Kunsthåndverk og design på Island

Det islandske kunsthåndverket har nesten helt frem til moderne tid vært preget av en streng konservatisme og respekt for tradisjonene. Vi ser det særlig i treskjæringen. Den romanske ranken har levd i beste velgående fra middelalderen og frem til ca. 1850. Også tekstilkunsten, der det islandske ullgarnet i naturfarger har dominert, har en så godt som ubrutt tradisjon fra middelalderen og frem til vårt århundre. I perioden Island var under dansk styre (1380–1944) gikk all varehandel via Danmark. Det begrenset den kunstneriske utviklingen sterkt. Industrialiseringen kom ikke til Island før med trålertiden på begynnelsen av 1900-tallet, omtrent et halvt århundre etter at den kom til de andre nordiske landene.

På den tiden da blant annet William Morris (1834–1896) forsøkte å redde kunsthåndverket i England fra maskinenes herredømme, kom kunstneren Sigurður Guðmundsson (1833–1874) hjem til Island etter mange års studier i Danmark. Hans hovedoppgave ble å redde de kunstneriske ferdigheter i landet. Han nykonstruerte den gamle islandske kvinnedrakten for å tilpasse den en moderne livsstil. Samtidig fikk han både håndverkstradisjoner og sølvsmedtradisjoner opp på et høyere kunstnerisk og håndverksmessig plan.

En ny epoke ble innledet da Guðmundur Einarsson kom hjem etter mange års studier i Tyskland i 1927 og startet et moderne keramikkverksted sammen med sin kone Lydia. Den første moderne billedveveren var Júlíana Sveinsdóttir, som i slutten av 1950-årene begynte å veve etter først å ha etablert seg som maler. Den islandske håndverksskolen ble grunnlagt i 1939, og med den kom den første læreanstalt innen kunsthåndverk på Island.

Fra 1960-årene og fremover har det vokst opp en livskraftig gruppe profesjonelle kunsthåndverkere på Island. Den geografiske plasseringen mellom Europa og USA har resultert i et spennende møte mellom to ulike kulturtradisjoner. Tekstilkunsten har uten tvil utviklet seg til den mest interessante grenen av det islandske kunsthåndverket. I senere år har det også vokst frem en helt ny gruppe kunsthåndverkere på Island, nemlig glasskunstnerne. Sigrún Einarsdóttir og Sören S. Larsen etablerte i 1982 glasshytte på øya. Kristín S. Garðarsdóttir har keramisk verksted i Reykjavik. Hennes arbeider kjennes på dekoren, som bærer preg av å være inspirert av tegneserier.

Fra begynnelsen av 2000-tallet kan vi se en tydeligere internasjonal profil blant islandske utøvere. Internett og utstrakt reising har ført til en formgivning som er mer i takt med tiden. Ásta Vilhelmína Guðmundsdóttir har studert i Tyskland og etablerte i 2000 eget firma. Hun arbeider både tradisjonelt og eksperimentelt. Klærne er rustikke, inspirert av islandsk natur. Hrafnhildur Arnardóttir, kjent som Shoplifter, arbeider i New York med tekstile installasjoner. Hun representerte Island under Veneziabiennalen 2019.

Tross av en liten befolkning har Island flere fremragende designere. Erla Sólveig Óskarsdóttir samarbeider med produsenter i USA, Europa og Latin-Amerika, og har mottatt flere internasjonale utmerkelser. For colombianske ames har Erla Óskarsdóttir designet spisestolene ames einn og ames tveir. Sigurdur Gustafsson har utviklet flere produkter for svenske Källemo. I særstilling er den konseptuelle stolen Copy and paste.