Kvinnebunad fra Finnmark
/Norsk bunadleksikon.

Kvinnebunaden fra Finnmark er laget av Finnmark Husflidslag. I Finnmark er det mange som har samisk tilknytning, og de kler seg derfor i samenes folkedrakter til fest. Men en del føler seg ikke tilknyttet denne delen av befolkningen, og Finnmark Husflidslag bestemte seg derfor i 1950 for å lage en egen kvinnebunad fra Finnmark. De avsluttet arbeidet i 1967.

Faktaboks

Siden en ikke kjente til bevart draktmateriale etter brenningen av Finnmark under andre verdenskrig, måtte bunaden bygge på skriftlig materiale. Derfor er ikke bunaden en nøyaktig kopi av gamle plagg. Fargebruk og plaggtyper er hentet fra skiftemateriale fra 1700-tallet i området Loppa-Vadsø.

Draktdeler

Liv

Bunadlivet har utgangspunkt i rokokkolivenes fasong, med skjøter som henger fra livlinja og ned. Bak har den foldelegging som gir en klokkefasong. Livet har vid halsutringing, som skrår inn og danner ei djup, men smalere ringing foran, Det lukkes med utenpåliggende sølvhekter foran. Livet er inspirert av ei verkenstrøye ved Tromsø Museum. Det lages i rødt ullstoff.

Stakk

Stakken er i svart eller blått ullstoff. Den har en brei midtfold foran og er foldelagt bakover. Nederst har den en rød og en grønn kant av ullstoff påsydd, og langs nederkanten på stakken er det en rød tittekant.

Skjorte

Skjorta lages i hvitt lin, med tellesømsbroderier i hvitt på halskrage og håndlinninger, og dessuten langs splitten foran. En tok utgangspunkt i mønsteret på et vevd skalleband da en utformet skjortebroderiet.

Hodeplagg

Det hører lue til bunaden. Lua er ei såkalt rynkelue som lages i samme stoff som stakken. Den har røde tittekanter foran. Rynkeluer med ulike variasjoner har vært i bruk mange plasser i landet, og sikkert også i Finnmark. Luene ble gjerne lagd i andre stoff enn klærne ellers. Utgangspunktet for lua til denne bunaden er fra Porsanger.

Ytterplagg

Det er lagd en kep til bunaden, i samme farge som stakken. Den er halvlang.

Strømper

Det brukes svarte strømper til bunaden.

Metall

Det er utarbeidet eget sølv til bunaden, av Iver Jåks fra Karasjok. Han tok utgangspunkt i et smykke og et belte i bronse som er funnet på Årøy i Altafjord. Smykket var lenkeformet og hadde flate og klokkeformede heng. Derfor skapte Iver Jåks bunadsmykket som feste på hver side av livet foran, med lenke imellom. Videre utformet han hektene i livet, skjorteknapper og ei lita nål med heng til å ha i skjorta øverst i halsen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg