Etnebunad (kvinne)

Bunaden har liv i svart eller grønt klede. Det har vid halsringing og snøres med maljer og kjede foran. Livet blir kantet med håndvevde band med rosemønster. Disse kunne være i lin, ull eller silke, men blir nå for det meste lagd i bomull. Bunnfargen er svart og rosemønsteret er i grønt, og mørk rosa eller rødt. Tidligere ble også lilla brukt. Innenfor bandet er det sølvfargede kroklisser.

Stakken lages i svart klede. Den er foldet øverst, men foldene er ikke presset ned og rekker dermed 20 centimeter nedover. De blir holdt på plass over hoftene med et løst band som er festet på vranga i hver fold. Nederst er stakken dekorert med tre svarte fløyelsband, med én centimeters mellomrom mellom hvert. Det midterste bandet er breiere enn de to andre. Det nederste er fem centimeter fra stakkekanten. Stakken er sydd fast til livet og rekker ned til anklene.

Selene er brodert i korssting på lin, aidastoff eller stramei og er kantet med fløyel. De fins i et utall mønstre og fargesammensetninger, men åttebladsroser og valkross går igjen på de aller fleste. Tidligere ble selene også brodert i plattsøm. De krysses bak på ryggen og er festet til livet under stakken og oppå skuldrene.

Beltet er et svart fløyelsband med metallspenne formet som to blad. De første bunadene som ble lagd, var uten belte, så kom fløyelsbeltet til etter hvert. I nyere tid er også et stølebelte tatt i bruk av gifte kvinner.

Bunadskjorta lages i hvitt lin, med tett rynking til halskragen og håndlinningene. Den er brodert med tettsøm på halskrage, håndlinninger og løs bringelist. Tidligere var bryststykket dekorert med enkel uttrekkssøm.

Det er lagd et mørkt forkle til bunaden, i håndvevd svart ullstoff med grønne samt rosa eller røde striper som danner rutemønster nederst. Tidligere ble det også brukt lilla farge i stripene.

Det er lagd ei løslomme til bunaden, i samme stoff som livet, med broderielement fra selene. Den er kantet som livet og festes i beltet.

Til bunaden brukes ei kyse i svart ullstoff, dekorert med rosemønstrete band og en sølvfarget knipling innenfor. Luetypen er kjent fra bevart drakt- og fotomateriale i området. Den ble brukt alene eller med et tørkle av tynt tyll, såkalt tyllaplagg knyttet utenpå. Det skal også ha vært tradisjon for en annen luetype samt skautebruk i Etne, men dette er ikke tatt opp igjen til bunaden.

Til dagens bunad blir det for det meste brukt en kep. Den er halvlang og lagd i samme svarte ullstoff som i livet og stakken. Den er fôret med grønn ullflanell. Det grønne rundt hele kepen er synlig som en tittekant. Kepen er glatt i halsen og halslinninga. Den lukkes med ei sølvspenne som er litt mindre enn beltespenna. Som alternativ brukes ei tinnspenne.

Understakken blir lagd av rødt eller rosa bomullsstoff, avhengig av farge på roseband og forkle. Den er glatt øverst og har brei rynkekappe nede. Den er kantet med en smal, svart bomullsblonde. Det brukes svarte strømper til bunaden.

Det brukes halsknapp og mansjettknapper av sølv i skjorta, og i tillegg ei sølje i bringa. Livet snøres med sølvkjede trædd i fire par sølvmaljer. Lomma lukkes med en sølvknapp og beltet med ei sølvspenne. Oksidert sølv er mest brukt. Alt sølvet har utgangspunkt i bevart sølv fra Etne. Gifte kvinner kan også bruke stølebelte med sølvstøler til bunaden.