Kunsthåndverk og kunstindustri i Danmark

Danmark. Dansk design er verdenskjent. Arne Jacobsens stol Ægget (designet 1958 til SAS Radisson Hotel i København) regnes som en moderne klassiker.

av Ireneusz Cyranek/Danmarks Turistråd. Gjengitt med tillatelse

Dansk kunsthåndverk og kunstindustri har spesiell interesse for Norge fordi vi var under dansk styre i mange hundre år. Det politiske fellesskapet innebar også et kulturelt fellesskap, med Danmark som den toneangivende og formidlende parten.

Kongen og hoffet, og etter hvert et velstående borgerskap, var viktige forutsetninger for mer avansert kunsthåndverk. Alt dette fant vi stort sett i København. Der var de fleste og viktigste håndverkslaugene fra 1500-tallet og utover, og man skilte ikke i særlig grad mellom håndverkere og utøvende kunstnere. Ikke minst i håndverk med kunstneriske krav var kontakten mellom Danmark og Norge veldig sterk under og etter eneveldet.

Det var først på 1700-tallet at Danmark begynte å gjøre seg gjeldende i større sammenheng. Internasjonal oppsikt vakte Magnus Berg med sine utskårne relieffer og pokaler i elfenben. Han var knyttet til hoffet og var norsk født.

Innenfor det keramiske området har Danmark gjort seg sterkt gjeldende. Nordens første fajansefabrikk, Store Kongensgade, ble etablert i København i 1722, og ble etterfulgt av en lang rekke utover i århundret. Da Den Kongelige Porcelainsfabrik i København startet sin virksomhet i 1779, fikk Danmark en varig framtredende plass innenfor denne prestisjefylte grenen av kunstindustrien. Flora Danica- og stråmønster-servisene, som ble lansert kort etter grunnleggelsen, er fortsatt i produksjon.

Den kulturelle blomstringen på begynnelsen av 1800-tallet er forbundet med en rik tid i dansk møbelkunst, som da falt sammen med empirestil og biedermeier. Her kom til uttrykk en sunn, enkel borgerlighet preget av utsøkt håndverk.

I en forfinet form gjenoppstod møbelkunsten hundre år senere, der Kaare Klint stod sentralt i en periode da dansk møbelkunst erobret verden. Konkurranser og utstillinger som ble arrangert av Københavns Snedkerlaug fra slutten av 1920-årene ble viktige.

Danske møbler spiller en sentral rolle i bildet av stilretningen som er kalt scandinavian design. Navn som Finn Juhl og Hans Wegner og mange andre danske møbelarkitekter er representert i alle framstillinger av møbelkunst på 1900-tallet. I gullsmedfaget kan Danmark stille med verdensnavnet Georg Jensen, som har skapt sin egen stil.

Underglasurmaleriet var en viktig nyvinning innenfor keramikken. Dette ble lansert av Arnold Krog på Den Kongelige Porcelainsfabrik i 1880-årene. Siden har det beholdt sin popularitet, som også blir brukt av porselensfabrikken Bing & Grøndahl (stiftet i 1853). Mange individuelle keramikere har arbeidet dels i disse fabrikkene, dels i egne verksteder. Store navn er Axel Salto, Herman Kähler og Nathalie Krebs.

Dansk glass har kommet sterkt inn i bildet etter hvert som Holmegaard Glasverk (grunnlagt 1825) har tatt opp produksjon av kunstglass, under ledelse av Jacob Bang fra 1925, etterfulgt av Per Lütken i 1941.

Det er de fritt arbeidende kunsthåndverkerne som dominerer kunstindustrien i Danmark i dag. De store fabrikkene har mistet mye av sin posisjon som nyskapere. Scandinavian design har for øvrig satt sitt sterke preg på dansk kunsthåndverk. Selv i nyere produksjon kan man tydelig se innflytelsen fra 1950-årenes skandinaviske formspråk. Tekstil, keramikk, sølv og glass har enkle former, gjerne dekorert med striper eller ruter.

Bruken av objektene er fortsatt viktig i det danske kunsthåndverket. Dermed er det en nesten usynlig grense mellom kunsthåndverk og design i Danmark, i motsetning til i Norge, der denne grensen er tydelig.

Denne forankringen i bruksaspektet er med på å gi det danske kunsthåndverket sitt særpreg. I en tid da det internasjonale kunsthåndverket har fjernet seg fra brukbarhet og funksjon, har det danske fremhevet seg nettopp gjennom denne forankringen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.