Lofotbunad – Store norske leksikon

Kvinnebunad fra Lofoten

Annika Therese Nilsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kvinnebunaden fra Lofoten er fritt komponert uten direkte tilknytning til lokal draktskikk i Lofoten. I 1942 la lærerinne Arnolda Dahl fra Vestvågøy fram et forslag for Hol husflidsnemnd om å skape en egen Lofotbunad. Bunaden ble deretter utarbeidet av Dahl i samarbeid med husflidsnemnda.

Faktaboks

Draktområde: Nordland
Bunadskategori: Kategori 5

Noe historisk materiale ble gjennomgått som bakgrunn for bunadarbeidet. Skiftemateriale fra perioden 1734 til 1889 og gamle fotografier var til inspirasjon for utforming av bunaden. Edvarda Lie utformet bunadens blomsterbroderier, med utgangspunkt i villblomster fra Lofoten. Nordland Husflidslag godkjente broderiene i 1948.

Den første prøvebunaden av Lofotbunaden slik vi kjenner den i dag, ble ferdig i 1948 og godkjent av Lofotbunadnemnda. For å få offentlig godkjent bunaden ble den nyopprettede Landsnemnda for bunadsspørsmål kontaktet i 1949. Landsnemnda protesterte da mot at bunaden skulle være brodert. På den tida hadde manges idealer for hvordan en bunad skulle se ut, endret seg fra første halvdel av 1900-tallet, og Landsnemnda ønsket at alle skulle arbeide med kopier av eldre draktmateriale. De var derfor generelt kritiske til alle som komponerte bunader med blomsterbroderi. Bunaden har like fullt vært i produksjon siden 1948.

Draktdeler

Liv

Livet er i mørkeblått ullstoff med en rustrød tittekant langs den firkantede halsutskjæringen og rundt ermeåpningene. Det lukkes med seks sølvknapper foran. Livet er innsvingt og når ned til hoftene. Kappen nedenfor midjen har to folder bak. Blomsterbroderier pynter livet både foran og bak. Mønsteret til livet har utgangspunkt i ei gammel skjøtelivstrøye fra begynnelsen av 1800-tallet, men er ikke en kopi.

Stakk

Stakken syes i mørkeblått ullstoff med en rustrød kant nederst. Stakken når ned til anklene, og har rynker bak og folder foran. En brei blomsterbord er brodert nederst rundt hele stakken.

Skjorte

Skjorta er i hvitt lin og har en høy, stående krage. Mønsteret har utgangspunkt i mønster av gamle mannsskjorter. Det er hvitsømsbroderier på linningene. Broderimønsteret som brukes, ble utarbeidet av Arnolda Dahl. Skjorta lukkes med ei hjertesølje med anheng i filigransarbeid i halslinninga og mansjettknapper på ermene.

Løslomme

Til bunaden hører en rund løslomme i mørkeblått ullstoff med blomsterbroderier og sølvfarget lås. Låsen hektes på livets venstre side.

Hodeplagg

Til bunaden hører ei hette eller lue, huve, i mørkeblått ullstoff fôret med mørkeblått bomullsstoff. Lua har glatt pannestykke og rynket pull, og den har blomsterbroderier på pannestykket og bak på pullen. Pannestykket er kantet med en smal, rød kant. Originalen var ei gammel pannestykkehuve funnet i Borge i Vestvågøy, men bunadlua er ikke en nøyaktig kopi.

Ytterplagg

Britt Sandnes Pedersen har utarbeidet en halvlang kep til bunaden. Kepen ble godkjent av den lokale bunadnemnda i 1986. Den lages i det samme mørkeblå ullstoffet som resten av bunaden og har en rustrød kant nederst. Fôret i kepen er også rustrødt. Kepen festes med ei sølvhekte øverst. Mønsteret er inspirert av gamle kjerringkåper fra 1600–1700-tallet.

Strømper

Svarte, grå eller hvite strømper brukes til.

Metall

Alt sølvet ble også spesielt utformet til Lofotbunaden. De inngraverte blomstene er hentet fra bunadens broderier. Sølvet består av: hjertesølje i filigransarbeid, knapper til livet, mansjettknapper, hekte til kepen og lommelås i sølv eller nysølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bunader fra Nordland

Barbro Storlien