Kuråsfoss museumskraftverk ligger like nedenfor Glommas utløp i Aursunden. Glåmos, Røros kommune.

Dag Endre Opedal.. Begrenset gjenbruk

Kuråsfoss kraftverk er et vannkraftverk i Glomma, ved utløpet av Aursunden (691-685 moh.) i Røros kommune i Trøndelag. Glommavassdraget.

Den gamle stasjoen, Kuråsfossen I, som var i drift fra 1896 til 1964, har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon

Kuråsfoss kraftverk utnytter fallet i Kuråsfossen og nedenforliggende stryk, til sammen 48 meter fallhøyde. Aursunden har en reguleringskapasitet på 215 mill. m³. Stasjonen er bestykket med to like aggregat som til sammen har en maksimal ytelse på 10,6 MW og har en midlere årsproduksjon på 62 GWh. Det første aggregatet ble satt i drift i 1952, og det andre i 1966.

Den gamle Kuråsfoss kraftverk, Kuråsfossen I, ble lagt ned i 1965 og er i dag et museum og har dessuten status som kulturminne. Dette ble bygd av Røros kobberverk i årene 1895-96. Kraftverket hadde to francisturbiner med doble løpehjul. Med en fallhøyde på 15,3 meter var samlet ytelse 500 kW vekselstrømgeneratorene. Vurdert etter dagens målestokk var dette et minikraftverk av enkel utførelse, men vurdert etter datidens teknologi var Kuråsfoss en teknisk utfordring med avanserte løsninger.

Kuråsfossen var også det første kraftanlegget i Norge med høyspent kraftoverføring (5000 V) etter trefase-prinsippet. Det ble bygget en cirka 24 km lang høyspentlinje bort til gruvene. Der ble spenningen transformert ned til 150 V. 170 kW gikk til Kongens gruve mens 70 kW gikk til Storwatz og Muggruva. Ved Kongens gruve ble en del av energien også brukt til drift av et lokomotiv som fordret 500 V driftspenning.

Statusen som kulturminne begrunnes i at kraftverket med tilhørende linjer var et pionerprosjekt; For sin tid var det en stor utbygging – teknisk utfordrende og med avanserte løsninger. Høyspent overføring av trefase vekselstrøm var introdusert i verden bare fem år tidligere (mellom Lauffen og Frankfurt am Main i Tyskland 1891). Den opprinnelige stasjonsbygningen og det meste av maskinutrustning og instrumenter er intakt og i samme stand som da det var i bruk. Stasjonen inngår siden 2010 som en integrert del av UNESCOs verdensarv Røros.

Både det gamle og det nye kraftverket eies i dag av Røros E-verk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.