Mosambiks skulptur har en lang og rik historie. Treskjæringsarbeider var populære blant utenlandske misjonærer og andre, og de ble også vist på utstillinger i Europa.
Skulpturen er inspirert av lokal treskjærerkunst og tradisjonell makondeskulptur. Nyere motiver er krigens redsler og fattigdom. Verdt å nevne er Alberto Chissanos (1935–1994) figurgrupper i tre, Naftal Langas (1932–2014) mykt utformede figurer som forteller historier om kjærlighet og familieliv, i motsetning til Gowanes (født 1954) voldsomme, mer uryddige arbeider. Sansao Makamo (født 1957) arbeider med forenkling av menneskeskikkelsen. Reinata Sadimbas (født 1945) keramikkarbeider forener menneske- og dyreskikkelser med geometrisk design.
Malerkunsten fikk sitt gjennombrudd etter den andre verdenskrig med Bertina Lopes (1924–2012) og Malangatana Valente Ngwenya (1936–2011), som kom til å øve stor innflytelse. Geriljakrigen i Nord-Mosambik i 1960-årene resulterte i en brutal undertrykkelse av folket. Inspirert av hendelsene malte Malangatana Rekviem for blomsterdyrkere i et bombeherjet land (1981, Museo de Arte, Maputo), som komposisjonsmessig viser likhet med makondeskulpturene, og er tilegnet Picasso.
Yngre kunstnere i dagens Mosambik er opptatt av sin rike kulturarv og av politiske hendelser i nær fortid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.