Follobunad (kvinne)

Det er tre ulike farger å velge mellom til livet: rødt, gyllent eller grønt. Alle tre er i silkedamask eller damasklignende blandingsstoff og har tittekanter av stakkestoffet rundt hals og ermeringinger. Ryggen har midtsøm og to buede sidesømmer som syes for hånd med spilesøm. Det brukes grønt eller gyllent liv til rød stakk, og rødt eller gyllent til den blågrønne. Livet lukkes med skjulte hekter foran.

Den blågrønne stakken er i et toskaftvevd ullstoff, mens den røde er i ulldamask. Begge er foldelagt, og stakk og liv er sydd sammen. Nederst har stakken en sammenhengende bord, og over denne er det brodert et rokokkopreget blomstermotiv med beinhvitt ull- og moulinégarn. Stakken skal stoppe 16–20 centimeter fra gulvet, og den har ei fingerheklet slitesnor i nederkanten.

Det kan brukes stølebelte til bunaden. Det har spenne og firkantete støler av forgylt sølv. Under stølene er det heng formet som åpne ringer. Alle sølvdelene er forgylt og er festet til et belte av stakkestoffet. Bunadnemnda har bestemt at stølebeltet skal bæres av voksne kvinner, men også her ser man at ungjenter tidvis bruker stølebelte.

Bunaden har skjorte i hvitt lin. På halskragen og håndlinningene er det broderi i dobbelt uttrekkssøm. Forbildet for broderiet er en navneduk i lin fra Søndre Gjølstad i Såner. Skjorta lukkes med sølje i halsen og knapp og hempe på håndlinningene.

Forkleet er et hvitt linforkle med samme broderi som på skjorta. Broderiet er et bredt felt nesten nederst, dobbelt så bredt som broderiet på skjorta. Forkleet skal være fem til sju centimeter kortere enn stakken. Øverst er det foldelagt til ei linning, og om en ikke bruker belte, knytes forkleet midt bak. Bruker en belte, festes forkleet under dette med små hekter.

Løslomma lages av stakkestoffet og har et utvalgt broderielement foran. Den er kantet med livstoffet. Utgangspunktet for fasongen på lomma og låsen er ei løslomme som skal ha tilhørt Amalie Gaavim fra Kroer (1851–1942). Den originale lomma er i brun fløyel med applikerte silkeblomster på framsida og har bakside av skinn. Lommelåsen er i messing, og den er kopiert til bunaden. Lomma festes i ei trådhempe ved forklelinninga eller beltet, på venstre side.

Til barnebunaden lages ei enklere lomme, og den henger i en krok, utformet med forbilde i ei hekte fra samme sted som løslomma, eller i en lommelås maken til kvinnebunadens, bare mindre.

Fasongen på lua er inspirert av bevarte dåpsluer fra Akershus. Kvinnebunaden fra Asker har samme fasong, og det samme gjelder en variant av lue til Romeriksbunaden. Felles for disse dåpsluene er at de antagelig har vært gutteluer. De er sydd sammen av sektorformede tøystykker som møtes midt bak.

Til bunaden lages lua i stakkestoffet, med tittekant av livstoffet. Den samme borden som er nederst på stakken, er brodert langs framkanten på lua, og under framkanten har den en håndkniplet blonde.

En halvlang kep av svart ulldamask med rødt ullfôr brukes som ytterplagg. Den har nedbrettet krage og lukkes med to messinghekter foran. Hektene er kopiert etter gamle hekter fra Gåvim i Kroer.

Det lages understakk av kraftig bomullsstoff, og den har kappe nederst og ei lomme foran. Strømpene er svarte til blågrønn stakk, og enten svarte eller hvite til rød stakk.

Det er ikke utarbeidet eget sølv til bunaden. Det anbefales å bruke arvesølv om en har det, og ellers er det mange som forhandler sølv med utgangspunkt i bevarte smykker fra Akershus. Ut fra de søljene som er registrert, ser det ut til at sølvet i Follo og på Romerike er av samme type. Det er støpte hjertesøljer med heng.