Artikkelstart
Kuwaits nyeste historie er i første rekke preget av den fysiske gjenoppbyggingen og den politiske utviklingen etter Golfkrigen i 1990–1991, og deretter av regimekritikk under og etter Den arabiske våren, 2011–2012.
Okkupasjonen av, krigen med og frigjøringen fra Irak i 1990–1991 førte til at det ble stilt spørsmål ved det politiske styresettet i Kuwait generelt, og ved emirens politiske rolle spesielt. Krav om politisk liberalisering og et mer demokratisk styre tiltok på 2000-tallet, og særlig fra 2011–2012. Dette sammenfalt i tid med Den arabiske våren, og var i noen grad påvirket av denne.
Politiske protester i Kuwait hadde også tidligere kommet til uttrykk, der en konflikt om makt sto sentralt. Spørsmålet var hvilken makt den valgte nasjonalforsamlingen skulle ha, og dermed hvordan den utøvende makten til landets monark, emiren, dermed måtte begrenses. De politiske motsetningene har ført til flere nyvalg og redusert politisk stabilitet.
Allerede ved selvstendigheten i 1961 hadde Kuwait et mer demokratisk system enn de andre monarkiene ved Persiabukta. Dette er fortsatt situasjonen, og utviklingen etter Golfkrigen har ført til at nasjonalforsamlingen har fått mer innflytelse. Fortsatt har emiren utstrakt makt, blant annet ved å utpeke regjeringen. En av de framtredende konfliktene er derfor mellom emiren som person og institusjon på den ene siden og den folkevalgte nasjonalforsamlingen på den andre. I parlamentet finnes også en politisk opposisjon mot regjeringen, som utpekes av emiren.
Konflikten mellom monarken og nasjonalforsamlingen har sin bakgrunn i årene etter selvstendigheten i 1961. Den ble særlig skapt som følge av emirens ukonstitusjonelle oppløsning av parlamentet, først i 1976 og så i 1986. Demokratikravene ble forsterket av økt misnøye med det eneveldige styret til al-Sabah-dynastiet og dets rolle under Golfkrigen. Kongefamilien flyktet da til Saudi-Arabia, og ble anklaget for ikke å delta aktivt nok i kampen mot okkupasjonen. Det tok også noe tid før familien vendte tilbake etter frigjøringen. Etter krigen avtegnet det seg en viss motsetning også mellom de som hadde blitt igjen i Kuwait og de som hadde flyktet. Samtidig medførte krigen en styrket kuwaitisk nasjonalfølelse.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.