Kunsthåndverk og kunstindustri i Finland

Marimekkos formgivere er opptatt av at tekstilene skal signalisere en glad og avslappet livsstil.

Tekstiler av Marimekko. Gjengitt med tillatelse

Det finske kunsthåndverket har markert seg internasjonalt først og fremst på 1900-tallet. Som det norske viste det finske kunsthåndverket i eldre tid en sterk stilretardering. Det finnes bevart en del gjenstander fra Vasa-tiden, først og fremst kirkeinventar.

Under barokken ble en stor del møbler importert fra Sverige, men det fins bevart både stoler og skap fra denne tiden. Under Karl 12s krig ble mange av landets herregårder ødelagt og med dem møbler og øvrig innbo.

På siste halvdel av 1700-tallet var det en oppblomstringstid i Finland. Til tross for en del import fra Sverige oppstod det likevel finske nasjonale særtrekk. Man hadde blant annet under rokokkoen en forkjærlighet for sittemøbler i livlig malte farger. Innflytelse fra Russland ble dominerende etter 1809, da Finland og Sverige skilte lag. Tunge, kompakte empiremøbler ble kjøpt inn direkte fra St. Petersburg.

Blant øvrige grener innen kunsthåndverket har tekstilkunsten de eldste tradisjonene i Finland. Til hertug Johans storslåtte hoff på Åbo Slott 1566–73 hørte også et vevatelier som senere kom til å få betydning for den finske rye- og dobbeltvevtradisjonen.

Det var først rundt 1900 at Finland markerte seg internasjonalt med sitt kunsthåndverk. Den finske paviljongen på Verdensutstillingen i Paris, der arkitekten Eliel Saarinen hadde samarbeidet med kunstneren Axel Gallen-Kallela, vakte stor oppmerksomhet.

I 1902 ble Hvitträsk bygd. Dette er en kunstnerkoloni som er bevart i dag, og som klart viser hvorfor finsk arkitektur og kunsthåndverk ble internasjonalt kjent. Hvitträsk ble boligene til de tre arkitektene Eliel Saarinen, Armas Lindgren og Herman Gesellius. Utformingen av interiørene var vel så viktig som eksteriørene. Her var også maleren Axel Gallen-Kallela med og dekorerte deler av interiørene. Han ble en av de mest kjente finske dekorative kunstnere. Foruten sine malerier og illustrasjoner tegnet han også både møbler og ryer.

Innen keramikken fikk Alfred William Finch (opprinnelig belgisk) stor betydning, dels som designer for Iris-fabrikken i Borgå (1897–1902) og dels som lærer ved Sentralskolan för Konstflit (1902–1930).

Fra slutten av 1920-årene ble arkitekten Alvar Aalto en viktig person også for kunsthåndverket i Finland. Møblene hans i bøyd tre ble toneangivende i det nordiske møbelbildet. Det samme ble glassvasene hans til restauranten Savoy i Helsinki (1933).

Den finske møbeltradisjonen på 1900-tallet har mange kjente navn som for eksempel Ilmari Tapiovaara, Antti Nurmesniemi og Yrjö Kukkapuro.

Finst glasskunst har også stått sterkt fra 1900-tallet. Innen glasskunsten har navn som Gunnel Nyman, Kaj Franck, Timo Sarpaneva, Tapio Wirkkala og Oiva Toikka vært de ledende.

Finsk keramikk har også utmerket seg. Gesteatelierene på Arabia-fabrikken har vært viktige. Her har finske og utenlandske keramikere fått muligheten til å eksperimentere og til å skape frie keramiske arbeider. De fleste finske keramikere med internasjonalt ry har vært innom Arabias atelier, som f.eks. Birger Kaipiainen, Friedl Kjellberg, Toini Muona og Kyllikki Salmenhaara.

Innen tekstilkunsten har ryekunstnere som Uhra Simberg-Ehrström, Kirsti Ilvessalo og Kirsti Rantanen dominert, mens Dora Jung har vært en ener innen dekorative tekstiler i blant annet lin-damask.

Fra rundt 1960 til ut på 1980-tallet har firmaer som Marimekko og Vuokko oppnådd verdensry for sine stoffer og moteklær.

I senere år har Finland fått en rekke unge, spennende kunsthåndverkere innen de fleste materialområder. De bygger dels på den klassiske finske tradisjonen, men de viser også en ny tilnærming til naturen, ikke minst sett gjennom naturmystikkens øyne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.