Kvinnebunad fra Drangedal

Stoffene som er brukt, er kostbart «kjøpetøy» i ull og silke. Stoffene er valgt ut og harmonerer etter dagens fargesyn, og det er valgt å bruke likt stoff i liv og lue. I draktskikken som er forbilde for bunaden, var ikke dette vanlig.

Kvinnebunad fra Drangedal
Av /Norsk bunadleksikon.

Ektepar fra Nedre Telemark, kledd i tradisjonelle klær fra området. Vi ser at moteperioden biedermeier har påvirket den lokale draktskikken for kvinner, med store puffermer og smal midje.

Ektepar fra Nedre Telemark, kledd i tradisjonelle klær fra området.
Av /Bunad- og folkedraktrådet.

Artikkelstart

Kvinnebunad fra Drangedal er en bunad fra Drangedal i Telemark.

Allerede på 1930-tallet ble det snakk om å lage en egen kvinnebunad fra Drangedal. Da sydde Inga Kåsa bunader til drangedalsjenter som var aktive i ungdomslagsrørsla. Hennes forbilder var egne minner fra barndommen samt bevarte draktplagg. Men denne bunaden ble aldri så fremtredende og mye brukt som de andre Telemarksbunadene. Derfor er det i senere tid gjort et nytt arbeid for å skape en kvinnebunad fra Drangedal.

I 1994 tok Åshild Vrålstad initiativet til å danne en arbeidsgruppe for å registrere gamle draktplagg i Drangedal. I samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet ble det gjennomført flere registreringer i 1994. Resultatet var et materiale som tydelig viste at det hadde vært en egen draktskikk i Drangedal, og arbeidet videre ble konsentrert om materialet fra 1830–1850. Draktskikken skiller seg fra de indre bygdene i Telemark ved å være langt mer påvirket av samtidens mote, biedermeier.

Høsten 1997 ble det satt i gang kurs i søm av drangedalsbunader, og allerede 17. mai året etter var de første ferdige. Det er stor valgfrihet i bruken av farger og stoffer.

Draktdeler

Liv

Livet er sydd i damask og er helfôret. Farge og mønster på livet kan variere. Det har to skråstilte sømmer bak og innsnitt foran. Åpningen midt foran lukkes med hekter eller er åpen og snøres med en sølvlenke.

Stakk

Stakken er i svart ullstoff, foldelagt til linningen. Nederst er det kantet med bånd i fløyel og silke, ensfarget eller mønstret. Bredde og utforming på båndene kan variere.

Skjorte

Skjorta er sydd i bomull eller lin. Den har en vid halsutringing med løpegang med snørebånd og påsydd blonde, som ligger som en krans over livet. Ermene er vide og rette, rynket til mansjetter ved håndleddene.

Forkle

Forkleet er relativt bredt og rekker til båndpynten nederst på stakken. Det er sydd i ulike stoffer – silke, ull eller bomull. Stoffet er mønstret, gjerne med ulike former for ruter. I livet er det foldelagt til linning med knytebånd.

Belte og lomme

Til bunaden brukes enkle belter i svart fløyel, men også stølebelter i sølv er brukt. Lommene er dekorert med ulike stoffbiter i silkedamask eller andre innførte stoffer. Vesken er sydd til en veskelås med hekte.

Hodeplagg

Som hodeplagg brukes lue og hylk. Hylken er et underplagg, et stykke i bomull påsydd blonder. Dette brukes under luen, slik at blonden er godt synlig og omkranser ansiktet.

Luen er sydd i stoffer av silke eller fløyel, dekorert med metallknipling eller annen båndpynt. Knytebånd som knytes under haken.

Metall

Det er ikke utarbeidet eget sølv til bunaden, men man bruker av den rike metalltradisjonen som finnes i Telemark. På skjorta brukes det en sølje i halsen samt mansjettknapper. Livet snøres sammen med en sølvlenke, og det brukes veskelås i sølv. I tillegg er det brukt stølebelte i sølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg