Kvinnebunad fra Masfjorden

Det brukes samme type hodeplagg til denne bunaden og til den rekonstruerte med rød trøye.

Kvinnebunad fra Masfjorden
Av /Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Masfjorden
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Masfjorden tar utgangspunkt i den tradisjonelle draktskikken, og har mange fellestrekk med denne, men de enkelte draktdelene er ikke kopiert direkte etter tilsvarende gamle draktplagg.

I Masfjorden har en etter andre verdenskrig jobbet med å gjenspeile de lokale drakttradisjonene i bunadbruken. Det arbeidet har resultert i litt ulike bunader, utarbeidet til ulike tidsperioder. Denne bunaden og den rekonstruksjonen som fikk uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet i 2000, lever på det viset side om side.

Enkelte trekk ved den lokale draktskikken har aldri vært helt ute av bruk, men etter 1900 ble den lokale draktskikken til festbruk byttet ut med elementer fra draktskikken i Hardanger. Og først etter andre verdenskrig kom det fart i arbeidet med å ta opp igjen det lokale særpreget i Masfjorden i bunaden. Det var enkeltpersoner som Sollaug Birkeland som satte i gang dette arbeidet.

Etter at Nordhordland Husflidslag ble stiftet i 1974, har bunadarbeidet fortsatt i regi av denne foreningen. Aslaug Molland Takvam var aktiv i dette arbeidet og jobbet både med denne bunaden og den rekonstruksjonen som ble lagt fram for Bunad- og folkedraktrådet.

Masfjorden regnes som ett draktområde, og det er et ønske fra nyere tid som har ført til at en har skilt mellom indre og ytre deler av fjorden ved hjelp av ulike farger på et band. Dette skillet er på veg ut i dagens bunadtilvirking

Draktdeler

Liv

Livet lages av mørkeblått toskafts ullstoff, og er kantet med et grindvevd band. I Ytre Masfjorden brukte de en periode et band som er tilsvarende den ene mønsterstripa i forkleet. I Indre Masfjorden brukte de en såkalt krokakvarde i gult og grønt som kanteband. Krokakvarden på livet er i ferd med å gå ut av produksjon fordi det ikke er historisk belegg for den. Begge områdene har liv med fasong som er tett ringet i halsen og under ermene, har søm i sidene og nokså brei rygg.

Bringeduk og belte

Det har vært brukt litt ulike belter til bunaden. Ei tid ble det lagd belter som var lik den breieste stripa i stakken. Så har en tatt i bruk igjen broderte belter slik de fins i det bevarte gamle draktmaterialet. Gifte kvinner har hele tida brukt stølebelte som alternativ.

Bringeduken er brodert med ullgarn i ulike teknikker. Korssting har vært mye brukt, og av og til klostersøm.

Stakk

Stakken lages i samme stoff som livet. Det er en foldestakk med djupe, upressede folder. Nederst på stakken var det en periode i Ytre Masfjorden to band av samme slag som på livet, mens det i Indre Masfjorden brukes en breiere grønn kant nederst på stakken. Den grønne kanten nede på stakken er i ferd med å gå ut, fordi det ikke er kjent belegg for denne bruken.

Skjorte

Det blir brukt linskjorte til bunaden. Den er rynket til halskragen og på ermene, og det brukes ulike broderiteknikker som dekor. Klostersøm er mest vanlig.

Forkle

Det er lagd et mørkeblått forkle i halvull til bunaden. Det har samme bunnfarge som fargen på livet og stakken, og vertikale mønsterstriper i rødt, lyseblått og hvitt. Mellom stripene er det brodert mønster.

Hodeplagg

Tradisjonelt har det vært ulike hodeplagg for ugifte og gifte kvinner i området. De ugifte har brukt band i håret. Måten å stelle håret på før en har satt det opp med bandet, har variert gjennom tida. En må anta at samme måte å sette opp håret på har vært brukt både i Masfjorden og de andre områdene i Nordhordland. Dette elementet ved den tradisjonelle draktskikken er ikke tatt opp igjen i bunadbruken her, men er beskrevet i artikkelen om Rekonstruert kvinnebunad fra Ytre Nordhordland.

I dag er det lansert et hårband for ugifte. Dette har utgangspunkt i den såkalte svartebora, som ble brukt i sammenheng med det oppsatte håret når en var pyntet til høyeste stas. En antar at raudebora og svartebora først var to separate band, og at de den siste tida de var i bruk, ble satt sammen til ett. Det er bevart et slikt band som er kopiert til bunaden.

Dette er et rosemønstret band med svart bunnfarge. Bandet er sydd fast til rødt ullstoff, slik at det stikker ut en rød kant på hver side, som en illusjon av den såkalte raudebora som tidligere var under. Bandet festes rundt hodet og lukkes med ei spenne i nakken.

Hodeplagget for gifte har vært ei svart lue til høytidsbruk. Denne luetypen har aldri vært ute av bruk, og har derfor vært lagd på litt ulike vis gjennom tida. Til dagens bunad lages hodeplagget likt for denne bunaden og den rekonstruerte med rød undertrøye. Nærmere beskrivelse av hodeplagget finnes under Rekonstruert kvinnebunad fra Masfjorden.

Strømper

Det brukes svarte strømper til bunaden.

Metall

Det brukes en dobbelt halsknapp som er lagd som ei nål, eller ei lita sølje i halsen på skjorta. Lenger nede på bringa brukes ei sølje, og mansjettknappene er også i sølv. På sjølve livet er det montert runde støler av sølv, og gifte kvinner bruker gjerne stølebelte. Stølene er festet på naturfarget, rødt eller svart skinn. Ugifte kvinner kan ha beltespenne i sølv og dessuten sølvspenne i hårbandet. Alt sølvet til bunaden har vanlig sølvfarge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg