Kvinnebunad fra Fusa

Kvinnebunad fra Fusa
/Norsk folkemuseum.

Bunad for gift kvinne. Til litt mindre høgtid brukte en tradisjonelt trykte forklær og lue i stedet for skaut. Lua for gift kvinne har svart kant framme.

Kvinnebunad fra Fusa
Av /Norsk bunadleksikon.

Britta fra Hålandsdalen, malt av Adolph Tidemand i 1849

Britta fra Hålandsdalen
Av .

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Fusa framstår som en av de mest fargerike i hele landet. Den bygger på draktmateriale fra 1820–1850 og er en rekonstruksjon der alle plagg er nøyaktig kopiert etter tilsvarende gamle plagg som har tilhørt samme draktskikk både geografisk og tidsmessig.

En regner ofte Fusa, Os og Samnanger som ett draktområde, og i tillegg kan en se likhetstrekk mot naboområdene. Fusa, Os og Samnanger var ett prestegjeld tidlig på 1800-tallet, og sjøl om området har vært delt opp med ulike kommunegrenser og i ulike prestegjeld gjennom tida, har draktskikken hatt mange fellestrekk.

Bunaden ble rekonstruert over et langt tidsrom fra slutten av 1970-tallet. Den ble presentert og satt i produksjon i 1998, men som med de fleste bunader av denne typen regner en aldri arbeidet for avsluttet. Bunaden vil bli supplert med flere deler om en kommer over nytt kildemateriale.

Bunaden er utarbeidet av lokale krefter i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet, og i uttalelsen derfra står det: «Kvinnebunaden med alle sine ulike plaggvariantar og variasjonar er i alle delar framifrå gode modellar og gjev eit godt inntrykk av høgtidskleda for gift og ugift slik desse ser ut til å ha vore frå omlag 1820-åra til 1850-åra.» Rådet roser videre arbeidet som er lagt ned, og skriver at både materialer, søm, brodering, maljer, perletræing, strikking og kniplearbeid er av uvanlig høy kvalitet og ligger nær opp til originalplaggene både hva gjelder materialer og utførelse. Rådet konkluderer slik: «Else Bodil Gjøn og hennar medhjelparar har utført eit særs godt arbeid med å ta fram att ein gamal draktskikk.»

Før denne bunaden kom i produksjon, var det mange i området som brukte bunad med påvirkning fra draktskikken i Hardanger. En slik bunad er fortsatt i bruk, parallelt med denne rekonstruksjonen.

Ettersom bunaden bygger på et rikt kildemateriale, er det også mulig å vise nyanser fra fineste høytidsdrakt til helgeklær i bunaden.

Bunaden kan varieres etter grad av høytid. Hvite forklær brukes til beste stas, de røde trykte til litt mindre fint. Begge kan brukes med belte, men til trykt forkle kan en også gå uten belte, og da er en enda litt mindre pyntet.

Bunad fra Fusa
Av /Norsk bunadleksikon.

Draktdeler

Bunad for gift kvinne. Høytidskledd med belte og fangband og svært brei mønsterbord på forkleet. Livet er i silkedamask, kantet med silkeband og metallknipling. Skautet er knyttet rundt en valk.

Kvinnebunad fra Fusa
Av /Norsk bunadleksikon.

Liv

Bunad for gift kvinne. Høytidskledd med belte og fangband og svært brei mønsterbord på forkleet. Livet er i silkedamask, kantet med silkeband og metallknipling. Skautet er knyttet rundt en valk.

Kvinnebunad fra Fusa
Av /Norsk bunadleksikon.

Det er to typer liv i dette draktområdet fra den aktuelle tidsperioden. De er like i snittet, men skiller seg fra hverandre i dekoren. Den ene typen kalles kruneliv etter dekoren med metallkniplinger. Den andre kalles staveliv etter dekoren med metallband i ryggen. Videre regner en med at det har vært et skille mellom fargene for ugifte og gifte kvinner, der de grønne livene har vært reservert gifte kvinner. Ellers er det et rikt utvalg farger å velge mellom.

Nærbilde av beltet og livet. Bunaden kjennetegnes av de sterke kontrastene i farge- og materialbruk.
/Norsk bunadleksikon.

Trøye

Til bunaden hører ei trøye i klede, kantet med rosemønstrete band. Trøya er ei såkalt trelaskatrøye, med tre kiler som gir vidde i ryggen.

Kvinnebunad fra Fusa
Av /Norsk bunadleksikon.

Til bunaden hører ei trøye i klede, kantet med rosemønstrete band.

Kvinnebunad fra Fusa
Av /Norsk bunadleksikon.

Bunad for ugift kvinne, med grønn trøye under livet. Ugifte bruker også belte, men ikke tampen som henger ned foran.

Kvinnebunad fra Fusa
Av /Norsk bunadleksikon.

Det hører ei undertrøye til bunaden, lagd i rødt eller grønt ullstoff, med trange ermer. Trøya er kantet med dekorband.

Stakk

Bunaden har stakk i tjukt blått klede. Den har silkeband og roseband som dekor nederst. Originalen til stakken er fra Os og er i privat eie.

Belte, fangband og bringeduk

Nærbilde av beltet og livet. Bunaden kjennetegnes av de sterke kontrastene i farge- og materialbruk.
/Norsk bunadleksikon.

Bringedukene bygger på et rikt utvalg av bevarte bringeduker, utført i ulike teknikker. De varierer mellom perlenett, kombinasjon av perlenett og nedsydde perler, og bringeduker lagd av innførte stoffer som silkedamask.

Beltet er et perletrædd belte med eller uten metallkniplinger langs kantene. Det er 10–15 centimeter bredt og lukkes foran med hekter eller metallspenner. Det er funnet et rikt utvalg gamle belter i Fusa.

Fangbandet er like bredt som beltet og dekorert på samme måte. På folkemunne ble det kalt konetamp. Det ble trulig bare brukt til fineste stas.

Skjorte

Det brukes både skjorte og halvskjorte, såkalt buling, til bunaden. Begge deler er kopiert etter gamle plagg i privat eie og lages i lin og bomull. Både skjorte og halvskjorte er dekorert med hvitsøm på halskragen, og de fleste også på framstykket. Skjorta har i tillegg broderihåndlinningene. Dekorteknikkene varierer.

Forkle

Det brukes både forklær i bomull med trykt dekor og hvite forklær i bomullslerret med filert bord, dobbelt uttrekkssøm eller gammeldags hardangersøm nederst. Det er flere mønstre å velge mellom innenfor hver type.

Hodeplagg

Både ugifte og gifte har brukt lue. Underst er et underskaut, så en valk. Lua settes utenpå valken og festes med mønstret silkeband som knytes i nakken.

Kvinnebunad fra Fusa
Av /Norsk bunadleksikon.

Tradisjonen med hodeplagg holdt seg i dette området langt opp mot vår tid, og det var bare mindre endringer i hodeplaggene fra 1800-tallet og framover. Til bunaden er det tatt opp igjen ulike typer hodeplagg, slik at sivil status og alder kan vises i bunadbruken.

Det er ulike hodeplagg for ugifte og gifte, og i tillegg er det et eget hodeplagg for små barn, og dåpsluer. Småjentene kan ha ei trestykkslue i silke, ull eller bomull, pyntet med metallkniplinger og silkekanter. Under lua har de en såkalt høllik av hvitt lerret med dekor foran.

Både gifte og ugifte kvinner har tradisjonelt brukt lue. Dekor og til dels materiale har variert etter sivilstand. I tillegg bar gifte kvinner skaut til fineste stas. Skautet består av valk, underskaut og skaut. Skautet i Fusa og Os har mye til felles med skautet i Fana.

Valken er sigdformet. Den er lagd av halm og stry og er trukket med linlerret. Skautet er i tynt lin, kopiert etter et bomullsskaut i privat eie.

Ytterplagg

Laskatrøya har vært i bruk i området, og også den er rekonstruert. Den lages i svart, blått eller rødt ullstoff og er kantet med ulike typer band.

Strømper

Til en rekonstruert bunad som denne hører også strikkede strømper i ullgarn med. De holdes oppe av flettede strømpeband.
/Norsk bunadleksikon.

Det brukes strikkede, røde ullstrømper og brigda strømpeband til bunaden. Både strømper og band er kopiert etter gamle plagg i privat eie.

Tilbehør

En kan bruke silketørkle i halsen til bunaden.

Metall

Det er kopiert tre typer sølvmaljer til livet: med ansiktsmotiv, Maria-monogram og løv. Som alternativ brukes enkle sølvringer. Snørekjedet er også i sølv. Det er kopiert to søljer til bunaden. Den største er 12,5 centimeter i diameter. Mange bruker bevart gammelt draktsølv eller nylagd sølv med utgangspunkt i sølv fra Hordaland. Det brukes gjerne halsknapp, mansjettknapper og ei til to søljer i skjorta.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg