kunst og arkitektur i Guatemala

Etter den spanske erobringen på 1500-tallet ble det bygd katedraler inspirert av forskjellige europeiske stilarter; for eksempel romansk stil i San Cristóbal Totonicapáns kloster. Vegger i eksteriør og interiør ble ornamentalt dekorert i plateresk- og mudejar-stil. Et karakteristisk eksempel på 1600-tallsarkitektur var Hospital de San Pedro Apóstol (1645–1665), som ble ferdigstilt av Joseph de Porres. De Porres beveget seg etter hvert bort fra de klassiske forbildene mot en tidlig barokk stil. I Antigua bygde han blant annet kirken og klosteret til S. Teresa (1683–1687) og kirken til La Compañía de Jesús (1698). Kirken La Merced (1650–1690) er det mest karakteristiske eksempelet på Antiguas arkitektur. Oppfinnsom bruk av pilastre er karakteristisk for arkitekturen i Guatemala på 1600- og 1700-tallet.

På 1700-tallet skapte Diego de Porres og José Manuel Ramírez en individuelt utformet barokk. Diego de Porres ble sjefsarkitekt etter sin far, senere etterfulgt av Ramírez. Hans hovedverk er helligdommen i Esquipulas, den største bygning fra 1700-tallet i Guatemala. Den ligger nær grensen til El Salvador og Honduras, og er et populært pilegrimsmål. Kirken er tydelig inspirert av mudejarstil, står på et kraftig podium, og har en smal treetasjes fasade og høye tårn i de fire hjørnene, fullført i 1759 av Diegos sønn Felipe.

Guatemala by ble grunnlagt i 1776, og kort tid etter ble nyklassisismen introdusert av den spanske arkitekten Marcos Ibañes i byggingen av den nye katedralen. Likevel tok det tid før nyklassisismen erstattet den tradisjonsrike spanske barokkstilen. Politisk uro og økonomiske problemer begrenset byggevirksomheten, og mange bygninger stod uferdige da Guatemala ble uavhengig i 1821. Nyklassisistiske bygninger som katedralen og kirken San Francisco ble fullført i 1850-årene, Teatro Nacional i 1859. Klassiske forbilder har også bygningene Palacio Municipal, Pasaje Henríquez, Banco de Occidente og teatrene i Quetzaltenango og Totonicapán. Guatemala by arrangerte Verdensutstillingen i 1897, og en ny boulevard, Avenida de la Reforma, ble åpnet med paviljonger i stål og glass.

I første del av 1900-tallet ble det fortsatt reist bygninger i en klassiskinspirert stil, som for eksempel Minervatempelet (1901, ødelagt 1953), formet som et gresk-romersk tempel, med relieffdekorasjoner av Santiago Gonzáles. Modernismen slo igjennom i 1950 med «Olympiabyen». Bygninger fra 1950- og 1960-årene integrerte arkitektur og billedkunst, for eksempel i Palacio Municipal (1958), Banco de Guatemala (1964) og Terminal Aérea (1969). Biblioteca Nacional (1965) har fine relieffskulpturer av Efraín Recinos. Recinos' hovedverk,Gran Teatro (1978), som ligger på en bakketopp midt i Guatemala by, er skulpturelt utformet og dekorert med mosaikker.

For å forebygge ødeleggelser ved jordskjelv har man konstruert byggverk i stål og forsterket betong, for eksempel Hospital Nacional (1979).

Mye av billedkunsten på 1600- og 1700-tallet var knyttet til kirkeutsmykning. Hver ny kirke skulle dekoreres med maleri og skulptur, og malerne fulgte stort sett spanske og europeiske stilretninger. Særlig populære var flerfargede religiøse skulpturer i tre, ofte forgylte. Disse treskulpturene ble også eksportert til Mexico og Spania. Få skulpturer ble laget i gips og stein; marmor ble ikke oppdaget i Guatemala før i 1950-årene.

Portretter, særlig miniatyrer, ble populære fra slutten av 1700-tallet. Tilknytningen til Spania ble etter hvert brutt, og innflytelsen fra Frankrike og Storbritannia ble sterkere. Landets mest kjente kunstner på 1800-tallet, miniatyrmaler og grafiker Francisco Cabrera, laget portretter i en nyklassisistisk stil.

På 1900-tallet introduserte den venezuelanske billedhuggeren Santiago Gonzáles impresjonismen og nyere kunstretninger i Guatemala. Han inspirerte også kunstnere til å reise utenlands for å få seg utdannelse. Etter omkring 1960 ble det laget kunst i ulike formspråk, blant annet i ekspresjonistisk, abstrakt eller realistisk retning. Tradisjonelle landskapsmalerier og scener fra urfolks liv var også populært. Flere kunstnere utviklet en nasjonal identitet i naivistiske og primitivistiske malerier, og brukte kunsten i kampen mot undertrykkelse og vold.

Urfolk i Guatemala har rike tradisjoner i tekstilkunst. Mayaene vevde stoffer i bomull og agave. Spanjolene introduserte europeiske tekstiler, nye materialer som ull og silke og hjelpemidler som karder og rokk. Syntetiske farger har i senere år mer eller mindre erstattet de organiske plantefargene, og fabrikkspunnet garn har erstattet håndspunnet. Tekstilene har ofte geometriske motiver, inspirert av spanske og arabiske mønstre. Andre populære vevmønstre er blomster, frukt og fugler, kopiert fra korsstingoppskrifter.

• Guatemala
• maya
• Guatemalas litteratur
• Musikk i Guatemala