Vase
Vase i støpt og etset glass. Modell Archer, designet av René Lalique.
Urner
Urner i forgylt bronse på pidestall i rød og hvit marmor. Utført under empiren tidlig på 1800-tallet.

Kunsthåndverket i Frankrike har i flere hundre år vært toneangivende i Europa. De franske kongene, og senere keiserne, har vært foregangsmenn. Selv revolusjonen i 1789 ble avgjørende for stilutviklingen i Europa. Det var imidlertid først med Ludvig 14. at fransk kunsthåndverk ble ledende.

Før den franske revolusjon

Stol
Stol i nøttetre med skåret og dreid dekor. Utført i Frankrike under sent 1600-tallet.

Under renessansen var det franske kunsthåndverket sterkt avhengig av Italia. Både kunstnere og håndverkere ble innkalt derfra til Frankrike. Det var først med barokken at fransk kunsthåndverk oppnådde selvstendighet, og under Ludvig 14. ble kunsthåndverket utviklet til en overdådig representasjonskunst. Kunsthåndverket kom direkte i kongens tjeneste, og frem til revolusjonen fikk de ulike stilperiodene således navn etter kongene:

Møbler og tekstil

Teppe
Vevd teppe med landskapsmotiv. Utført ved veveri i Aubusson under 1700-tallet.

Under alle disse kongene var kunsthåndverket med på å forherlige kongen og hans makt. Særlig sterkt ytret dette seg under Ludvig 14. Kongemakten er særlig manifestert i Versailles og innredningen av kongens offisielle mottakelsesleilighet «le Grand Appartement», der speilsalen med sitt sølvmøblement var selve høydepunktet. Til kongens nærmeste og mest benyttede kunstnere hørte arkitekten og maleren Charles Le Brun, ebenisten A. C. Boulle og Jean Berain den eldre, kongelig dekoratør og skaper av berain-ornamentikken. På de kongelige vevatelierene i Paris, Aubusson og Beauvais, ble det utført praktfulle tapisserier og møbelstoffer.

Gullsmedkunst og porselen

Drikkestell

Kopp og skål. Dreiet og glasert porselen med håndmalt overglasurdekor i emaljefarver og gullstaffering. Utført ved Sèvres 1768.

Gullsmedhåndverket stod også meget sterkt i Frankrike før revolusjonen, men lite er bevart. I revolusjonsåret ble det innført en ødeleggende beskatning gjennom nasjonalforsamlingens forordning om at alt sølv over en viss vekt måtte smeltes om. Omkring 54 tonn sølvgjenstander ble dermed ødelagt. På keramikkens område eksisterte det mange verksteder og fabrikker, den viktigste var Sèvres, hvis porselensproduksjon var særlig viktig, både kunstnerisk og teknisk, i siste halvdel av 1700-tallet.

1800-tallet

Revolusjonen i 1789 endret stilbildet fullstendig. Man forkastet alt som minte om tidligere tiders prakt og overflod. Kunsthåndverkerne fikk borgerskapet som sine viktigste oppdragsgivere. Men det gikk ikke mange årene før hoffet igjen fikk fornyet betydning.

Det var keiseren, Napoleon Bonaparte, som tok opp igjen tradisjonen fra Ludvig 14. Han engasjerte seg personlig i innredningen av sine slott, og hans viktigste arkitekter var Charles Percier og Pierre-François Fontaine. De innredet slottene med rike tekstilutsmykninger og luksuriøse møbler i mahogni og forgylt bronse. Forbildene var antikkens og Egypts formverden. Stilen ble kalt empire etter keiserdømmet. Denne stilen fikk stor internasjonal utbredelse, men det var Paris var toneangivende. På begynnelsen av 1800-tallet var det bare i Paris 10 000 møbelsnekkere. Dette var med andre ord en rik tid for det franske kunsthåndverket.

Art Nouveau

Vase
Vase i steingods og flyteglasur, utført av Auguste Delaherche i år 1900.
Plakat

Henri de Toulouse-Lautrec sin plakat til La Revue Blanche fra 1895 ble trykket av Edward Ancourt, Paris.

I 1895 åpnet Samuel Bing forretningen L'Art Nouveau, som gav navnet til en hel stilbevegelse, art nouveau. Den nye stilen fant sin inspirasjon og sine forbilder i naturen. Franske kunsthåndverkere kom til å dominere stilen.

Émile Gallé og brødrene Daum var med på å fornye glasskunsten. Keramikken ble også fornyet, og utgangspunktet var japansk og kinesisk keramikk. Særlig var man i Frankrike opptatt av flyteglasurene. Til de fremste keramikerne hørte Jean Carriès, Adrien-Pierre Dalpayrat, Auguste Delaherche, Alexandre Bigot og Ernest Chapelet. Møbelkunsten hadde ledende kunstnere som Émile Gallé, Louis Majorelle, Edward Colonna, Georges de Feure og Hector Guimard.

I Paris ble plakater å betrakte som en egen kunstform. Jules Chéret tegnet fra omkring 1870 motiver til teatre, cabaretlokaler og andre fornøyelsessteder. Illustrasjoner av lettsindige kvinner i vågale positurer vekket allmennhetens interesse. Billedkunstneren Henri de Toulouse-Lautrec fulgte i Chérets fotspor og utviklet fra 1891 en egen stil. Da ble han invitert av eieren til Moulin Rouge om å lage en plakat for utestedet. Det litografiske trykket illustrerer en eldre herre i profil. Bak han danser en kvinne som løfter på kjolen og viser både legger og lår. Det dristige motivet vakte stor interesse og ble trykket i 3 000 eksemplarer.

1900-tallet

Henimot 1900 kom en ny storhetsperiode for fransk kunsthåndverk. Det store høydepunktet ved århundreskiftet var verdensutstillingen i Paris i 1900. Art nouveau-stilen ble avløst av art déco-stilen, som hadde sitt høydepunkt på verdensutstillingen i Paris i 1925. Det var en monden stil, preget av det eksklusive storbylivet. Materialene var kostbare og formene preget av klassisistiske forbilder og enkle, geometriske former. Émile-Jacques Ruhlmann, Paul Follot og Maurice Dufrenes var blant de fremste møbelkunstnere. Sølvsmedkunsten var også et viktig fagområde på denne tiden. Den ledende sølvsmeden var Jean Puiforcat, mens René Lalique var den mest kjente glasskunstneren.

I 1925 lanserte også Le Corbusier sitt program L'Esprit nouveau, som resulterte i funksjonalismen. Hans møbler, som han laget sammen med Charlotte Perriand og Pierre Jeanneret, ble raskt internasjonale klassikere.

Postmodernisme

I de senere årene har franske kunsthåndverkere og formgivere igjen markert seg på den internasjonale scenen. Design-gruppen VIA har fått stor oppmerksomhet. Men det er nok allikevel Philippe Starck som har hatt størst internasjonal suksess med sine møbler og glass og ikke minst kjøkkenutstyr for det italienske firmaet Alessi.

2000-tallet

Brødrene Ronan (1971–) og Erwan Bouroullec (1976–) har siden annen halvdel av 1990-årene vært to av Frankrikes tydeligste stemmer i det internasjonale designmiljøet. De arbeider innenfor et vidt spekter av produktkategorier, som belysning, møbler, tekstiler og enkle bruksting. Bouroullec arbeider gjerne ut fra mønster og repetisjoner, som blir satt sammen til et produkt. Et eksempel er Nuage (norsk, 'sky') fra 2017, som er konstruert over et bikubemønster som blitt brukt som vaser og solskjerming. Brødrene arbeider med flere stor produsenter, deriblant Habitat, Alessi, Vitra og Magis.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Koivu, Anniina (2012). Ronan & Erwan Bouroullec: Works, Phaidon
  • Brunhammer, Yvonne mfl. (1989). L´Art de Vivre : Decorative Arts and Design in France 1789–1989, Thames & Hudson

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg