Det har vært brukt både lue og skaut i området, og begge deler har vært brukt av både ugifte og gifte kvinner, men med variasjoner som viste sivil status. Lua var brukt til hverdag som helg, og til kirkebruk og andre høytidelige anledninger satte en skaut utenpå lua.
Hodeplagget består av flere deler: hårtråd, valk, linne, lue og skaut. Hårtråd og valk er lagd etter muntlige opplysninger, mens de andre delene er kopiert etter plagg i privat eie. Eli Drønen, som har vært sentral i rekonstruksjonsarbeidet, har lagd en beskrivelse av hvordan hodeplagget settes på.
Hårtråden var et band som enten var strikket eller vevd. Til bunaden er dette tatt opp igjen som et strikket, rødt band som er rundt tre centimeter bredt. En deler håret i to like deler med midtskill fra isse til nakke og surrer bandet rundt hver del slik at bare hårtråden syns. De to hårdelene blir så lagt om hverandre i nakken og omkring hodet slik at de krysser hverandre midt oppe på hodet. Endene blir puttet ned ved ørene. Valken er lagd som ei pølse av stoff, trukket med lerret. Den er rundt 12 centimeter på det tjukkeste midt på. Den settes på det oppsatte håret og knytes i nakken.
Så skal linnet på. Det er et firkantet stykke hvitt bomullslerret som først brettes i snipp, og deretter fra snippen fire ganger. Bredden skal være slik at det er en halv til én centimeter breiere enn pannestykket på lua, slik at linnet stikker fram i panna. Linnet blir lagt rundt hodet foran hår og valk, krysset i nakken og festet ved å stikke endene under det glatte stykket foran.
Lua blir så satt på, slik at linnet syns foran kanten. I bakkanten på lua er det trædd et bomullsband som blir krysset foran på lua og knyttet i nakken. Endene puttes inn under luekanten bak. Konelua og jentelua har samme fasong og kalles rundhua. De lages i svart eller mørkeblå vadmel eller klede. Konelua er kantet med svart foran, mens jentelua er kantet med blått.
Skautet er et firkantet stykke bomullslerret med skauteband i to ender. Skautet brettes i snipp og settes på lua. Det krysses i nakken slik at endene kommer framover igjen til ørene. Der fortsetter banda, og de krysses foran på hodet og bak igjen, og knytes i nakken.
Forskjellen på skautet for ugifte og gifte er at de ugifte har broderi i hvitt, i plattsøm og kontursting, mens de gifte har broderi i svartsøm. Broderiet er bak på snippen av skautet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.