kunst og arkitektur på Sri Lanka
Skulptur
Monumentale Buddha-statuer finnes mange steder på Sri Lanka. I Aukana, litt avsides fra Dambulla, står en kjempestatue, 12,5 meter høy. Mest kjent er kanskje Galvihara i Polonnaruwa, med en sittende, en stående og en liggende Buddha i meget fint billedhuggerarbeid fra kong Parakramabahus tid (1100-tallet). Mindre statuer i stein og metall er best representert i museet i Colombo.
Maleri
I Sighiriya, i et galleri 450 trinn oppe i fjellveggen i en 200 meter høy granittklippe, er det bevart 22 kvinneportretter av opprinnelig 500 (fra 400-tallet). Det er usikkert om de er haremskvinner eller overjordiske vesener. Teknikken er tempera; fargeoppløsning på basis av vann, olje og egg. Stilen minner om Ajanta på det indiske fastland. Maleriets videre utvikling kan studeres i Hindagala ved Peradeniya og Alutnuvara med bilder fra 600- og 1000-tallet. Huletemplene i Dambulla, med scener fra Buddhas liv og Sri Lankas historie, ble på 1800-tallet restaurert. Denne stilen kan ikke sies å ha Sigiriya-tidens friskhet i fremstillingsformen.
1900-tallets billedkunst bærer preg av vestlig påvirkning og ulike stiluttrykk. Blant landets mest kjente kunstnere bør nevnes billedhuggeren Tissa Ranasinghe, malerne Justin Däraniyagala, George Keyter og Ivan Peries samt kirkemalerne David Paynter og Richard Gabriel.
Arkitekturen
Arkitekturen var i eldre tid nær forbundet med buddhismen. Relikvier gav opphav til kultsteder med pagoder og klostre. Dagoba er singhalesisk for en pagode. På sanskrit kalles den stupa, på pali thupa. Modellen er Buddhas gravhaug, men pagodene på Sri Lanka rommer symbolikk fra både makro- og mikrokosmos. Til pagoden hørte gjerne et tempel med en Buddha-statue, en hall (chaitya) til bønn og preken, boliger for munkene og et bo-tre til minne om buddhismens opprinnelse. De eldste pagodene var av jord og tegl. Senere ble det brukt tilhugd stein. De mest berømte pagodene finnes i de gamle hovedstedene Anuradhapura og Polonnaruwa. Særlig kjent er Ruvanweli dagoba i Anuradhapura, påbegynt i det første århundre fvt. av kong Dutthagamani, 110 meter høy og 315 meter i omkrets, og den litt eldre Thuparama.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.