Follo damebunad. Av . Begrenset gjenbruk

Kvinnebunad fra Follo

Kvinnebunad fra Follo
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunad fra Follo er en bunad fra Follo i Akershus. Bunaden ble lansert i 1963 etter at bunadnemnda i Follo Bondekvinnelag hadde arbeidet med den en tiårs periode. Den har utgangspunkt i bevarte tekstiler, men er ikke kopiert nøyaktig fra klesplagg som hører til samme tidsperiode og draktskikk.

I 1953 hadde Akershus Bondekvinnelag ei omfattende tekstilutstilling ved Norsk Folkemuseum. Den var ledd i ei landsomfattende registrering utført av bondekvinnelaga. Ei utstilling med utvalgte gjenstander fra hele landet var også i Oslo i 1953, i Kunstnernes hus. Bondekvinnene i Follo deltok på disse utstillingene, og ble inspirert til å starte arbeidet med å skape en egen Follo-bunad. I 1954 ble det oppnevnt en bunadkomité med Fanny Aschim som leder. Borghild Tranum Røer, som hadde arbeidet fram bunader både på Romerike og i Vestfold, deltok også i arbeidet.

Komiteen la fram et utkast i 1957, med liv i dyprød silkedamask og en rutet stakk i turkis og brunt. Stakkestoffet hadde opprinnelse i et lokalt verkensstoff funnet på Gåvim i Kroer. Denne måten å lage bunad på var vanlig i mange områder av landet etter andre verdenskrig. Landsnemnda for bunadsspørsmål var opprettet, og de tok til orde for at stakk og liv skulle ha forskjellig farge og materiale, og at de mange broderte bunadene fra før krigen ikke hadde noe med lokal draktskikk å gjøre. Problemet var at det var brodert bunad de fleste ville ha. I Akershus var en jo godt kjent med romeriksbunadene, der broderiene var framtredende. Bondekvinnene i Follo ville ha en brodert bunad, og forkastet den første bunaden.

Nemnda arbeidet videre, og i 1963 la de fram et nytt utkast. De hadde beholdt fasongen på livet, men hadde byttet ut stakken. Nå hadde de tatt utgangspunkt i en kep – ei såkalt brudekåpe fra Herrefosser i Rakkestad. Den er i et rødt mønstervevd ullstoff, og langs nederkanten har den applikasjoner og broderi i beinhvit silke. Kepen var også på utstillinga på Norsk Folkemuseum i 1953. Dette utkastet ble bifalt, og med hjelp fra Husfliden i Oslo fikk bunaden i 1970 den utforminga den fortsatt har.

Bunaden lages også i barnestørrelser, med enklere broderi, skjorte og løslomme.

Draktdeler

Liv

Det er tre ulike farger å velge mellom til livet: rødt, gyllent eller grønt. Alle tre er i silkedamask eller damasklignende blandingsstoff, og har tittekanter av stakkestoffet rundt hals og ermeringinger. Ryggen har midtsøm og to buede sidesømmer som syes for hånd med spilesøm. Det brukes grønt eller gyllent liv til rød stakk, og rødt eller gyllent til den blågrønne. Livet lukkes med skjulte hekter foran.

Stakk

Stakken har et rokokkopreget broderi, mens forkleet har mønster utført i uttrekkssøm
Av /Norsk bunadleksikon.

Den blågrønne stakken er i et toskaftvevd ullstoff, mens den røde er i ulldamask. Begge er foldelagt, og stakk og liv er sydd sammen. Nederst har stakken en sammenhengende bord, og over denne er det brodert et rokokkopreget blomstermotiv med beinhvitt ull- og moulinégarn. Stakken skal stoppe 16–20 centimeter fra gulvet, og den har ei fingerheklet slitesnor i nederkanten.

Belte

Det kan brukes stølebelte til bunaden. Det har spenne og firkantete støler av forgylt sølv. Under stølene er det heng formet som åpne ringer. Alle sølvdelene er forgylt, og er festet til et belte av stakkestoffet. Bunadnemnda har bestemt at stølebeltet skal bæres av voksne kvinner, men også her ser man at ungjenter tidvis bruker stølebelte.

Skjorte

Bunaden har skjorte i hvitt lin. På halskragen og håndlinningene er det broderi i dobbelt uttrekkssøm. Forbildet for broderiet er en navneduk i lin fra Søndre Gjølstad i Såner. Skjorta lukkes med sølje i halsen og knapp og hempe på håndlinningene.

Forkle

Forkleet er et hvitt linforkle med samme broderi som på skjorta. Broderiet er et bredt felt nesten nederst, dobbelt så bredt som broderiet på skjorta. Forkleet skal være fem til sju centimeter kortere enn stakken. Øverst er det foldelagt til ei linning, og om en ikke bruker belte, knytes forkleet midt bak. Bruker en belte, festes forkleet under dette med små hekter.

Lomme

Bunaden har stølebelte med messingstøler. Lomma har messinglås og samme type broderi som stakken.
Av /Norsk bunadleksikon.

Løslomma lages av stakkestoffet, og har et utvalgt broderielement foran. Den er kantet med livstoffet. Utgangspunktet for fasongen på lomma og låsen er ei løslomme som skal ha tilhørt Amalie Gaavim fra Kroer (1851–1942). Den originale lomma er i brun fløyel med applikerte silkeblomster på framsida, og har bakside av skinn. Lommelåsen er i messing, og den er kopiert til bunaden. Lomma festes i ei trådhempe ved forklelinninga eller beltet, på venstre side.

Til barnebunaden lages ei enklere lomme, og den henger i en krok, utformet med forbilde i ei hekte fra samme sted som løslomma, eller i en lommelås maken til kvinnebunadens, bare mindre.

Hodeplagg

Fasongen på lua er inspirert av bevarte dåpsluer fra Akershus. Kvinnebunaden fra Asker har samme fasong, og det samme gjelder en variant av lue til Romeriksbunaden. Felles for disse dåpsluene er at de antagelig har vært gutteluer. De er sydd sammen av sektorformede tøystykker som møtes midt bak.

Til bunaden lages lua i stakkestoffet, med tittekant av livstoffet. Den samme borden som er nederst på stakken, er brodert langs framkanten på lua, og under framkanten har den en håndkniplet blonde.

Ytterplagg

En halvlang kep av svart ulldamask med rødt ullfôr brukes som ytterplagg. Den har nedbrettet krage, og lukkes med to messinghekter foran. Hektene er kopiert etter gamle hekter fra Gåvim i Kroer.

Understakk og strømper

Det lages understakk av kraftig bomullsstoff; den har kappe nederst og ei lomme foran. Strømpene er svarte til blågrønn stakk, og enten svarte eller hvite til rød stakk.

Metall

Det er ikke utarbeidet eget sølv til bunaden. Det anbefales å bruke arvesølv om en har det, og ellers er det mange som forhandler sølv med utgangspunkt i bevarte smykker fra Akershus. Ut fra de søljene som er registrert, ser det ut til at sølvet i Follo og på Romerike er av samme type. Det er støpte hjertesøljer med heng.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg