Kvinnebunad fra Nedre Buskerud
.
Kvinnebunad fra Nedre Buskerud

Broderiet har samme motiv på alle delene av bunaden

Kvinnebunad fra Nedre Buskerud
Av .

Kvinnebunaden fra Nedre Buskerud ble skapt av ei nemnd nedsatt av Buskerud Bondekvinnelag i 1938, og ble lansert i 1939. Området som regnes til Nedre Buskerud, er Eiker, Lier, Drammen, Modum, Røyken, Hurum og Sandsvær. I motsetning til flere andre områder i Buskerud har ikke dette distriktet så sterke folkedrakttradisjoner. Mange slike steder ble det komponert bunader med broderi på 1930-tallet.

Faktaboks

De som satt i nemnda var Helene Skott, Dagmar Helgerud og Maria Kronen, og de fikk hjelp av Halfdan Arneberg ved Statens kunst- og håndverksskole. Han medvirket til å utforme bunader mange steder i landet.

Bunaden har fått en alminnelig livkjolefasong med broderi på alle draktdelene. Sjøl om en har hatt noen gamle klesplagg som forbilder for enkelte deler, er ingenting direkte kopiert fra gamle plagg. Bunaden ble presentert på årsmøtet til Buskerud Bondekvinnelag den 19. mai 1939, og årsmøtet godkjente bunaden.

Det er også lagd en egen blåtøysbunad til sommerbruk. Den har samme fasong som festbunaden, men lages i grønt bomullsstoff med røde kanter. Skjorta til sommerbunaden er i hvit eller écrufarget bomull, og har broderte border på halskragen, langs halssplitten og på ermelinningene. Broderiet er i korssting og holbeinsøm i rust og koksgrått.

Draktdeler

Hverdagsbunad fra Nedre Buskerud
.

Livkjole

Den første bunaden var i boi, og skaperne av bunaden farget sjøl det hvite stoffet mørkegrønt. Men ettersom flere ønsket svart bunad, begynte en også å farge stoffet svart, og i dag velger de aller fleste svart bunad. En periode ble bunaden lagd i klede. Nå lages den i et ullstoff i toskaftkvalitet fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. Foran snøres livet med fire par maljer med maljekjede. Stakken er foldelagt.

Broderiet på bunaden er tegnet av Halfdan Arneberg. Han lot seg inspirere av dekoren på noen gamle møbler fra Eiker da han utformet mønsteret.

Belte

I livlinja sitter et belte i samme stoff som livkjolen, med sølvspenne og broderi. Det er i seinere tid også utarbeidet et sølvbelte til bunaden.

Skjorte

Skjorta lages i hvitt lin, og har broderi etter ei gammel skjorte på Fossesholm. Det er et stilisert rankemotiv på halskrage og ermelinninger, og så har en tilført et broderi av austmannarenning, knutesøm og attersting ved halssplitten. En kan velge om en vil ha krage eller bare linning i halsen på skjorta.

Løslomme

Det er utformet lomme i samme stoff og med samme broderi som resten av bunaden. Den har nå lås i sølv, men til å begynne med var låsen i messing.

Hodeplagg

Det er bevart ei gammel lue ved Drammens Museum som ble brukt som utgangspunkt for bunadlua. Originalen er i gul silke med brosjert blomstermønster i mange farger. En lot seg inspirere av fasongen på denne lua, men lagde bunadlua i samme stoff som resten av bunaden, og med broderi på pullen og pannestykket.

Ytterplagg

Kepen som brukes som ytterplagg, er også lagd i samme stoff som livkjolen.

Understakk og strømper

Det er lansert en egen understakk, svart, i et stoff som kalles mugg. Det brukes svarte strømper til bunaden.

Metall

Det er utarbeidet eget sølv til bunaden, med utgangspunkt i gammelt draktsølv fra Buskerud. Det består av en krosstornring, som skal sitte i halsen på skjorta, ei bringesølje, mansjettknapper, beltespenne, maljene og kjedet til livet, kepspenne, skospenner og ørepynt.

Krosstornringen er laget etter en gammel modell, mens sølja er komponert til bunaden. Lommelåsen er laget etter en lås fra Tveita på Eiker. Låsen ble i den første tida lagd i messing, men lages nå i sølv. Det er i tillegg utarbeidet sølvbelte til bunaden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg