Kviknebunaden fra 1928
Kviknebunaden fra 1928
Av /Norsk bunadleksikon.

Det er to bunader som kalles Kviknebunad. Den ene ble lansert første gang i 1928 og bygger delvis på gammelt draktmateriale. Den andre ble komponert av Aslaug Brattbost og ble lansert i 1948.

Faktaboks

Kviknebunaden fra 1928

Denne Kviknebunaden ble lansert første gang i 1928, og bygger delvis på gammelt draktmateriale. De gamle plaggene er fra første halvdel av 1800-tallet, men bunaden er ikke i alle deler nøyaktig kopiert etter gamle forbilder. Bunaden ble relansert på 1960-tallet, etter å ha vært ute av produksjon en periode.

Det var Margit Nymoen og Aslaug Brattbost som sto bak bunaden da den kom i 1928. De var trolig inspirert av deres felles tante, Kaspara Kyllingstad, som var med og skapte den såkalte Trønderbunaden noen år tidligere. Bunaden har utgangspunkt i et liv og ei skjorte som Aslaug Brattbost hadde etter sin farmor, Anne Halvorsdatter Grøtli (1823–1913). Livet er stilmessig påvirket av empiremote, med høy livlinje og rynking over bringa, men bunaden som helhet bærer mindre preg av empirestil enn livet skulle tilsi.

Sjøl om bunaden ble lansert på 1920-tallet, ble det ikke produsert mange bunader den første tida. I mange år var den helt ute av produksjon, før lokale ildsjeler tok opp igjen saken på 1960-tallet. Bunaden ble forelagt Landsnemnda for bunadsspørsmål i 1972, men de fant at det var for spinkelt bakgrunnsmateriale til å kunne vurdere hvordan bunaden sto i forhold til folkedraktskikken i området.

Liv

Anne Halvorsdatter Grøtli giftet seg i 1844, og det er sannsynlig at livet kan være fra den tida. Originallivet er i grønn glanset ulldamask. Det har djup, firkantet utringing med løpegang og rynkesnor både i utringinga og foran på livet. Dette er videreført i bunadlivet, men med mindre rynking. Livet har typisk empiresnitt: høy livlinje og smale seler. På bunadlivet er livlinja senket og selene laget breiere. Livet og stakken er sydd sammen.

Det fins også et gammelt liv i hjemmevevd sauesvart ullstoff med røde og grønne striper, og dette har enkelte kopiert til bunadbruk. Originallivet kommer fra garden Brannvoll i Kvikne, og har samme fasong som damasklivet. Selene er imidlertid breiere, og det har i tillegg en klaff over rynkepartiet nederst foran.

Stakk

Det er ikke bevart noen gammel stakk som er forbilde for bunadstakken. Den er derfor utformet slik en mente den passet stilmessig til resten av bunaden. Stakken lages i toskaftvevd, grønt ullstoff, med et grindvevd ullband litt opp fra nederkanten. Bandet er komponert av Margit Nymoen etter inspirasjon fra vevde band hun hadde etter sin mor. Stakken har et rynkeparti midt bak, og folder som er lagt framover mot et glatt midtparti foran.

Skjorte

Den gamle skjorta etter Anne Grøtli er bevart, og den er utgangspunkt for bunadskjorta. Den gamle er i tynn hvit bomull, mens bunadskjorta i dag lages i hvitt linlerret.

Broderiet på skulderstykkene er kopiert, men mens den gamle er brodert hvitt på hvitt, har bunadskjorta rødt, eller rødt og hvitt broderi. Det ensfargede røde broderiet på kragen og håndlinnningene er enklere enn det røde og hvite. Dette valget bygger på muntlig informasjon om at gamle skjorter ble brodert med rødt. En har også tilført bunadskjorta rødt broderi på kragen og håndlinningene, etter gamle håndlinninger fra andre skjorter. Snittet i den gamle skjorta er videreført, men foldene på skuldrene er færre, og ermene er ikke så vide på den nye skjorta.

Forkle

Forkleet er i toskaftvevd halvullstoff med smale striper i svart, grønt, rødt og hvitt. I livet har det samme foldelegging som stakken, og det festes med linning og knyteband. Noen av de første bunadene hadde stripet eller svart silkeforkle. Bakgrunnen for forkleet er muntlige opplysninger.

Lomme

Lomma lages av samme stoff som livet. Den er ikke direkte kopiert etter gamle lommer, men ligner på slike som er bevart fra området. Lomma kan også lages etter en gammel modell fra Innset i Kvikne, som fins på Norsk Folkemuseum. Framsida på den gamle lomma er i rød og hvit damask og har rød plysjkant. Etter råd fra Heimen Husflid i Oslo i 1993 lages nå de nye lommene i et brokadelignende stoff i viskose med rød fløyelskant rundt, og med bakside i skinn. Lommelåsen er i messing eller sølvplett.

Hodeplagg

Det brukes rynkelue til bunaden. Denne har glatt pannestykke og rund pull som er rynket til pannestykket, slik at den står opp fra hodebunnen. Pullen er også rynket i nakken. Fra gammelt heter det seg at gifte bar svarte luer og ugifte bar flerfargede. Bunadlua lages i dag i et svart og rødt silkestoff, mens den første lua, som ble laget i 1928, hadde små broderte blomster fordi flerfarget silkestoff var vanskelig å få tak i. På 1960-tallet ble lua lagd i et brokadelignende stoff i viskose. Bunadlua har fasong som minner mye om ei gammel rynkelue fra Kvikne, uten å være direkte kopiert.

Tørkle

Det brukes silketørkle til bunaden. Mange har gjennom tida brukt gamle tørklær – svarte silketørklær med lange frynser – mens det i dag er et rikt spekter av tørklær i handelen.

Understakk og strømper

Understakken syes av fire utskrådde stykker i bomullsstoff, med ei 25 centimeter brei rynkekappe nederst. Det brukes svarte strømper.

Metall

Det er ikke laget eget sølv til bunaden, men det er kopiert mange ulike varianter av søljer fra Østerdalen som kan brukes. Lommelåsen er i messing eller sølvplett.

Kviknebunaden fra 1948

Kviknebunaden fra 1948
Kviknebunaden fra 1948
Av /Norsk bunadleksikon.

Den andre kviknebunaden ble komponert av Aslaug Brattbost fra garden Svergja i Kvikne. Den var et av utkastene som deltok i konkurransen om ny festbunad fra Østerdalen i 1946-1948, men som ikke nådde helt opp. Derfor ble den lansert som en bunad fra Kvikne i stedet.

Aslaug Brattbost hadde tidligere utarbeidet en annen Kviknebunad, med utgangspunkt i eldre, bevarte draktplagg. Nå tok hun og broren imidlertid utgangspunkt i den dekorative malinga i Kvikne kirke. Sjølve kirkebygget er fra 1652, men malinga skal være fra omkring 1750.

Fasongen til bunaden er akkurat den samme som til den andre Kviknebunaden, men materialer og dekor er altså annerledes.

Livkjole

Stakk og liv er sydd sammen, og begge delene lages av blått eller grønt ullstoff. Livet har firskåren halsringing med løpegang og rynkesnor i nederkant av halsutringinga. Det lukkes med seks par synlige tinnhekter. Det er broderi på framstykkene og i ryggen. Stakken har et rynkeparti midt bak og folder lagt framover mot et glatt midtparti foran. Nederst har den en brodert bord.

Skjorte

Et skulderstykke av ei gammel skjorte fra Brannvoll i Kvikne skal være utgangspunkt for skjortebroderiet. Bunadskjorta er i hvitt lin, med broderi på halskrage, skulderstykker og håndlinninger. Skjorta har samme fasong som skjorta til den andre kvinnebunaden fra Kvikne.

Lomme

Det hører løslomme til bunaden, i samme materiale som livkjolen. Den har broderi på framsida, og henger i ei trådhempe i livet.

Hodeplagg

Lua har fasong som ei tradisjonell rynkelue fra Østerdalen, med glatt pannestykke og en rundet pull som er rynket og sydd til pannestykket, samt rynket i nakken. Den lages i samme materiale som livkjolen, og har broderi på pullen. Lua knytes under haka med svarte band i silke eller lignende materiale.

Understakk og strømper

Understakken syes av fire utskrådde stykker i bomullsstoff, med ei 25 centimeter brei rynkekappe nederst. Det brukes svarte strømper.

Metall

De som komponerte bunaden bestemte ikke noe særskilt om sølv og annet metall. Men ettersom det er flere som har kopiert gamle søljer fra Østerdalen, er det vanlig å bruke slike til bunaden. Hektene i livet er i tinn, og lommelåsen av ulike metaller – etter hva som fins i handelen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg