Kurt Gödel, amerikansk logiker og matematiker av østerriksk herkomst. Dosent i Wien 1933–38, og fra 1938 knyttet til Institute for Advanced Study i Princeton, USA; fra 1953 som professor.

Gödel leverte revolusjonerende arbeider innenfor den matematiske logikk, og inntar i det hele en enestående posisjon i logikkens historie. Hans arbeid Über formal unentscheidbare Sätze der «Principia Mathematica» und verwandter Systeme (1931) åpnet for nye perspektiver i forbindelse med logisk tenkning, idet han påviste at den deduktive metode har visse absolutte begrensninger som man ikke kan komme utenom. Gödel viste at det finnes uavgjørbare satser innenfor ethvert tilstrekkelig rikt logisk system; det vil si at ethvert slikt system vil inneholde utsagn som ikke kan bevises, selv om de er sanne. Spesielt er det fundamentale spørsmålet om matematikken er fri for motsigelser prinsipielt umulig å avgjøre med matematiske metoder. Gödel oppnådde disse resultatene – kjent som Gödels ufullstendighetsteoremer – ved å anvende en ytterst subtil matematisk metodikk. Hans resultat er av generell erkjennelsesteoretisk interesse og kan således også regnes som en av de store milepæler i filosofiens historie. Det representerer der et av de få presise og vidtrekkende resultater man i det hele har om den menneskelige tenkning og dens begrensning.

Gödel gav andre banebrytende bidrag til den matematiske logikk, spesielt innenfor mengdelæren, i forbindelse med den såkalte kontinuumshypotesen. Hans resultater på dette området er inneholdt i et annet berømt arbeid, The Consistency of the Continuum Hypothesis (1940).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.