Kvinnebunad fra Bærum

Hodeplagget er enten i grønn fløyel eller svart silke.

Kvinnebunad fra Bærum
Av /Bærum husflidsforening.

Kvinnebunaden fra Bærum er en bunad utarbeidet av Bærum Bondekvinnelag og Bærum Husflidsforening, og den ble satt i produksjon i 1963. Den har utgangspunkt i noen bevarte draktplagg og tekstiler fra området, men er ikke en rekonstruksjon i egentlig forstand. Bunaden er imidlertid lagd etter retningslinjene Landsnemnda for bunadsspørsmål arbeidet etter på 1950- og 1960-tallet.

Faktaboks

I områder som Bærum kan en diskutere om det noen gang har vært ei lokal folkedrakt. Moteimpulsene fra hovedstaden og utlandet kom fort ut til nærområdene, og bøndene strebet ofte etter å kle seg moteriktig. Dette ga seg gjerne utslag i ulike former for folkelig mote, der materialene ikke alltid var like eksklusive som hos borgerne i hovedstaden, og de lokale skredderne kanskje ikke alltid fulgte siste snitt.

I perioden da bunaden ble utarbeidet, tok Landsnemnda for bunadsspørsmål til orde for at bevarte draktplagg måtte danne utgangspunkt for nye bunader. En ville bort fra de tidligere fritt komponerte bunadene. I tillegg hadde nemnda noen hovedregler som de brukte når de ga råd: Stakk og liv skulle aldri ha samme farge eller materiale, og det var viktig å videreføre kombinasjonen av hjemmevevde og innførte stoffer. Hodeplagg ble viktigere enn tidligere, og en kvinnebunad skulle helst også ha forkle før den ble regnet som komplett.

Det var slike retningslinjer denne bunaden ble utarbeidet etter, for husflidslagets og bondekvinnelagets medlemmer ønsket å følge landsnemndas råd. Enkelte elementer, som forklestoff og luematerialer, har variert gjennom tida, men ellers framstår bunaden slik den ble presentert i 1963. Modellbunaden ble sydd av Husfliden i Oslo, slik tilfellet var med svært mange bunader fra denne perioden, men i dag er det Bærum Husflidsforening som står for bunadarbeidet og produksjonen. Første gangen materiale fra Bærum ble lagt fram for landsnemnda, i 1962, var det som resultat av et samarbeid mellom Asker og Bærum; det var opprinnelig planlagt en felles bunad fra Asker og Bærum, men året etter valgte kvinnene i den felles bunadnemnda å skille lag, og lage hver sin bunad i de to kommunene.

Det er også utarbeidet en egen hverdagsbunad med samme snitt, men i bomull, og både denne og festbunaden lages i barnestørrelser.

Draktdeler

Hverdagsbunad fra Bærum
/Bærum husflidsforening.

Liv

Materialet i livet er rødt håndvevd halvullstoff vevd i korskypert. Livet blir sydd med spilesøm i ryggen, og lukkes foran med maljer og kjede i sølv.

Stakk

Utgangspunktet for stakkestoffet er en rutet vest fra garden Øverland i Bærum. Sjølve vesten ble borte under andre verdenskrig, men en vevprøve av stoffet er bevart. Etter denne blir stakkestoffet nå håndvevd i halvull. Stakken er lagt i løse folder til ei linning, og nederst har den fingret snor som slitekant. Den er skonert med livstoffet nederst.

Belte

Et grindvevd band i samme farger som stakken brukes til belte, og det lukkes med ei sølvspenne foran.

Skjorte

Det er ikke funnet noen bevarte gamle kvinneskjorter, og en har derfor lagd bunadskjorte i primærsnitt i stil med skjorter fra andre områder. Til dekor har en kopiert et broderimønster i silke fra en mannsvest fra garden Øvre Ringi. Broderimotivet er ranker av eikeløv og eikenøtter. Motivet broderes på halskrage og håndlinninger på skjorta. Bunadskjorta lages i hvitt lin.

Forkle

Kvinnebunad fra Bærum

Forkle i grønt halvullstoff med innvevd mønster.

Kvinnebunad fra Bærum
Av /Bærum husflidsforening.

I begynnelsen ble det brukt et hvitt forkle i lin, med bord vevd i rosebragd. Seinere har en gått over til et forkle i et grønt halvullstoff med innvevd mønster. For å skape litt variasjonsmuligheter har en også tatt i bruk forkle i et småmønstret svart stoff i silke/ull. Forkleet er foldelagt, og festes rundt livet under beltet.

Hodeplagg

Lua til bunaden har utgangspunkt i ei bevart lue fra garden Levre, og lages til bunaden i enten grønn fløyel eller svart silkedamask. Lua har et rundet bakstykke som er sydd glatt sammen med et rektangulært framstykke. I nakken har lua svart silkesløyfe, og den brukes både med og uten band til å knyte under haka. Langs framkanten og nederkanten har lua en smal, håndlagd knipling.

Som alternativ til lua brukes det et håndvevd band.

Ytterplagg

En kep er lansert som ytterplagg til bunaden. Den er svart, halvlang og har ståkrage. Kepen er fôret med rødt ullstoff. Som alternativ har en begynt å bruke et svart, håndvevd ullsjal med frynser.

Understakk og strømper

Det er ikke lagd noen egen understakk til bunaden. Det brukes svarte strømper.

Metall

Fram til 1984 var det ikke noe særskilt sølv til bunaden. Da kom bunadkomiteen med ideen til sølv, som ble utformet av gullsmed Bjørn Erichsen i Borre. En har ikke hatt konkrete, gamle sølvgjenstander å gå ut fra, men en har brukt hjerteformet sølje, som er velkjent i resten av Akershus, som utgangspunkt.

Sølvet består av ei ringsprette og ei hjertesølje samt mansjettknapper til skjorta, maljer og kjede til livet, og beltespenne. Ornamentet på sølja og motivet foran på maljer, knapper og spenne har utgangspunkt i eikeløvsbroderiet på skjorta. Siste tilvekst til metallet er ei eikenøtt som anheng på sølvkjedet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg