Faktaboks
Allerede på 1930-tallet ble det snakk om å lage en egen kvinnebunad fra Drangedal. Da sydde Inga Kåsa bunader til drangedalsjenter som var aktive i ungdomslagsrørsla. Hennes forbilder var egne minner fra barndommen samt bevarte draktplagg. Men denne bunaden ble aldri så fremtredende og mye brukt som de andre Telemarksbunadene. Derfor er det i senere tid gjort et nytt arbeid for å skape en kvinnebunad fra Drangedal.
I 1994 tok Åshild Vrålstad initiativet til å danne en arbeidsgruppe for å registrere gamle draktplagg i Drangedal. I samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet ble det gjennomført flere registreringer i 1994. Resultatet var et materiale som tydelig viste at det hadde vært en egen draktskikk i Drangedal, og arbeidet videre ble konsentrert om materialet fra 1830–1850. Draktskikken skiller seg fra de indre bygdene i Telemark ved å være langt mer påvirket av samtidens mote, biedermeier.
Høsten 1997 ble det satt i gang kurs i søm av drangedalsbunader, og allerede 17. mai året etter var de første ferdige. Det er stor valgfrihet i bruken av farger og stoffer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.