Kvinnebunad fra Laksevåg

Bunaden kan ha kulørt eller hvitt forkle, og det er laget ei trøye til bunaden.

Kvinnebunad fra Laksevåg
Av /Norsk bunadleksikon.

Bunaden kan ha kulørt eller hvitt forkle, og det er laget ei trøye til bunaden.

Kvinnebunad fra Laksevåg
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Laksevåg ble lansert i 1956. I 1953 ble det oppnevnt ei bunadnemnd i Loddefjord og Laksevåg Bondekvinnelag, og ved hjelp fra bunadkomiteen i Vestlandske Husflidslag kom de fram til hvordan bunaden skulle være. De hadde svært lite materiale å bygge på, og de komponerte derfor en bunad som hadde fellestrekk med bunadene i naboområdene, samtidig som den skiller seg litt fra disse.

Bunaden ble lite brukt. I 1980 tok Laksevåg Husmorlag opp igjen bunadarbeidet, og arrangerte kurs i søm av bunaden. Samtidig ble det også komponert eget sølv til bunaden. Bunaden lages også i barnestørrelser.

Draktdeler

Liv

Bunadlivet er i rød ulldamask, kantet med grønn fløyel. Det har litt avrundet halsskjæring nedenfor kragebeinet, og rette framkanter. På framkantene er det montert tre par hjerteformede sølvmaljer som snøres med sølvkjede.

Stakk

Liv og stakk er sydd sammen, og stakken er foldelagt med nedpressede folder. Den lages i svart ullstoff.

Belte

Bunaden har belte i samme stoff som livet og er som dette kantet med grønn fløyel. Beltet har hjerteformet spenne av forgylt sølv. I tillegg er det lagd et stølebelte, der stølene har motiv med en laks samt Damsgårdsfjellet og Lyderhorn i bakgrunnen. Motivet er tegnet av Kjell Fossen, og beltet er lagd av gullsmed Odd Erik Pettersen. Stølebeltet er forbeholdt gifte kvinner.

Skjorte

Skjorta lages i lin, og er rynket til halskragen og på ermene. Den har tettsøm på kragen og håndlinningene og er innfelt langs halssplitten foran. Broderiet er hentet fra ei skjorte som Husfliden i Bergen brukte til Fana-bunaden sin. En antar at skjorta stammer fra Bjørndalen i Laksevåg.

Forkle

Det er to typer forkle til bunaden. Det ene er i hvitt lin med to rader broderi nederst, med samme motiv som på skjorta. Det andre er et håndvevd svart ullforkle med røde, grønne og hvite striper langs sidene og på tvers nede.

Hodeplagg

Lua til bunaden kalles kyse, og er lagd i et svart damasklignende stoff. Den har et tilnærmet kvadratisk bakstykke som rynkes sammen i nakken, og et rektangulært pannestykke med knyteband. Lua er av samme type som flere andre steder i Hordaland, og i landet for øvrig. Langs framkanten på lua løper en hvit blonde.

Trøye

Trøya lages i svart ullstoff, og har samme skjæring som livet, og med smale ermer.

Understakk og strømper

Det er ikke utarbeidet egen understakk til bunaden, men det anbefales å bruke en i et stødig materiale. Det brukes tette, svarte strømper.

Metall

Det er utarbeidet eget sølv til bunaden, og dette består av dobbel halsknapp, mansjettknapper og ei sølje. I tillegg kommer maljene og kjedet på livet, og beltespenne og eventuelle støler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg