Mosambiks skulptur har en lang og rik historie. Treskjæringsarbeider var populære blant utenlandske misjonærer og andre, og de ble også vist på utstillinger i Europa.

Dagens skulptur er inspirert av lokal treskjærerkunst og tradisjonell makondeskulptur. Nyere motiver er krigens redsler og fattigdom. Verdt å nevne er Chissanos (født 1936) figurgrupper i tre, Naftal Langas (født 1933) mykt utformede figurer som forteller historier om kjærlighet og familieliv, i motsetning til Gowanes (født 1954) voldsomme, mer uryddige arbeider. Sansao Makamo (født 1957) arbeider med forenkling av menneskeskikkelsen. Reinata Sadimbas (født 1945) keramikkarbeider forener menneske- og dyreskikkelser med geometrisk design, og Massinguitanas (født 1926) surrealistiske sementskulpturer har vakt internasjonal oppmerksomhet.

Malerkunsten fikk sitt gjennombrudd etter den andre verdenskrig med Bertina Lopes (født 1927) og Malangatana Valente Ngwenya (født 1936), som kom til å øve stor innflytelse. Geriljakrigen i Nord-Mosambik i 1960-årene resulterte i en brutal undertrykkelse av folket. Inspirert av hendelsene malte Malangatana Rekviem for blomsterdyrkere i et bombeherjet land (1981, Museo de Arte, Maputo), som komposisjonsmessig viser likhet med makondeskulpturene, og er tilegnet Picasso. Yngre kunstnere i dagens Mosambik er opptatt av sin rike kulturarv og av politiske hendelser i nær fortid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.