Bunad fra Bardu og Målselv (kvinne)

Livet syes i svart, mørkeblått, mellomblått eller grønt ullstoff med fôr. Det rekker litt nedenfor kroppens livlinje, og lukkes foran med skjulte hekter. Midt bak går livet ned over stakken i en spiss. Det er blomsterbroderier både på framstykkene og på ryggen.

Stakken er foldelagt, med en midtfold på 15 centimeter midt foran, og syes i de samme fargene og samme ullstoff som livet. Den skal nå ned til 15 centimeter over gulvet. Nederst på stakken er det en brei, brodert blomsterbord med samme type broderier som på livet.

Skjorta er i hvitt lin. Den er brodert med hvitsøm på den stående kragen, nedover langs halsåpningen og på håndlinningene. Broderiene er tegnet av Ivar Alapnes. Skjorta lukkes med ei knappesølje med løv i halslinninga. Håndlinningene lukkes med mansjettknapper i sølv.

Til bunaden hører også ei løslomme, sydd i samme stoff som livet og stakken. Broderiene er, i likhet med bunadens broderier for øvrig, inspirert av motivet på ei lue. Lommelåsen som brukes har – helt siden bunaden ble tatt i bruk i 1947 – blitt lagd av gullsmed Johs Kristiansen Eftf. i Larvik. Dette er samme type lås som brukes til bunader fra Gudbrandsdalen.

På hodet brukes ei lue med broderier på sidene og bak. Lua syes i samme stoff som resten av bunaden.

Trøya har samme snitt som livet og skal dekke dette. Den lages i rødt ullstoff, i tillegg til i stakkens og livets farger (svart, mørkeblått, mellomblått eller grønt). Trøya har rund hals uten krage, og hektes sammen foran med skjulte hekter. Den har vide ermer med legg øverst og nederst. Håndlinninga er smal, og lukkes med en knapp trukket i trøyestoffet. Trøya ble utarbeidet av Målselv Husflidslag og Heimen Husflid, og var ferdig i 1963. Trøya viser klart slektskap til lignende plagg fra Gudbrandsdalen.

Understakken ble tidligere produsert i lasting, men lages i dag i bomullsstoff. Den skal være 5 centimeter kortere enn stakken.

Det brukes svarte strømper til bunaden.

Fra begynnelsen av var det ikke særskilt sølv til bunaden. Det ble brukt ulike typer sølv, alt etter hva folk hadde og fikk tak i. På oppdrag fra Målselv Husflidslag har Per Bjørnar Tangen ved Målselv Sølvsmie lagd sølv til bunaden. Sølvet, som ble godkjent i 1981, er basert på detaljer fra bunadens broderi, og består av ei knappesølje med løv til halslinninga, ei stor sølje med løv til skjortebrystet samt mansjettknapper. Det er dessuten utarbeidet ørepynt og en ring med samme mønster.

En del bruker også sølv som gullsmed Ole Kr. Barnung har utarbeidet. Dette er inspirert av sølvtradisjonene fra Gudbrandsdalen. Han har også lagd sølvhekter til bunadlivet og bunadtrøya. Bunadnemnda i Målselv Husflidslag har ikke godkjent dette sølvet.