Kunsthåndverket i Tyskland har fra 1500-tallet og fram til industrialiseringen tidlig på 1800-tallet hatt et sterkt skille mellom sør og nord. I de sørlige områdene har man vært inspirert av Italia og Frankrike med sin mer høyadelige og pompøse stil, mens man i nord har vært mer nøkterne og borgerlige.

Både under renessansen og barokken var kleinmestrene viktige kunsthåndverkere som gjennom sine mønsterblader spredte stilidealer langt utenfor Tysklands grenser.

Allerede på 1500-tallet ble Augsburg og Nürnberg ledende byer. Produksjonen her hadde et sterkt luksuspreg, blant annet innen sølvsmedkunsten, og arbeider fra disse to byene var med på å påvirke stilutviklingen også i andre land.

Når det gjelder keramikk, inntok Tyskland tidlig en nøkkelposisjon. Allerede i middelalderen ble Rhin-området et viktig keramisk område med sitt saltglaserte steingods.

På begynnelsen av 1700-tallet fant Johann Friedrich Böttger ut hvordan kineserne klarte å lage porselen. Det førte til grunnleggelsen av Meissen-fabrikken og ble innledningen til hele porselensindustrien i Europa.

Senere på 1700-tallet kom fajansefabrikkene i Nord-Tyskland til å få direkte innflytelse på den tilsvarende produksjonen i Danmark og Tyskland, blant annet Herrebøe Fajansefabrikk ved Halden.

Glasskunsten har også stått sterkt i Tyskland. Særlig fra siste halvdel av 1600-tallet kom bøhmisk krystall til å få en enestående posisjon i Europa.

Litt ut på 1800-tallet ble den borgerlige biedermeier-stilen skapt i Tyskland, og de klassisistiske empire-formene fikk et mer løssluppent og trivelig preg. Samtidig satte industrialisering inn for fullt, og landet ble en storprodusent av kunstindustrielle produkter i historismens mange stilarter.

I 1890-årene oppstod Jugendstilen, som er en parallell til art nouveau-stilen i Frankrike. Byen Darmstadt var senteret, og i dag er bydelen Mathildenhöhe der fremdeles et godt bevart område.

Den industrielle produksjonen av glass, keramikk og metall var omfattende i årene rundt 1900, og det ble eksportert mange produkter, blant annet til Norge.

Tyskland utviklet seg raskt til å bli betydningsfullt innen industridesign. I 1898 ble Dresdener Werkstätten für Handwerkskunst grunnlagt i Hellerau. Dette var forløperen til Deutsche Werkstätten. Her ble det arbeidet fram et sosialt møbelprogram basert på maskinframstilling og god formgivning.

Arkitekten Peter Behrens ble en av verdens mest betydelige industridesignere da han i 1907 ble knyttet til AEG for å gi form til produktene deres. I 1907 ble Deutscher Werkbund grunnlagt for å foredle industriproduktene i samarbeid med kunstnere og arkitekter. Gjennom standardisering og masseproduksjon skulle alle få mulighet til å kjøpe varer av høy estetisk kvalitet. Denne organisasjonen ble et av de viktigste forbildene for Foreningen Brukskunst som ble grunnlagt i Kristiania i 1918.

Werkbunds ideer ble videreutviklet i kunst- og håndverksskolen Bauhaus. Ved Bauhaus ble funksjonalismens avanserte formpedagogikk utviklet. Skolen ble nedlagt i 1933 etter ordre fra nazistene, og flere av dens kjente lærere emigrerte til USA og fortsatte sitt virke der etter de samme ideene. For eksempel gjaldt dette Mies van der Rohe og Walter Gropius.

I 1951 ble Hochschule für Gestaltung i Ulm opprettet som en fortsettelse av Bauhaus-skolen. Her utviklet man det hyperrasjonelle, asketiske formspråket som preget tysk formgivning i 1950- og 1960-årene og som hadde Dieter Rams som sin fremste representant.

I 1980-årene ble Berlin sentrum for den retningen innen formgivningen som stod nærmere den rådende internasjonale retningen med Memphis-gruppen i Milano i spissen. De representerte en sterk kontrast til den tradisjonelle tyske formgivningen. I 1986 ble Bauhaus-skolen gjenåpnet i Dessau, men nå med tverrvitenskapelige prosjekter og økologisk design som hovedoppgave.

Det rene kunsthåndverket i Tyskland har i hele etterkrigstiden vært preget av strenge former og liten dekor og dermed lagt seg tett opp til formgivningens språk. Fra 1980-årene ble enkelte kunsthåndverkere preget av postmodernismen, men det friere formspråket har aldri funnet ordentlig fotfeste i Tyskland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.