Kunst og arkitektur på Sri Lanka

Monumentale Buddha-statuer finnes mange steder på Sri Lanka. I Aukana, litt avsides fra Dambulla, står en kjempestatue, 12,5 m høy. Mest kjent er kanskje Galvihara i Polonnaruwa, med en sittende, en stående og en liggende Buddha i meget fint billedhuggerarbeid fra kong Parakramabahus tid (1100-tallet). Mindre statuer i stein og metall er best representert i museet i Colombo.

I Sighiriya, i et galleri 450 trinn oppe i fjellveggen i en 200 meter høy granittklippe, er det bevart 22 kvinneportretter av opprinnelig 500 (fra 400-tallet). Det er usikkert om de er haremskvinner eller overjordiske vesener. Teknikken er tempera; fargeoppløsning på basis av vann, olje og egg. Stilen minner om Ajanta på det indiske fastland. Maleriets videre utvikling kan studeres i Hindagala ved Peradeniya og Alutnuvara med bilder fra 600- og 1000-tallet. Huletemplene i Dambulla, med scener fra Buddhas liv og Sri Lankas historie, ble på 1800-tallet restaurert. Denne stilen kan ikke sies å ha Sigiriya-tidens friskhet i fremstillingsformen.

1900-tallets billedkunst bærer preg av vestlig påvirkning og ulike stiluttrykk. Blant landets mest kjente kunstnere bør nevnes billedhuggeren Tissa Ranasinghe, malerne Justin Däraniyagala, George Keyter og Ivan Peries samt kirkemalerne David Paynter og Richard Gabriel.

Arkitekturen var i eldre tid nær forbundet med buddhismen. Relikvier gav opphav til kultsteder med pagoder og klostre. Dagoba er singhalesisk for en pagode. På sanskrit kalles den stupa, på pali thupa. Modellen er Buddhas gravhaug, men pagodene på Sri Lanka rommer symbolikk fra både makro- og mikrokosmos. Til pagoden hørte gjerne et tempel med en Buddha-statue, en hall (chaitya) til bønn og preken, boliger for munkene og et bo-tre til minne om buddhismens opprinnelse. De eldste pagodene var av jord og tegl. Senere ble det brukt tilhugd stein. De mest berømte pagodene finnes i de gamle hovedstedene Anuradhapura og Polonnaruwa. Særlig kjent er Ruvanweli dagoba i Anuradhapura, påbegynt i 1. århundre f.Kr. av kong Dutthagamani, 110 m høy og 315 m i omkrets, og den litt eldre Thuparama.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.