Kvinnebunad fra Hamarøy

Stakkekanten har broderi fra en bevart stakk fra Hamarøy.

Kvinnebunad fra Hamarøy
Av /Norsk bunadleksikon.

Livet er et skjøteliv, med broderi også på ryggen.Stakkekanten har broderi fra en bevart stakk fra Hamarøy.

Kvinnebunad fra Hamarøy
Av /Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Hamarøy
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Hamarøy ble utarbeidet av Bergljot Wicklund, og ble satt i produksjon i 1939. Den bygger på bevart draktmateriale fra Hamarøy, men de enkelte delene er ikke direkte kopiert etter de gamle plaggene. Bunaden har gjennomgått noen endringer gjennom tida den har vært i bruk, og utseendet på de enkelte bunadene fra ulike tidsperioder kan derfor variere noe.

Hovedkildene til bunaden er en stakk og ei trøye som Bergljot Wicklund fant ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim. Hun fikk hjelp av Heimen Husflid i Oslo til å omarbeide broderiene på stakken, slik at de passet til bunadbruk. Sjøl om bunaden altså har utgangspunkt i bevarte draktplagg, viser den mer av hvordan idealene for bunadarbeid var i mellomkrigstida enn hvordan kvinnene i Nordland faktisk gikk kledd rundt 1800.

I nyere tid er det også utarbeidet en hverdagsbunad i bomull, på bakgrunn av festbunaden.

Draktdeler

Liv

Det var ei rokokkopreget trøye i blå og grønn damask som dannet utgangspunkt for fasongen på livet til bunaden. Den gamle trøya er datert til slutten av 1700-tallet og skal være fra Bodø. Trøya ble omarbeidet til et liv, og i stedet for det opprinnelige damaskstoffet ble livet lagd i ensfarget ullstoff. Broderiet ble hentet fra stakkeborden.

Bunaden har liv i rødt ullstoff. Livet har oppsplittede skjøter foran og isydde kiler bak. Foran lukkes det med skjulte hekter. Det er flerfarget ullgarnsbroderi både foran og bak på livet.

Stakk

Den gamle stakken som kommer fra Ulvsvåg i Hamarøy, er en såkalt stukken stakk, det vil si vattert. Den er i brunt stoff, kantet med et rødt kanteband nederst, og har lette, hvite blomsterranker brodert nederst. En antar at mange slike vatterte stakker, som var moderne på 1700-tallet, var understakker.

Til bunaden ble broderiet omformet til et flerfarget ullgarnsbroderi, og vatteringene på stakken ble utelatt. Den ble imidlertid lagd i brunt, slik som den bevarte, gamle stakken. Bunadstakken er foldelagt til ei linning i livet, med brei midtfold samt folder lagt bakover over hoftene. Midt bak er stakken rynket.

Skjorte

Fasongen på skjorta har ikke utgangspunkt i særskilte lokale forbilder. Skjorta er i hvitt lin, sydd i primærsnitt, har et legg på skuldrene og er rynket i halsen. På kragen og håndlinningene og i bringa er det brodert med hvitsøm. Mønsteret er utarbeidet av Ingeborg Hjemseth, med utgangspunkt i et vevd teppe fra Hattfjelldal.

Forkle

Det kan brukes forkle til bunaden, og et brokadelignende stoff med blågrått mønster har vært brukt til bunaden. Forkleet skal være femten centimeter kortere enn stakken.

Lomme

Det er komponert ei lomme til bunaden, med samme stoff som stakken. Foran er den dekorert med et brodert motiv fra stakkeborden. Når det gjelder lommelås, brukes det som fins i handelen til enhver tid, eller en spesialdesignet lås.

Hodeplagg

Det er utarbeidet ei lue til bunaden. Den lages i enten rødt eller brunt ullstoff, og har et broderimotiv hentet fra stakken. Lua har rundet pull, som er rynket til framstykket. Det er broderi på både pull og framstykke. Framstykket går ned i to flipper ved ørene, og er kantet med en smal, hvit blonde. Lua kan ha knyteband av flerfarget silke.

Ytterplagg

Det ble utarbeidet ei trøye med utgangspunkt i den bevarte trøya fra Bodø, men den kom ikke i produksjon. Slike gamle damasktrøyer regnes gjerne for å være erstatninger for liv, og ikke ytterplagg, men ofte hadde en trøyer utenpå disse igjen – med samme fasong, men i tjukkere materialer.

Til bunaden brukes derimot en kep i samme ullstoff som stakken, med rustrødt fôr.

Strømper

Det brukes enten potteblå, svarte eller røde strømper.

Metall

Lommelåsen kan være i ulike materialer, etter hva som fins i handelen.

Fra begynnelsen av var det ikke utarbeidet eget sølv til bunaden, men det har vært vanlig å bruke ei til to søljer i skjorta, samt mansjettknapper. Seinere har Asbjørn Mathiassen designet eget sølv som består av halsnål, sølje med kjede samt mansjettknapper til skjorta, hekter til vesten, kephekte, ørepynt og veskelås.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg