Bunad fra Askøy
/Norsk bunadleksikon.

Kvinnebunaden fra Askøy ble lansert i 1954. Tanken om en egen bunad fra Askøy kom i 1939, etter ei messe på Ask med visning av bunader fra Nordhordland. Lokale krefter i samarbeid med husflidskonsulenten i fylket forsøkte å skaffe bakgrunnsmateriale for en bunad.

Faktaboks

Bunaden ble jobbet med fram til 1954, da den ble vurdert av bunadnemnda i Vestlandske Husflidslag. De konkluderte slik: «Det er nedlagt et stort og fortjenestefullt arbeid med innsamling av gamle deler og beskrivelser, og nemnda fant at det framlagte materialet dannet et godt grunnlag for Askøybunaden. Materialet ble gått grundig gjennom – og forslagene til bunad ble godkjendt.» Dette er ett av flere eksempler på at lokale eller regionale bunadnemnder vurderte og godkjente bunader på den tida. Det betyr vanligvis at bunaden var skapt i samsvar med de estetiske idealene i tida, og ikke nødvendigvis at den bygger på et solid tradisjonsmateriale.

Det er registrert langt færre klesplagg fra Askøy enn fra de omkringliggende områdene, og en veit derfor mindre om klesskikken. Det fins noen bevarte hodeplagg, såkalte kyser, og ei slik er lansert til bunaden.

Etter at bunaden ble satt i produksjon, har den gjennomgått noen endringer. Stølebelte og løslomme har kommet til, mens lua har blitt mindre og har fått det såkalte ska’kledet festet til seg.

Draktdeler

Liv

Bunadlivet har rett skjæring fra skulder til livet foran. Ut fra de få bildene en har fra området, ser det ut til at de gamle livene har hatt tilsvarende skjæring som i naboområdene, med ringing rundt halsen og rette framstykker. Bunadlivet snøres med tre par sølvmaljer og kjede. Det lages i et mønstret stoff med svart bunn og innvevd, plommefarget rosemønster og kantes med svarte silkeband.

Stakk

Liv og stakk er sydd sammen, og stakken er foldelagt. Nederst har den to legg eller hengefolder. Tidligere skonerte en bunadstakkene, men nå faldes de. Stakken lages i et kypertvevd, svart ullstoff med kamgarnskvalitet. Stoffet kalles gjerne sjeviot.

Belte

Kvinnebunad fra Askøy

Detalj av beltet, som har motiv av treet ask

Kvinnebunad fra Askøy
Av /Norsk bunadleksikon.

Det brukes svart skinnbelte med sølvspenne til bunaden. Etter hvert har det også blitt lansert et stølebelte med skjoldformede sølvstøler montert på skinnbeltet.

Skjorte

Det første utkastet til bunaden hadde skjorte med svartsøm, men det ble endret til heklet dekor, og slik er skjorta i dag også. Skjorta er glatt tilsydd halskragen og har bærestykker på skuldrene. Ermene er striperynket både ved skuldrene og håndlinningene. Skjorta lages i lin eller bomull, og både rundt halskragen, stolpen foran og håndlinningene er det heklede kanter. Mønsteret blir kalt midgardsormen.

Forkle

Det første utkastet til bunaden hadde et silkeforkle, men det rådet bunadnemnda i Vestnorske Husflidslag til å bytte ut med et i ull. Det ble gjort, og bunaden har derfor et håndvevd svart ullforkle med blå, fiolette og gule striper langs sidene og på tvers nede. Det er foldelagt til ei linning som lukkes med ei spenne i livet.

Lomme

Løslomma er komponert etter at bunaden ble satt i produksjon, og har antagelig kommet til etter påvirkning fra andre bunader. Den lages av samme stoff som livet og har sølvfarget lås.

Hodeplagg

Kvinne som antagelig har på seg hodeplagg fra Askøy, såkalt køyse med ska’kle

/Universitetsbiblioteket i Bergen.
Hodeplagget er ei såkalt kyse eller køyse med ska’kle.
/Norsk bunadleksikon.

Det er bevart noen luer fra Askøy, og disse har dannet utgangspunkt for hodeplagget til bunaden. De er i ulike farger og materialer, men for det meste innførte stoff som silke. Den lokale betegnelsen på plagget er køyse, eller kyse, og til lua hører et såkalt ska’kle som består av et rektangulært blondestykke, montert til et band av silke eller annet materiale, for eksempel lin. En har ifølge Aagot Noss ikke sikre kilder for hvordan hodeplagget fra Askøy ble satt på og brukt. På et fotografi i boka Bunader i Hordaland, side 140, ser det ut som ei kvinne har slik lue med ska’kle knyttet utenpå. De lange banda henger nedover ryggen.

Til bunaden er det lagd ei lue med fasong som har utgangspunkt i de gamle luene. Den har tilnærmet kvadratisk bakstykke og rektangulært pannestykke. Den lages i samme stoff som livet, lomma og sjalet og er kantet med hvite silkeband. De gamle luene har knyteband til å feste lua under haka med, det har ikke bunadlua. Til bunadlua festes nå en hvit heklet blonde foran, og ei sløyfe av hvitt silkeband i nakken.

Ytterplagg

Trøya til bunaden har samme skjæring som livet og lages i samme svarte ullstoff som stakken. Akkurat som livet har trøya tre par maljer som snøres sammen med livet. Ermene er rette og ettersittende.

I tillegg er det lansert to sjal til bunaden. Det ene er lagd av samme stoff som liv, lue og lomme, med frynser av stoffet. Det andre er et strikkesjal i plommefarget ullgarn med striper i gult, grått og blått. Det er kantet med en heklet blonde i gult og grått. Et slikt strikkesjal, eller spøtaduk som det kalles lokalt, er registrert i det gamle draktmaterialet fra Askøy, akkurat som i store deler av landet for øvrig.

Metall

Snøremaljene og kjedet er i sølv. Det brukes to søljer i skjorta samt mansjettknapper. Den ene sølja er hjerteformet, og den andre er rund. I tillegg er det lagd to søljeformede stikknåler som brukes til å feste sjalet med. Stølebeltet er i sølv, med skjoldformede støler som viser elementer fra kommunevåpenet. Lomma har sølvfarget lås i sølv eller sølvplett, og det er lagd en egen lås som har samme kommunevåpen som motiv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg