Kvinnebunad fra Meldal

Kvinnebunad fra Meldal
/Norsk bunadleksikon.
Bunader fra Meldal og Rennebu
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Meldal ble lansert i 1952, og har utgangspunkt i noen bevarte draktplagg fra Meldal fra første del av 1800-tallet. Bunadplaggene er imidlertid ikke nøyaktige kopier av de gamle plaggene, og det er usikkert om de har tilhørt samme tidsperiode.

Kjellaug Tverdal arbeidet fram bunader fra både Meldal og Rennebu, og hadde nær kontakt med Landsnemnda for bunadsspørsmål. På 1950-tallet var landsnemnda opptatt av at bunadene skulle ha rot i gamle draktplagg, og at en skulle kopiere snittet i de gamle draktene. Men det dreide seg likevel sjelden om helt nøyaktige kopier av gamle plagg, og landsnemnda og bunadskapernes sans for form, stil og farger spilte også inn i bunadkomposisjonen. De plaggene en ikke hadde gamle forbilder for, lagde en slik en meinte de passet stilmessig til resten av bunaden.

Draktdeler

Hverdagsbunad fra Orkladalføret
/Norsk bunadleksikon.

Liv

Det er to ulike liv til bunaden, med utgangspunkt i liv ved Meldal Bygdemuseum. Det første er lagd i vadmel, klede eller silkedamask, alle variantene i rødt eller grønt. Tidligere ble ulike hjemmevevde stoffer brukt i bunadliv, og damask i både ull og silke har vært i bruk. Livet går ned i stakken som hektes på livet. Langs framkantene er livet dekorert med metallkniplinger, og i ryggen er det dekorert med metallband.

Det andre livet lages i damask i ulike kvaliteter. Det er et skjøteliv, akkurat som til bunaden fra Rennebu. Det følger kroppen til livlinja, og går så ut i ei kappe med isydde kiler som gjør at det vipper ut over hoftene. Bak har kappa en splitt.

Stakk

Stakken er i blått eller svart ullstoff. Den er foldelagt med glatt fangstykke. Da bunaden ble lagd, bestemte bunadnemnda at broderiet på beltet skulle brukes nederst på stakken også. Nedenfor broderiet har stakken en 2,5 centimeter brei, rød skoning som dekker bordens bredde på vranga. Stakken kan brukes med eller uten brodert kant, mens den røde skoningen alltid er med.

Belte

Bunaden har et bredt, brodert belte. Bunnmaterialet er lin eller halvlin, med broderi i ullgarn. Motivene er blant andre altertavle, duen med Guds øye symbolisert gjennom ei oppslått bok, kors og livstre. Foran lukkes beltet med to til tre par sølvhekter. Beltet festes utenpå stakk, forkle og liv.

Skjorte

Det er fem ulike varianter av skjorte til bunaden. Alle er i hvit lin med hvitsøm. Ei skjorte har utgangspunkt i broderiet på ei skjorte fra garden Lo, to andre har utgangspunkt i skjorter fra Jerpstad, ei er komponert etter broderiene på stakken, og den siste er etter ei skjorte ved Meldal Bygdemuseum.

Forkle

Det brukes både et svart damaskforkle og et hvitt linforkle til bunaden. Linforkleet har reticellabroderi, i tre ulike utforminger. Et vevd bomullsforkle kan også brukes.

Lomme

Lommene har hatt litt ulik utforming gjennom tida, men de fleste er av svart fløyel, med en kontrastfarge felt inn som ei kile på framstykket. Nederst kan det være en dusk, og over sømmene er det kroklisser i metalltråd. Fasongen på lomma kan være glatt eller med rynkete sidestykker. Lomma er fôret med lin, og låsen er enten i messing eller sølvplett. Messinglåsen er den samme som til Kvinnebunad fra Rennebu.

Hodeplagg

Ungkonelue i svart silke, med pannetørkle utenpå

Kvinnebunad fra Meldal
Av /Norsk bunadleksikon.

Det har vært brukt ulike luevarianter til bunaden gjennom tida. De følger samme inndeling som luene til bunaden fra Rennebu. Det er ei jentelue som er ei rosa tobladslue. Videre er det ei ungkonelue av svart silke som i forkleet. Denne har glatt pannestykke og halvmåneformet pull, som er sydd glatt til pannestykket og rynket i nakken. Lua knytes med svarte silkeband under haka.

Ellers er det ei lue i svart fløyel i bruk. Det er ei rynkelue som den til Kvinnebunad fra Rennebu, og er lansert som konelue. Pannestykket er glatt, og pullen er halvmåneformet. Pullen er rynket til pannestykket, slik at den står opp over hodebunnen. I nakken rynkes pullen sammen med ei snor. Lua knytes under haka med svarte silkeband.

Utenpå luene knytes et tørkle, glatt over pannestykket på lua, kalt pannetørkle.

Ytterplagg

Det er både trøye og kep til bunaden. Begge er felles for Kvinnebunad fra Rennebu og Kvinnebunad fra Meldal. Trøya lages i svart eller blått stoff av samme type som stakken, og har rødt ullfôr. Den har langt skjøteliv med vifteform i ryggen. Ermene er vide, og rynket sammen til linning ved håndleddet. I halsen er det ei smal stående linning. Foran lukkes trøya med skjulte hekter, samt ei lita utenpåliggende sølvhekte øverst og ei større i livlinja.

Kepen lages i samme stoff og farger som trøya, og fins i både kort og lang utgave. Den har hettekrage og lukkes både med skjulte hekter og ei synlig sølvhekte i halsen.

Understakk og strømper

Det brukes en understakk i bomull, med rynkekappe nederst. Strømpene er røde, grønne eller svarte, etter eget valg.

Metall

Sølvhektene i belte, trøye og kep er lagd med utgangspunkt i gammelt draktmetall fra distriktet. Midjespenna som brukes på bunadtrøya, er i sølv, men originalen er i messing. I tillegg brukes det ei eller to søljer som også er etter gamle lokale modeller, og mansjettknapper i skjorta. Mange bruker den såkalte Meldalssølja, etter en modell lagd rundt 1880 av sølvsmed Olsen fra Meldal. Lommelåsen er i messing eller nysølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg