Klara Semb holdt flere leikkurs i Flesberg på 1930-tallet. Hun ivret for at ungdommen skulle ta opp igjen den lokale draktskikken der, og til festen etter kurset hun hadde i 1939, var det flere som kom kledd i gamle, lånte plagg. Mari Baklid var ei lokal kvinne som ivret for det samme som Semb, og hun satte i gang med å produsere Flesbergbunaden.
På den tida var det fortsatt en del som gikk kledd i lokalpregede klær, men det var av en yngre type enn det som ble tatt opp igjen i bunaden. Vi ser altså ei tilsvarende utvikling som i Telemark, der de første bunadbrukerne gikk tilbake til en eldre draktskikk enn den som fortsatt var i bruk da de første lagde seg bunader.
I dag brukes det bunader fra tre ulike tidsperioder i Nedre Numedal: én fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, én fra midten av 1800-tallet, og den såkalte nyvevnadstrøya, som var i bruk fra rundt 1870 og fram til rundt 1960. I tillegg brukes den broderte Numedalsbunaden. I denne artikkelen presenteres bunaden som bygger på draktskikken fra midt på 1800-tallet og nyvevnadstrøya sammen.
Da denne bunaden ble tatt i bruk, ble enkelte elementer fra den gamle draktskikken endret og utelatt. Det ble i første omgang ikke lagd trøyer til bunaden, og til noen av de første ble det lagd et pannelin som ble satt utenpå lua. Dette pannelinet hadde utgangspunkt i en eldre type hodeplagg enn det som hadde vært tradisjonelt til klærne bunaden bygger på.
Ettersom klesskikken som denne bunaden bygger på, var i bruk til rundt 1870, har en fotografier som kilde til påkledning og bruk, i tillegg til bevarte plagg og andre kilder. Draktskikken med nyvevnadstrøye kom i bruk fra 1870-tallet. Fra 1890-åra var den i allment bruk som festklær. Den holdt seg i alminnelig bruk ei stund inn på 1900-tallet, og mens de yngre da gikk over til moteklær, fortsatte de eldre å gå tradisjonelt kledd. Enkelte brukte disse klærne til innpå 1950-tallet.
Den tida klærne var i vanlig bruk, gikk de ulike plaggene gradene fra finklær til helgeklær til hverdagsklær, men i tillegg ble det også lagd nye klær for helgedagsbruk. Rundt 1900 var det vanlig å bruke en eller to verkensstakker med undertrøye til når en ikke behøvde å være kirkekledd. Trøyene var enten spettete nyvevnadstrøyer, som til finbruk, rosemønstrede ullmusselintrøyer eller mønstrede bomullstrøyer. En brukte ikke livet til helgedagsklærne, men lua i ullmusselin var en sjølsagt del av drakta. Slike klær er tatt opp igjen som helgedagsbunad, men mens de tidligere brukte serk under trøya, er det mange som sløyfer den til bunaden. Som ytterplagg til helgedagsbunaden brukes et stort ullsjal. Det brukes samme slags strømper og sko som til festbunaden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.