Kunsthåndverk og kunstindustri i Finland

– Øverst til venstre: Marimekkos formgivere er opptatt av at tekstilene skal signalisere en glad og avslappet livsstil.

Marimekko. begrenset

Det finske kunsthåndverket har markert seg internasjonalt først og fremst på 1900-tallet. Som det norske viste det finske kunsthåndverket i eldre tid en sterk stilretardering. Det finnes bevart en del gjenstander fra Vasa-tiden, først og fremst kirkeinventar. Under barokken ble en stor del møbler importert fra Sverige, men det finnes bevart både stoler og skap fra denne tiden. Under Karl 12s krig ble mange av landets herregårder ødelagt og med dem møbler og øvrig innbo.

I siste halvdel av 1700-tallet var det en oppblomstringstid i Finland. Til tross for en del import fra Sverige oppstod det likevel nasjonale særtrekk. Man hadde bl.a. under rokokkoen en forkjærlighet for sittemøbler i livlig malte farger. Innflytelse fra Russland ble dominerende etter 1809, da Finland og Sverige skilte lag. Tunge, kompakte empiremøbler ble kjøpt inn direkte fra St. Petersburg.

Blant øvrige grener innen kunsthåndverket har tekstilkunsten de eldste tradisjonene. Til hertug Johans storslåtte hoff på Åbo Slott 1566–73 hørte også et vevatelier som senere kom til å få betydning for den finske rye- og dobbeltvevtradisjonen.

Det var først rundt 1900 at Finland markerte seg internasjonalt med sitt kunsthåndverk. Den finske paviljongen på Verdensutstillingen i Paris, der arkitekten Eliel Saarinen hadde samarbeidet med kunstneren Axel Gallen-Kallela, vakte stor oppmerksomhet. I 1902 ble Hvitträsk bygd, en kunstnerkoloni som er bevart i dag, og som klart viser hvorfor finsk arkitektur og kunsthåndverk ble internasjonalt kjent. Hvitträsk ble boligene til de tre arkitektene Eliel Saarinen, Armas Lindgren og Herman Gesellius. Utformingen av interiørene var vel så viktig som eksteriørene. Også her var Axel Gallen-Kallela med og dekorerte deler av interiørene. Han ble en av de mest kjente finske dekorative kunstnere. Foruten sine malerier og illustrasjoner tegnet han også både møbler og ryer.

På keramikkens område fikk A. W. Finch (opprinnelig belgisk) stor betydning, dels som designer for Iris-fabrikken i Borgå (1897–1902) og dels som lærer ved Sentralskolan för Konstflit (1902–1930).

Fra slutten av 1920-årene ble arkitekten Alvar Aalto en viktig person også for kunsthåndverket. Hans bøytresmøbler ble toneangivende i det nordiske møbelbildet, likeså hans glassvaser til restauranten Savoy i Helsinki (1933). Den finske møbeltradisjonen på 1900-tallet har mange kjente navn som f.eks. Ilmari Tapiovaara, Antti Nurmesniemi og Yrjö Kukkapuro. Innen glasskunsten har navn som Gunnel Nyman, Kaj Franck, Timo Sarpaneva, Tapio Wirkkala og Oiva Toikka vært de ledende.

For keramikken har gjesteatelierene på Arabia-fabrikken vært viktige. Her har finske og utenlandske keramikere fått muligheten til å eksperimentere og til å skape frie keramiske arbeider. De fleste finske keramikere med internasjonalt ry har vært innom Arabias atelier, som f.eks. Birger Kaipiainen, Friedl Kjellberg, Toini Muona og Kyllikki Salmenhaara. Innen tekstilkunsten har ryekunstnere som Uhra Simberg-Ehrström, Kirsti Ilvessalo og Kirsti Rantanen dominert, mens Dora Jung har vært en ener innen dekorative tekstiler i bl.a. lindamask.

Fra ca. 1960 til ut i 1980-årene har firmaer som Marimekko og Vuokko oppnådd verdensry for sine stoffer og moteklær. I senere år har Finland en rekke unge, spennende kunsthåndverkere innen de fleste materialområder. De bygger dels på den klassiske finske tradisjonen, men de viser også en ny tilnærming til naturen, ikke minst sett gjennom naturmystikkens øyne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.