Funn fra tiden før den fønikiske koloniseringen består hovedsakelig av redskaper i stein og bronse. Utgravninger har avdekket en rekke fønikiske og kartagenske funn, blant annet masker, amuletter, smykker, oljelamper, keramikk, elfenben, glassarbeider og små statuetter. Av det puniske Karthago er så å si ingen bygningsrester bevart, bare enkeltgjenstander, gravsteiner med mer.

Romersk tid var ca. 146 fvt.–ca. 400 evt. Mer enn 200 romerske bosetninger er funnet i Tunisia. De mest kjente og best bevarte er Dougga (Thugga), fulgt av Sbeïtla (Sufetula), Maktar, Bulla Regia, Thuburbo Majus og det enorme amfiteateret i El Djem. Det finnes også betydelige levninger fra det romerske Karthago. I denne perioden ble det også skapt unike mosaikker til offentlige bygninger og private villaer samt et stort antall kunstgjenstander. De fremste arkeologiske museene finnes i Nabeul, Sfax, Sousse og fremfor alt i Bardomuseet (grunnlagt i 1888) i Tunis, som inneholder en av verdens største mosaikksamlinger.

Den eldste kunsten (600–800-tallet) mottok impulser fra romersk, bysantinsk og østlige tradisjoner; fine eksempler finnes i utsmykningen av moskeen i Kairouan. Fra Sabri Mansour og Mahdia er det bevart stukk- og marmorrelieffer (900-tallet). Under fatimidene ble det utviklet en relieffmønstret, uglasert keramikk og glaserte gjenstander med geometrisk og figurativ dekor. Fra denne perioden finnes også en rekke glassarbeider samt moskelamper i metall. De eldste Korantekstene med arabisk kalligrafi (maghribi), dateres til 900–1000-tallet.

Fra 1700-tallet ser man en oppblomstring i pottemakerkunsten, med flerfargede kakler og gjenstander dekorert med planteornamenter utført i sterke farger på hvit bunn. Berberne representerer en folkelig tradisjon og er særlig kjent for sine tepper (Qafsa, Bansart, Kairouan), vevnader, broderier og smykker i sølv og gull, spesielt i filigranteknikk. Sentra for kunsthåndverk er Tunis, Kairouan, Nabeul og Djerba. De betydeligste samlinger av kunst og kunsthåndverk finnes i Bardomuseet i Tunis. 

Moderne billedkunst har vært inspirert av islamsk kunst, men også av fransk kultur under kolonitiden. Yahia Elturki (1901–69) skapte den såkalte «tunisiske stil», karakterisert som en naivistisk folkelig stil. Han var blant de første elever ved École des Beaux-Arts i Tunis (grunnlagt i 1923). Også europeiske kunstnere ble på sine reiser inspirert av tunisisk landskap og kultur, blant andre August Macke, Paul Klee og Louis Moillet som oppholdt seg her i 1914. Blant de mest kjente tunisiske billedhuggere er Brahim Ksantini (født 1933), som spesialiserte seg på monumentale skulpturer i stein og bronse, Mahmoud Essalmi (1920–93), Ben Mahmoud, Hachmi Marzouk og Ali Hamrouni.

Berbernes særpregede grotteboliger i Matmata (først nevnt på 300-tallet fvt.) er fremdeles i bruk. Flere av landets byer har en gammel bydel (medinaen), omgitt av murer. I et hjørne av byen, men innenfor murene, står byens festning (kasbahen). Midt i medinaen ligger moskeen, og nær denne forretningsgater (souker), som ofte er overbygde. De best bevarte medinaer finnes i Mahdia, Kairouan, Sfax og Sousse. Fra 1980-årene har UNESCO engasjert seg i bevaringen og oppbyggingen av medinaen i Tunis, som er en av de største i Afrika.

Fine eksempler på moderne arkitektur i en andalusisk-inspirert stil finnes i byen Hammamet. Blant de mest kjente er Georges Sebastians villa (reist i 1920-årene) som har innslag av art deco. Den særpregede hvelv- og kuppelarkitekturen på øya Djerba er også verdt å nevne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.