Kunsthåndverk og kunstindustri i Sverige

Jonas Hultsten (mester i Stockholm 1773-1794). Kommode. Finert tre og forgylt messing. 
Simon Gate. Vase i kunstglass. Utført ved Orrefors. Ca. 1916.

Det er mange paralleller i utviklingen i det svenske og norske kunsthåndverket i eldre tid. Men mens det norske kunsthåndverket var under innflytelse av det britiske og nederlandske, var det svenske i langt sterkere grad påvirket av tysk og fransk kunsthåndverk. Dermed finner vi en helt annen prakt i Sverige enn det mer borgerlige og funksjonelle i Norge.

Gullalderen i svensk kunsthåndverk regnes for å være siste halvdel av 1700-tallet. Utgangspunktet for det svenske var de franske motestilene – rokokkoen og nyklassisismen, som i den svenske versjonen fikk et preg av behersket eleganse. Av rokokkomøblene ble den rundmagede, finérkledde kommoden en av de mest populære typene.

Nyklassisismen fikk sin nasjonale svenske versjon – den gustavianske stilen – med enkle, klassisistiske møbelformer, gjerne malt i lyse farger.

Den svenske keramikktilvirkningen ble viktig i siste halvdel av 1700-tallet med fabrikker som Marieberg og Rörstrand. En helt spesiell svensk særegenhet var kakkelovnene. Framstillingen av porfyr i Älvdalen ble også internasjonalt kjent.

1800-tallet

Alf Wallander. Kaffeservise. Modell: Trollsländan. Produsert ved Rörstrand. 

1800-tallet var dominert av de internasjonale stilretningene som man kunne møte på de mange verdensutstillingene fra 1851 og utover. Det var først i årene rundt 1900 at det igjen kom frem nasjonale strøminger i det svenske kunsthåndverket. Pionerene i den svenske jugendstilen var Alf Wallander og Gunnar Wennerberg. I arbeiderne sine, som var i de fleste materialer, kunne man se en utstrakt bruk av svenske naturmotiver.

Stockholmsutstillingen i 1897 ble en stor manifestasjon av det svenske kunsthåndverket.

Glasskunst fra 1900 til det 21. århundrede

Den svenske glasskunsten ble verdensberømt på begynnelsen av 1900-tallet. Formgiverne Simon Gate og Edward Hald virket hos Orrefors, der de tegnet rimelig bruksglass og eksklusiv glasskunst. Spesielt viktig var glassverkets deltakelse på verdensutstillingen i Paris i 1925.

I løpet av 1930-årene utviklet Vicke Lindstrand og Edvin Öhrström arielglasset, som er et tykt formet kunstglass med luftblærer. Etter andre verdenskrig fikk svensk glasskunst et bredt nedslag. Erik Höglunds munnblåste luseglass under 1950-tallet var viktig for den frie glasskunstens utvikling. Ingeborg Lundins friblåste vas «Äpplet» ble et symbol for det svenske glasset i 1952. Hun videreutviklet og forfinet ariel-teknikken de kommende tiårene.

Gunnar Cyrén arbeidet som industridesigner og glasskunstner. Hans popglass med striper i sterke farger vakte oppmerksomhet først utstilt omkring 1967. Eva Englunds graalglass var med eksistensialistiske motiver, av mennesker i sorg og plagede uttrykk. Bertil Vallien har også lenge arbeidet med menneskehodet som et sentralt tema. Ulrica Hydman-Vallien utviklet etter hvert kunstglasset til et populærkulturelt medium.

Åsa Jungnelius og Ludvig Löfgren har under 2000-tallet revitalisert svensk glasskunst. Jungnelius leppestift og kjønnsorgan i glass har skapt stor oppmerksomhet. Löfgrens Hot Rod er både provoserende og vulgær.

«Vackrare vardagsvara» og sosial design

Etter 1910 fikk Gregor Paulssons slagord «Vackrare vardagsvara» stor betydning, særlig gjennom arbeidet til Svenska Slöjdföreningen.

Hemutställningen i 1917 på Liljevalchs Konsthall ble en milepæl med sitt sosialestetisk program. Intensjonen til Svenska Slöjdföreningen var å få industrien å produsere design for alle samfunnsklasser. Wilhelm Kåge fikk sitt gjennombrudd med Arbetarservisen for Gustavsberg.

I 1920-årene dominerte den såkalte tjugotalsklassisismen, og det var på denne tiden at det svenske kunsthåndverket for alvor ble internasjonalt kjent. På Stockholmsutstillingen i 1930 fikk funksjonalismen et viktig gjennombrudd. Ingegerd Torhamns tepper på utstillingen balanserte mellom brukskunst og billedkunst. Sven Markelius, Uno Åhrén og Sigurd Lewerentz bidro med nyskapende møbler. Året etterpå kom den propagandistiske boken Acceptera, der flere progressive arkitekter var forfattere.

Den nordiske varianten, kalt Scandinavian design, hadde sin storhetsperiode i 1950- og 1960-årene. Det ble en formgivning tilpasset de sosialdemokratiske ideer.

I senere år synes fremdeles en klar innflytelse fra de samme ideene selv om enkelte kunsthåndverkere forsøker å bryte med dem etter inspirasjon av blant annet det amerikanske og norske kunsthåndverket.

Møbel- og innredningsindustrien

Svenske arkitekter og kunstnere var under det sene 1800-tallet influert av den engelske arts and crafts bevegelsen. Enkle og robuste håndverksmøbler i svenske tresorter ble foretrukket. Carl Westmans Arbetarmöbeln er en type tilsvar på William Morris engelske møbler for de bemidlede akademikerne. Som i flere tilfeller ønsket man å nå ut til arbeiderklassen, men det var på begynnelsen av 1900-tallet mer en utopi, som gikk i oppfyllelse først sent i mellomkrigsårene.

Med funksjonalismen og industriens rasjonaliseringer var det også mulig å lage rimeligere møbler for det brede flertall. Den tyske Bauhaus-bevegelsen påvirket svenske arkitekter til å lage tidsriktige møbler i stålrør som etter hvert ble et rimeligere alternativ til tradisjonelle tremøbler. Revolusjonerende var Bruno Mathssons laminerte møbler, som i 1930-årene ble en sterk merkevare for svensk design internasjonalt.

Etter andre verdenskrig var den svenske økonomien i sterk vekst. Sosialdemokratiet fordelte godene og velferdsstaten ble fundamentet i samfunnet. Det resulterte i en voksende middelklasse med forandrede forbruksvaner. Møbelindustrien tilpasset seg nye vilkår og laget kvalitetsmøbler til rimelige priser. En av de førende bedriftene var Svenska Möbelfabrikerna i Bodafors. Bertil Fridhagens modeller i avslepen konservativ smak fikk stort nedslag hos allmennheten.

Viktig for svensk møbel- og innredningsindustri er Ingvar Kamprads firma IKEA. Det har med sine flatpakkemøbler revolusjonert møbelindustrien over hele verden. I 2018 hadde firmaet 422 varehus i over 50 land og omsatte for 390 milliarder norske kroner.

Samtidig som Sverige har en møbelindustri med fokus på forbrukermarkedet har Källemo satset på annerledes design av høy kunstnerisk kvalitet. Jonas Bohlin tegnet stolen Concrete i støpt betong og satte firmaet i det internasjonale søkelyset. Siden 1990 har Mats Theselius vært deres førende designer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg