Artikkelstart
Kvinnebunaden fra Hønefoss er en fri komposisjon, uten rot i lokal draktskikk. Den ble utarbeidet i 1954 av arkitekten Eindride Slåtto og videreført av Borgny Busterud.
Bunaden lages i blått og svart. H-figurene i ryggen står for Hønefoss, kragen symboliserer Norefjell.
Kvinnebunaden fra Hønefoss er en fri komposisjon, uten rot i lokal draktskikk. Den ble utarbeidet i 1954 av arkitekten Eindride Slåtto og videreført av Borgny Busterud.
Fra begynnelsen av ble bunaden lagd i mellomblått klede, men fordi en ikke klarte å skaffe riktig stoff, ble den etter hvert også lagd i svart toskaft ullstoff. Stakk og liv henger sammen. Livet har ståkrage bak, og utbrettede slag med broderi foran, og stakken er foldelagt og har en brodert bord med samme mønster nederst. Broderiet er i ulltråd og metalltråd i ulike teknikker, og formasjonen skal symbolisere Hønefossens brus. Stakken rekker til tolv centimeter over golvet.
Broderiet på ryggen er satt sammen av ti H-er som symboliserer Hønefoss, mens ståkragen skal symbolisere at Ringerike har Norefjell i ryggen.
Til bunaden hører et tre centimeter bredt belte i samme stoff som livkjolen.
Bunadskjorta lages i lin eller bomull. Den har nuperellekanter på halskrage og ermelinninger.
Det er løslomme i samme stoff som livkjolen, og med H-formasjonene brodert på.
Det er utarbeidet lue til bunaden, i samme stoff som livkjolen og med broderi fra stakken. Fasongen er inspirert av rynkeluene med rundet pull som er rynket til et glatt framstykke slik at den står opp fra hodebunnen.
Det brukes svarte strømper til bunaden.
Det er ikke utarbeidet eget sølv, men en anbefaler å bruke ei eller to søljer i skjorta, samt mansjettknapper. Det er kopiert ulike typer sølv med lokal tilknytning til Ringerike. Lommelåsen er i sølv.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.