderøy bygdemuseums eie.

Stakken til silkebrokadelivet er burgunder, med broderi av lingarn og applikasjoner av gyllen silke. Broderitypen ble kalt elfenbensbroderi. Utgangspunktet for stakken er en stakk som Inger Husby Svee hadde med seg fra Skatval til Frosta i 1820. En antar at stakken ble antagelig brukt av Inger Pedersdatter Husby, Stjørdal som brud i 1744. Originalen er i privat eie. Det er usikkert hvordan slike broderte stakker ble brukt, om de var understakker eller overstakker.

Det er hvit linskjorte til alle variantene av bunaden, med påtegnet frisømbroderi i hvitt lin. Skjorta har ståkrage med broderi. Det er på utsida rundt nakken og på innsida foran, slik at det vises når kragen brettes ned i snipp. Det er broderi på ermelinninger, skulderstykke, krage og foran på brystet.

Det er komponert lomme til bunaden, i samme stoff som stakken, og med broderimotiv fra denne. Lommelåsen lages nå i forsølvet bronse, og har utgangspunkt i en lommelås fra Verdal. Lomma henges i ei hempe på stakken.

Det hører ei tobladslue i kunstsilke til bunaden. Den har utgangspunkt i ei lue fra Vest-Grunnan i Verdal, men er ikke en direkte kopi av denne. Bunadlua har samme farge som stakken, og broderi som er komponert ut fra stakkebroderiene. Alle tre luene har håndbrodert tyllblonde langs framkanten. Lua knytes under haka med silkeband i samme farge som lua.

Det er komponert rutemønstrete tørkle med lange frynser til bunaden. Disse veves i viskose, og har farger som passer til fargene i bunaden forøvrig.

Det brukes en kort kep i samme stoff og farge som stakken til bunaden. Kepen holdes sammen i halsen med ei sølvhekte.

Det brukes naturhvite strømpebukser eller knestrømper i bomull til bunaden.

Det er lagd ei stor og ei lita sølje til bunaden. Den store har utgangspunkt i samme type sølje som den store til Trønderbunaden, og kommer antagelig fra Valdres. Den vesle sølja er lagd ut fra den store. Hektene fins i fire ulike varianter, inspirert av gamle mønstre, det samme er tilfellet for de tre variantene av mansjettknapper. Lommelåsen i forsølvet bronse har utgangspunkt i en messinglås fra Verdal. I tillegg er det komponert ørepynt og ring i stil med det øvrige sølvet.