Kvinnebunad fra Austevoll
/Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Austevoll

Kvinnebunaden for gifte, sett bakfra. Den har grønt liv og skaut med flerfarget broderi. Stakken er tett rynket bak.

Kvinnebunad fra Austevoll
Av /Norsk bunadleksikon.
De ugifte kvinnene bruker rødt liv. Denne bunaden har brodert forkle.
/Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Austevoll

Kvinnebunad fra Austevoll, med skaut for ugift kvinne

Kvinnebunad fra Austevoll
Av /Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Austevoll

Kvinnebunad fra Austevoll, med skaut for gift kvinne samt aksladuk. Han har mannsbunad fra Austevoll, med herdareiv.

Kvinnebunad fra Austevoll
Av /Norsk bunadleksikon.

Kvinnebunaden fra Austevoll har blitt til som resultat av et større registreringsarbeid i området og er utarbeidet i samarbeid med daværende Landsnemnda for bunadspørsmål. Rekonstruksjonsarbeidet foregikk i hovedsak fra 1973 til 1984.

Faktaboks

Austevoll er antagelig del av et større draktområde. Boka Bunader i Hordaland regner Fjell og Sund (nå del av Øygarden kommune) til samme draktområde, men ettersom en har hentet bakgrunnsmaterialet til bunaden fra Austevoll kommune, bærer den dette navnet.

Den tradisjonelle draktskikken i Austevoll holdt seg inn på 1900-tallet, og bevart bildemateriale og muntlige kilder har bidratt som supplement til de bevarte plaggene. Idealet har vært at variasjonen i den gamle draktskikken skulle komme til syne i bunaden, og det har en lyktes med. Landsnemnda skriver i uttalelsen fra 1984: «Bunaden stettar fullt ut krava ein set om at plagga som er kopierte, skal høyre til same drakttype og vera frå same draktområde.» Sølvet, understakken, strikketrøya, strømpene, sjalet og varianter av forkle, bringeduk og belte har kommet til etter at Landsnemnda ga sin uttalelse.

Draktdeler

Liv

Den lokale betegnelsen på livet er lystikk, og fargen skiller mellom ugifte og gifte kvinner. Det er kopiert to liv som begge er i privat eie: et rødt for ugifte og et grønt for gifte.

Det røde livet lages i rødt klede og er kantet med rosemønstrete band på svart bunn. Det har halsskjæring som går rett under kragebeinet, og i åpningen foran kommer bringeduken fram. Livet er fôret med bomullslerret.

Det grønne livet lages i silkefløyel og er kantet med roseband på mørk bunn, og har samme type fôr som det røde. Langs nederkanten har livet svart bomullslerret med trykt blomstermønster i rødt, grønt, hvitt og gult.

Begge livene brukes også med snøremaljer og kjede. Dette har blitt tilført etter at bunaden ble lansert, og har ikke vært forelagt Landsnemnda eller Bunad- og folkedraktrådet for uttalelse.

Bringeduk og belte

Det er kopiert fem ulike bringeduker til bunaden. Alle originalene er i privat eie. Alle er brodert med ullgarn, eller ullgarn med innslag av perler, eller perler trædd i nett. De har varierende mønstre og kantinger. De fleste er brodert i korssting, mens én er brodert med lynildsøm.

Det brukes to ulike belter til bunaden, ingen av dem er lagt fram for Landsnemnda eller Bunad- og folkedraktrådet. Den ene varianten er brodert i samme teknikker som bringedukene og lukkes med forgylt spenne foran. Den andre varianten er stølebelte med forgylte støler, som brukes av gifte kvinner.

Stakk

Bunadstakken er kopiert etter en stakk i privat eie og lages i mørkeblå toskafts vadmel. Den kantes i livlinja med svarte, brosjerte band som på livet, er skonert med rød twill og har svart sopekant. Stakken er tett rynket til linninga.

Skjorte

Det er kopiert både skjorte og halvskjorte til bunaden. Begge originalene er i privat eie. Skjorta lages i hvitt bomullslerret, med hvitsøm på halskrage, bringeklut og håndlinninger. Det broderes med uttrekkssøm eller tettsøm, og i tillegg kan en bruke utskurdssøm i bringa. Halvskjorta, lygaren, er i hvitt linlerret.

Forkle

Forkleet er kopiert etter et forkle i privat eie og lages i svart bomull med grønne border. I tillegg brukes et forkle med broderte blomster i fiolett og grønt. Forklebandet er i svart fløyel.

Hodeplagg

Det har vært brukt både lue og skaut i området, og begge deler har vært brukt av både ugifte og gifte kvinner, men med variasjoner som viste sivil status. Lua var brukt til hverdag som helg, og til kirkebruk og andre høytidelige anledninger satte en skaut utenpå lua.

Hodeplagget består av flere deler: hårtråd, valk, linne, lue og skaut. Hårtråd og valk er lagd etter muntlige opplysninger, mens de andre delene er kopiert etter plagg i privat eie. Eli Drønen, som har vært sentral i rekonstruksjonsarbeidet, har lagd en beskrivelse av hvordan hodeplagget settes på.

Hårtråden var et band som enten var strikket eller vevd. Til bunaden er dette tatt opp igjen som et strikket, rødt band som er rundt tre centimeter bredt. En deler håret i to like deler med midtskill fra isse til nakke og surrer bandet rundt hver del slik at bare hårtråden syns. De to hårdelene blir så lagt om hverandre i nakken og omkring hodet slik at de krysser hverandre midt oppe på hodet. Endene blir puttet ned ved ørene. Valken er lagd som ei pølse av stoff, trukket med lerret. Den er rundt 12 centimeter på det tjukkeste midt på. Den settes på det oppsatte håret og knytes i nakken.

Så skal linnet på. Det er et firkantet stykke hvitt bomullslerret som først brettes i snipp, og deretter fra snippen fire ganger. Bredden skal være slik at det er en halv til én centimeter breiere enn pannestykket på lua, slik at linnet stikker fram i panna. Linnet blir lagt rundt hodet foran hår og valk, krysset i nakken og festet ved å stikke endene under det glatte stykket foran.

Lua blir så satt på, slik at linnet syns foran kanten. I bakkanten på lua er det trædd et bomullsband som blir krysset foran på lua og knyttet i nakken. Endene puttes inn under luekanten bak. Konelua og jentelua har samme fasong og kalles rundhua. De lages i svart eller mørkeblå vadmel eller klede. Konelua er kantet med svart foran, mens jentelua er kantet med blått.

Skautet er et firkantet stykke bomullslerret med skauteband i to ender. Skautet brettes i snipp og settes på lua. Det krysses i nakken slik at endene kommer framover igjen til ørene. Der fortsetter banda, og de krysses foran på hodet og bak igjen, og knytes i nakken.

Forskjellen på skautet for ugifte og gifte er at de ugifte har broderi i hvitt, i plattsøm og kontursting, mens de gifte har broderi i svartsøm. Broderiet er bak på snippen av skautet.

Trøye

Det er kopiert ei trøye i privat eie, og den lages i mørkeblå vadmel. Halsskjæringa følger livet, men er hektet igjen både øverst og nederst, slik at bare bringeduken synes i åpningen. Framkantene er kantet med mønstrete band. Ermene er udelte og kantet nederst med samme band som framkanten.

I tillegg brukes ei strikketrøye i rødt, grønt eller blått ullgarn med glattstrikking og border i krunespøt. Den brukes utenpå livet.

Understakk, strømper og band

Det er kopiert en understakk i ull og bomull. Den er rød- og hvitstripet, og er rynket til ei linning øverst slik som overstakken.

Det brukes røde strømper for ugifte og svarte for gifte. De er strikket i ullgarn og har ulike mønstre som kalles skakkareiker, åttetalsreiker, havskum og flere andre. Strømpene holdes oppe av ei flettet ullsnor. Rød for jentene og svart for konene.

Tilbehør

Det er kopiert en såkalt aksladuk, som er et firkantet sjal i hvitt bomullslerret. Det har broderi og av og til blonde langs to av sidene, og et svartsømsmotiv på den ene snippen.

Det er også lagd en såkalt halsklut i svart ull i vaffelvev. En kan også bruke silketørkle i ulike farger.

I tillegg har en kopiert gamle pulsvanter og votter til bunaden.

Metall

Det brukes halsknapp i skjortekragen, ei eller to søljer foran og perlemorsknapper i ermene. I tillegg er maljene og kjedet i sølv, og gifte kvinner kan i tillegg bære stølebelte med forgylte sølvstøler. Spenna til de broderte beltene er også i forgylt sølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg