Kvinnebunad fra Nord-Trøndelag

Variant av kvinnebunaden, med silkeliv og applikert stakk.

Kvinnebunad fra Nord-Trøndelag
Av /Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Nord-Trøndelag
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Nord-Trøndelag ble satt i produksjon i 1937–1938. Det var Hjørdis Halmøy Floan som utarbeidet bunaden. Den bygger på bevart draktmateriale fra Nord-Trøndelag, men er ikke direkte kopiert etter gamle plagg som har hørt sammen eller kommer fra samme tidsperiode.

De tre lærerinnene som utarbeidet Trønderbunaden, oppfordret andre til å skape bunader fra mindre områder av Trøndelag. Ei som tok utfordringa, var lærerkollega Hjørdis Halmøy Floan ved Sund Folkehøgskule. Hun startet sist på 1920-tallet med å registrere gamle draktplagg i Nord-Trøndelag, for å finne grunnlag for en kvinnebunad derifra. Bunaden bygger på noen av de samme ideene som Trønderbunaden, med damaskvevd liv, noe variasjon – men likevel klare begrensninger i hva som kunne passe sammen. Hjørdis Halmøy Floan fikk Kongens fortjenestemedalje i sølv for arbeidet med bunadene og som håndarbeidslærer.

Parallelt med arbeidet med festbunaden, kom også en hverdagsbunad for Trøndelag til. Den ble lagd for at elevene ved folkehøgskolene og husflidsskolene skulle ha mulighet til å lære seg håndverksteknikker og samtidig lage seg en bunad i løpet av en vinter.

Hjørdis Halmøy Floan samarbeidet med ulike lag, foreninger og enkeltpersoner under arbeidet med bunaden. Den blå og den rustrøde varianten ble lansert i 1937–1938, mens den burgunderrøde kom i 1952. Videreutvikling og nye tilskudd har skjedd gjennom Halmøy Floans eget bunadfirma. I tillegg engasjerte Inntrøndelag Ungdomslag seg en periode i bunadarbeidet, og de forsøkte midt på 1950-tallet å få bunaden tilrådd av daværende Landsnemnda for bunadsspørsmål.

På den tida hadde landsnemnda en slags godkjenningsrett, og mange steder i landet sendte en inn bunader som allerede hadde vært i produksjon lenge. Men ettersom slike bunader var lagd i ei tid da idealene for bunadarbeidet var annerledes enn det landsnemnda sto for, kom det ikke til noen «godkjenning» fra dem. Slike forsøk på å dele inn bunadene i godkjente og ikke godkjente har vært en kime til stor uenighet i bunadspørsmål mange steder, også i Nord-Trøndelag. Men i dag brukes de ulike bunadene i dette området side om side, og representerer skiftende idealer gjennom bunadhistoria.

Bunadene tilvirkes i dag av tredje og fjerde generasjon i familien.

Bunadene lages også i barnestørrelser.

Kvinnebunad fra Nord-Trøndelag
Av /Norsk bunadleksikon.

Draktdeler

Liv

Bunadlivet lages i dag i tre varianter, to i ulldamask i lyst ullgarn i renning og blått eller rustrødt innslag i ull. Den tredje varianten er et silkestoff i en lys gyllen silkebrokade med innvevd flerfarget blomstermønster. Materialet i dette livet har variert noe fra 1950-tallet til i dag. Livene har opprinnelse i et liv fra Overhalla, men er ikke nøyaktig kopiert etter det gamle livet. Bunadlivet er et skjøteliv: oppsplittede skjøter foran og motfolder bak. Foran lukkes livet med to sølvhekter i midja.

Stakk

Den burgunderrøde stakken har et rokokkopreget broderi i lingarn og silkeapplikasjoner, kalt elfenbensbroderi.

Kvinnebunad fra Nord-Trøndelag
Av /Norsk bunadleksikon.

Det brukes en stakk til hvert av de tre bunadlivene. Alle stakkene er i ull, med glatt framstykke og løse folder bakover mot et rynkefelt midt bak. Det blå livet har en blå stakk med ullbroderi i sju farger. Opprinnelsen til stakken skal være en brurestakk fra 1770, etter Ingeborg Anna Hestegrei. Originalen er i dag i privat eie. Til det rustrøde livet hører rustrød stakk med broderi av lingarn. Den har utgangspunkt i en angivelig brurestakk etter Berete Zachariasdotter Svarva fra Inderøy, som giftet seg i 1788. Originalen er i dag i Inderøy bygdemuseums eie.

Stakken til silkebrokadelivet er burgunder, med broderi av lingarn og applikasjoner av gyllen silke. Broderitypen ble kalt elfenbensbroderi. Utgangspunktet for stakken er en stakk som Inger Husby Svee hadde med seg fra Skatval til Frosta i 1820. En antar at stakken ble antagelig brukt av Inger Pedersdatter Husby, Stjørdal som brud i 1744. Originalen er i privat eie. Det er usikkert hvordan slike broderte stakker ble brukt, om de var understakker eller overstakker.

Skjorte

Det er hvit linskjorte til alle variantene av bunaden, med påtegnet frisømbroderi i hvitt lin. Skjorta har ståkrage med broderi. Det er på utsida rundt nakken og på innsida foran, slik at det vises når kragen brettes ned i snipp. Det er broderi på ermelinninger, skulderstykke, krage og foran på brystet.

Lomme

Det er komponert lomme til bunaden, i samme stoff som stakken, og med broderimotiv fra denne. Lommelåsen lages nå i forsølvet bronse, og har utgangspunkt i en lommelås fra Verdal. Lomma henges i ei hempe på stakken.

Hodeplagg

Det hører ei tobladslue i kunstsilke til bunaden. Den har utgangspunkt i ei lue fra Vest-Grunnan i Verdal, men er ikke en direkte kopi av denne. Bunadlua har samme farge som stakken, og broderi som er komponert ut fra stakkebroderiene. Alle tre luene har håndbrodert tyllblonde langs framkanten. Lua knytes under haka med silkeband i samme farge som lua.

Tørkle

Det er komponert rutemønstrete tørkle med lange frynser til bunaden. Disse veves i viskose, og har farger som passer til fargene i bunaden forøvrig.

Ytterplagg

Det brukes en kort kep i samme stoff og farge som stakken til bunaden. Kepen holdes sammen i halsen med ei sølvhekte.

Strømper

Det brukes naturhvite strømpebukser eller knestrømper i bomull til bunaden.

Metall

Det er lagd ei stor og ei lita sølje til bunaden. Den store har utgangspunkt i samme type sølje som den store til Trønderbunaden, og kommer antagelig fra Valdres. Den vesle sølja er lagd ut fra den store. Hektene fins i fire ulike varianter, inspirert av gamle mønstre, det samme er tilfellet for de tre variantene av mansjettknapper. Lommelåsen i forsølvet bronse har utgangspunkt i en messinglås fra Verdal. I tillegg er det komponert ørepynt og ring i stil med det øvrige sølvet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg