Kurt Sanderling

Sanderling var født og oppvokst i småbyen Arys i Øst-Preussen (nå Orzysz i Polen). Her fikk han pianoundervisning fra tidlig alder. Han innledet musikkstudier i Königsberg (dagens Kaliningrad i Russland) og fortsatte i Berlin.

I 1931 ble han engasjert som korrepetitør og assistentdirigent ved Städtische Oper i Berlin. Her mottok han impulser fra de betydelige dirigentene som på denne tiden var virksomme i den tyske hovedstaden: Wilhelm Furtwängler, Erich Kleiber, Bruno Walter, Otto Klemperer.

Etter maktovertagelsen i 1933 gjorde nazistenes antisemittisme seg gjeldende i tysk kulturliv, med blant annet yrkesforbud for jøder. Sanderling virket en tid for Kulturbund Deutscher Juden, hvor jødiske kunstnere kunne finne arbeid.

I denne tiden virket han også som akkompagnatør, blant annet for den norske bassen Ivar F. Andresen på turné i Norge i 1934.

I 1936 utvandret Sanderling til Sovjetunionen. Han valgte å slå seg ned i Moskva hvor han hadde en onkel som var ingeniør. Sanderling var assisterende dirigent for Moskva Radios symfoniorkester fra 1936 til 1941 og ble raskt en respektert dirigent. Han var fra 1939 til 1942 også sjefdirigent for Kharkov Symfoniorkester (i nåværende Kharkiv i Ukraina).

I 1941 ble Sanderling fast dirigent for Leningrad-filharmonien (nåværende Sankt Petersburg-filharmonien) hvor han delte på konsertene med den legendariske sjefdirigenten Jevgenij Mravinskij frem til 1960.

Sanderling etablerte et varig vennskap med komponisten Dmitrij Sjostakovitsj og hadde flere av dennes symfonier på repertoaret. Sjostakovitsj nevnte siden Sanderling blant dem som hadde gjort mest for ham og hans musikk.

I 1960 flyttet Sanderling hjem til det daværende Øst-Tyskland for å tiltre som sjefdirigent for Berliner Sinfonie-Orchester (som siden 2006 heter Konzerthausorchester Berlin). Gjennom det langvarige samarbeidet fra 1960 til 1977 gjorde han mye for å bygge opp dette orkesteret og ledet dem i mange plateinnspillinger.

Han hadde et kortere engasjement som sjefdirigent for det berømte Staatskapelle Dresden fra 1964 til 1967.

Sanderlings lange samarbeid med Philharmonia Orchestra i London begynte da han erstattet den aldrende Otto Klemperer i 1972. Han var gjestedirigent ved dette orkesteret helt til 2000 (med tittel av emeritus fra 1996), og ledet dem blant annet i musikk av Dmitrij Sjostakovitsj og Gustav Mahler og ikke minst i et bredt repertoar av eldre klassikere: Franz Schubert, Ludwig van Beethoven, Johannes Brahms.

Sanderling gjestet også andre britiske orkestre og dessuten orkestre i Japan og USA. Han ledet Los Angeles-filharmonien på europaturné i 1991.

Sanderling gjestet Oslo-Filharmonien ved fire anledninger mellom 1982 og 1998, blant annet med verker av Joseph Haydn, Ludwig van Beethoven, Robert Schumann, Johannes Brahms og Jean Sibelius. I 1995 hadde han med seg sønnen Michael som cellosolist. Også sønnen Thomas Sanderling har gjestet Oslo-Filharmonien, i 1980, 1981 og 1994.

I høy alder begrenset Kurt Sanderling sin virksomhet til kun å omfatte orkestrene i Berlin. Han tok avskjed 90 år gammel i 2002.

Kurt Sanderling ledet et stort antall innspillinger med flere orkestre, mange av dem bemerkede og kritikerroste. Innspillingene han gjorde i høy alder oppviser stadig solid sans for proporsjon og klang, men har vært kritisert for et visst underskudd av temperament.

Sanderling gjorde sine første innspillinger i Sovjetunionen. Med Berliner Sinfonie-Orchester gjorde han flere bemerkede innspillinger, blant annet med musikk av Johannes Brahms og — uvanlig nok — en komplett serie med symfoniene til Jean Sibelius hvorav flere var sjelden å høre i Tyskland. Med Philharmonia Orchestra spilte han inn samtlige av Ludvig van Beethovens symfonier.

En favoritt var symfoni nummer ni av Gustav Mahler som han spilte inn tre ganger.

• musikk i Tyskland
• musikk i Russland