Kvinnebunad fra Østfold 1

Bunaden lages med rustrødt eller grønt liv, og stakkekanten har samme farge som livet.

Kvinnebunad fra Østfold 1
Av /Norsk bunadleksikon.
Glad bunadbruker fra Østfold i fri utfoldelse i den lokale dansen «Skjegg i loppa».
Glad bunadbruker fra Østfold i fri utfoldelse i den lokale dansen «Skjegg i loppa».
Av /Norsk bunadleksikon.

Østfoldbunaden er en bunad fra Østfold. Den mest utbredte kvinnebunaden fra Østfold har røtter tilbake til 1930-tallet. Den bygger delvis på gammelt draktmateriale, og er delvis fritt komponert av de som arbeidet med bunaden.

Faktaboks

Arbeidet med en kvinnebunad i Østfold kom i gang i 1930. Da skulle det holdes ei utstilling i Sarpsborg. Interiørarkitekt Marie Karsten var konsulent for utforminga av bunaden, og den bygde på bevarte plagg fra slutten av 1700-tallet. Det ble visstnok bare lagd tre–fire eksemplarer av denne bunaden.

I 1936 tok Østfold Husflidslag opp bunadsaken, og lanserte det vi i dag kjenner som Østfoldbunaden. Husflidslaget oppnevnte en egen bunadkomité, som samlet inn gamle draktplagg og studerte både bilder og skriftlige kilder. Bunaden fikk ei utforming som skulle passe inn i det bildet en hadde av en norsk bunad, med liv og stakk sammensydd, broderi og hvite skjorteermer. Derfor er ingen plagg nøyaktig kopiert etter de gamle forbildene, og bunaden har ikke et utseende som samsvarer med hvordan kvinner i Østfold gikk kledd i tidligere tider. Bunaden ble utformet i samarbeid med Den norske husflidsforening i Oslo, og Else Poulson hadde hovedansvaret for uttegning av mønsteret. Klara Semb og Halvdan Arneberg var også involvert i arbeidet.

Draktdeler

Liv

Kvinnebunad fra Østfold 1

Damasklivet har mønster som minner om grantrær

Kvinnebunad fra Østfold 1
Av /Norsk bunadleksikon.

Livet ble opprinnelig laget i grønn eller rustrød damask i lin og ull. Utgangspunktet for livet var et stoffstykke fra Unneberg i Berg ved Halden. Stoffstykket er borte, men mønsteret er brukt i bunadlivet. Fasongen på livet har ingen kjente forbilder. Det er sydd fast til stakken, og snøres foran med sølvsnor gjennom fem til åtte par sølvmaljer. Maljene har utgangspunkt i et par maljer fra Bossum i Onsøy, men de gamle maljene er til å hekte sammen. Sølvkjedet skal ha utgangspunkt i et kjede fra Martin Hovs samlinger i Halden. De ulike produsentene bruker ulike kvaliteter i stoffet. Husfliden i Moss, Bunadstua i Halden og Fristad fører håndvevd stoff til livet.

Det skal visstnok ha blitt produsert noen få svarte Østfoldbunader på 1930-tallet og i 2010 kom det svarte livet i salg.

Stakk

Stakken er i svart ullstoff med en to centimeter brei, grønn eller rustrød kant nederst. Det brukes grønn kant til grønt liv og rustrød kant til rødt liv. Over kanten er det to stikninger med motsatt farge. Rundt livet er stakken lagt i løse folder. Stakken har ingen forbilder i gammel draktskikk i Østfold.

I overkant av stakken sitter et svart belte med ei stripe på midten i samme farge som livet. Beltet lukkes i dag med ei spenne som er utformet med utgangspunkt i ei hjerteformet nål fra Askim, mens det tidligere ble lagd spenne av to par hekter som i livet.

Skjorte

Broderiet på skjorteermet til kvinnebunaden
/Norsk bunadleksikon.

Skjorta er i hvitt lin med tellesøm på skulder-, hals- og ermelinninger. Utgangspunktet for skjorta er ei mannsskjorte fra Torp i Onsøy, fra ca. 1840. Skjorta skal visstnok ha vært ei brudgomsskjorte.

Tørkle

Sjalet har sørgerose på den ene snippen
/Norsk bunadleksikon.

Tørkleet til bunaden er i svart silke, og har broderier i to hjørner. Det ene broderiet er i sju forskjellige farger, med stiliserte blomster og ranker. Det andre broderiet er i sølvgrått og blått og er et såkalt sørgemotiv.

Utgangspunktet for tørkleet er egentlig fra Valdres, og kom til Østfold via samleren Martin Hov i 1888. Det gamle tørkleet har broderi som på bunaden i det ene hjørnet, mens det andre hjørnet har broderier som går i rødfarger. I stedet for det røde broderiet lagde man ei såkalt sørgerose som skulle brukes til altergang og begravelse. Dette broderiet er hentet fra et tørkle fra Askim. Tørkleet kan festes til livet med to nåler i sølv, som er lagd med utgangspunkt i ei hjerteformet nål fra Askim. Vel så vanlig er det å sy trådhemper på innsiden av livet som endene på sjalet puttes inn i og så er sjalsnålene ved siden av for å unngå slitasje på silken.

Stoffkvaliteten i tørkleet har variert gjennom tida, og de ulike produsentene bruker i dag også ulike tørklestoff.

Hodeplagg

Lua er i svart silke med samme broderi som tørkleet. Rundt framkanten av lua går en rustrød tittekant. Luefasongen har utgangspunkt i ei lue fra Bossum i Onsøy, men er ikke en nøyaktig kopi.

Lomme

Løslomma er i svart ullstoff, og har samme broderi som lue og tørkle. Lommelåsen har utgangspunkt i en messinglås fra Rakkestad, men bunadlåsen lages i sølvplett eller sølv.

Understakk og strømper

Understakk blir lagd i bomull, og har samme farge som livet. Understakken har lomme, og ei kappe nederst. Den har ikke utgangspunkt i gamle klesplagg fra Østfold. Det brukes tette, svarte strømper til bunaden.

Ytterplagg

Det er utarbeidet en kep i svart ullstoff med grønt eller rustrødt fôr. Kepen kan vendes så det rustrøde eller grønne stoffet kommer ut, den har nedbrettet krage og lukkes i halsen med ei spenne i sølv.

Metall

Sølvet til bunaden består av ei hjertesølje som er kopiert etter ei sølje fra Rakkestad. Bortsett fra den nylagde nåla på baksida, skal bunadsølja være en nøyaktig kopi av den gamle, men originalen er forsvunnet.

I tillegg bruker mange ei lita hjertenål i halsen, lagd med utgangspunkt i den samme nåla som er forbilde for beltespenne og tørklenål. Maljene og maljekjedet, beltespenna og tørklenålene og veskelåsen er også i sølv. Det er også lagd skospenner utformet som hjertenåla fra Askim.

1960-tallsversjonen laget av Den norske husflidsforening

Husfliden i Oslo sin variant av Kvinnebunad fra Østfold
/Norsk bunadleksikon.

Den andre varianten av Østfoldbunaden ble laget av Den norske husflidsforening i Oslo på 1960-tallet. I all hovedsak bygger den på det samme materiale som den vanligste Østfoldbunaden, men er ulike i enkelte deler.

Denne bunaden har andre farger på broderiet på tørkleet, den har ei lue i ensfarget silke, og den har forkle. Det brukes ikke løslomme til denne varianten.

Liv

Livet lages i grønn damask i lin og ull. Utgangspunktet for livet var et stoffstykke fra Unneberg i Berg ved Halden. Stoffstykket er borte, men mønsteret er brukt i bunadlivet. Fasongen på livet har ingen kjente forbilder. Det er sydd fast til stakken, og snøres foran med sølvsnor gjennom opptil åtte par sølvmaljer. Maljene har utgangspunkt i et par maljer fra Bossum i Onsøy, men de gamle maljene er til å hekte sammen. Sølvkjedet skal ha utgangspunkt i et kjede fra Martin Hovs samlinger i Halden.

Stakk

Stakken er i svart ullstoff med en to centimeter brei, grønn kant nederst. Over kanten er det to stikninger med rustrød farge. Stakken er lagt i løse folder rundt livet, og har ei skjult lomme i ene sida. Stakken har ingen forbilder i gammel draktskikk i Østfold.

Skjorte

Skjorta er i hvitt lin med tellesøm på skulder, hals- og ermelinning. Utgangspunktet for skjorta er ei mannsskjorte fra Torp i Onsøy, fra ca. 1840. Skjorta skal visstnok ha vært ei brudgomsskjorte.

Forkle

Forkleet er i halvull, med bomullsrenning og ullinnslag, med stripemønster på tvers. Stripene har fargene rødt, lilla, gulgrønt, svart, hvitt og gult. Forkleet har utgangspunkt i et stoffstykke fra Skipperud i Skiptvet, fra andre halvdel av 1800-tallet. Mønster og fargebruk på forkleet skiller seg noe fra originalstoffet. En veit dessuten ikke om stoffet har vært et forkle.

Tørkle

Broderiet på sjalet til bunaden
/Norsk bunadleksikon.

Tørkleet er i svart silke, med blomster og ranker brodert i mange farger. Rødt er hovedfargen. Utgangspunktet for tørkleet er det samme som til den andre kvinnebunaden for Østfold, men her er bare det røde broderiet kopiert. Dette tørkleet har heller ikke sørgerose. Det opprinnelige tørkleet kom til Østfold fra Valdres i 1888.

Hodeplagg

Lua er i ceris-rød silke. Den er ei såkalt tobladslue med rynkesnor i nakken. Langs kanten er den kantet med lyserødt silkeband, og den knytes under haka med et breiere lyserødt silkeband. Langs kantene har den en hvit håndvevd blonde. Utgangspunktet for lua er ei lue fra Ellefsrød på Idd, antakelig fra slutten av 1700-tallet. Den gamle lua er i rød silkedamask med vattering, og fôr av ubleiket linlerret.

Understakk og strømper

Understakk blir lagd i bomull, og har samme farge som livet. Understakken har lomme, og ei kappe nederst. Den har ikke utgangspunkt i gamle klesplagg fra Østfold. Det brukes tette, svarte strømper til bunaden.

Ytterplagg

Det er utarbeidet en kep i svart ullstoff med grønt fôr. Kepen kan vendes så det grønne stoffet kommer ut, den har nedbrettet krage og lukkes i halsen med ei spenne i sølv.

Metall

Sølvet til bunaden består av ei hjertesølje som er kopiert etter ei sølje fra Rakkestad. Bortsett fra den nylagde nåla på baksida skal bunadsølja være en nøyaktig kopi av den gamle, men originalen er forsvunnet. I tillegg bruker mange ei lita hjertenål i halsen, lagd med utgangspunkt i den samme nåla som er forbilde for tørklenålene. Maljene og maljekjedet er også i sølv. Det er også lagd skospenner utformet som hjertenåla fra Askim.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg