Kvinne- og mannsbunad fra Finnskogen er bunader som er utarbeidet av forfatteren Åsta Holth. Hun startet arbeidet med bunadene allerede før andre verdenskrig, og de ble satt i produksjon omkring 1970 – kvinnebunaden først. I dag er det Grue Finnskog husflidslag som fører arbeidet med bunadene videre.
Faktaboks
Åsta Holth arbeidet aktivt for skogfinsk kulturvern og formidling, og husflid og bunader var et av feltene hun engasjerte seg i. I tillegg til disse bunadene deltok hun også i arbeidet med utarbeidelsen av kvinnebunaden fra Solør og Odal, med brokadeliv. Hun var dermed godt orientert om hvordan bunadarbeidet i åra etter andre verdenskrig foregikk i regi av Landsnemnda for bunadsspørsmål, og bunadene fra Finnskogen er lagd i tråd med de retningslinjene landsnemnda arbeidet etter, uten at det var noe nærmere samarbeid.
Det var imidlertid ikke enkelt å skaffe kildemateriale å bygge bunadene på. Av gamle plagg var det lite å finne, og Åsta Holth lagde bunaden med utgangspunkt i skriftlige og muntlige kilder samt bildemateriale. Ettersom Finnskogen er et område som strekker seg over begge sider av grensa mellom Norge og Sverige, var det naturlig for Åsta Holth å lete etter mer kildemateriale på svensk side. Det var der hun fant det viktigste bakgrunnsmaterialet, gjennom tekst og bilder av Nils Keyland og beskrivelser av Linus Brodin. Bunadene er i all hovedsak i bruk på norsk side av grensa, og det fins egne bunader av ulike slag fra de svenske Finnskogene.
Ettersom Finnskogen er etablert av innvandrere fra Finland, var det også naturlig for Åsta Holth å se hvordan drakttradisjonene der hadde artet seg. Sjøl om det var flere hundre år siden innvandringa skjedde, har det vært vanlig å tenke seg at mye av folkekulturen har overlevd med finsk påvirkning. For en del folkelige kulturuttrykk er dette også tilfellet, men det kildematerialet som gjelder klesskikk som vi kjenner fra området i dag, viser at finnskogingene ble like mye påvirket av europeiske moter som andre nordmenn og svensker. Carl Axel Gottlunds dagbøker fra 1820-tallet beskriver hvordan folk gikk kledd, og han hadde dessuten tegnet en finnskoging fra norsk side av grensa som er tydelig påvirket av samtidas mote. Amund B. Larsen d.y. intervjuet på 1920-tallet eldre folk i Solør om klesskikken, og der kommer det fram at klestradisjonene til dels holdt seg lenger på Finnskogen enn i resten av Solør.
Dette stemmer med det Åsta Holth sjøl husker fra barndommen sin, noe hun beskriver i en artikkel i medlemsbladet til Noregs Ungdomslag, Norsk Ungdom: «Eg har eit avbleika barneminne for meg: Ei kjerring på vitjing hos oss i Sør-Revholt. Ho hadde lang, svart kufte, stripet stakk og raudt-kvitt rutet tørkle. Eg hugser at ho skulle ha tak i pengepungen sin, for å få tak i den veiva ho opp stakken og synte ein høgraud unnstakk, og i midja utenpå unnstakken bar ho ei tøyveske.»
Det er ikke lett å si akkurat hvilken tidsperiode bunadene er representative for – til det er de satt sammen av for mange usikre elementer. Men som helhet gir de likevel et nokså troverdig bilde av eldre draktskikk i området. Særlig er Keylands bilde av paret som sitter og spiser et tydelig forbilde for kvinnebunaden. Keyland var på feltarbeid på Finnskogen, på oppdrag fra Nordiska Museet i Stockholm, og han fotograferte mye. Det har vist seg at en del av bildene er arrangert for anledningen, og de er derfor usikre som kilde. Men med mindre han fikk lagd klær til fotoseansene, må vi regne med at modellene enten er kledd i egne klær eller i eldre, bevarte klær.
I 1989 overtok Grue Finnskog husflidslag ansvaret for Finnskogbunadene. I dag tilvirkes både manns- og kvinnebunaden hos Fjellrypa Systue på Skarnes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.