Mesopotamia (kunst)

Kunstgjenstander fra forhistorisk tid i Mesopotamia finnes særlig innen leirvarearbeider. Det polykrome vasemaleriet som ble utviklet i de såkalte Samarra- og Halaf-stilene fra siste halvdel av 4000-tallet fvt., hører til de fineste keramiske arbeider i Midtøsten. Denne tradisjonen holdt seg levende, men med synkende kvalitet, frem til historisk tid. Små dyre-og menneskefigurer, amuletter og hengesmykker av stein og leire forekom også gjennom hele forhistorisk tid.

Mer monumental kunst opptrådte først fra midten av 3000-tallet fvt., blant annet et fragmentarisk steinrelieff som forestiller en løvejakt, samt et praktfullt marmorhode fra Uruk. Også tempelarkitekturen fikk en mer monumental utforming og en karakteristisk, mosaikklignende utsmykning av veggflatene ved hjelp av fargede keramikknagler; rester av freskomalerier er kjent fra Uquair i Akkad.

De eldste sylindersegl, særlig fra Uruk-perioden, viser ofte en mesterlig miniatyrkunst med livfulle, naturalistiske menneske- og dyrefremstillinger; senere ble seglbildene mer konvensjonelle. Innvandrede semitter kan ha gjort seg gjeldende i denne utviklingen av kunsten i sen forhistorisk tid i Sør-Mesopotamia, blant annet i den ovennevnte jaktscenen, som har påfallende likhet med samtidige egyptiske fremstillinger. Uansett står den som forløperen til den sumeriske kunst på 2000-tallet fvt., som er kjent fra en rekke funn og monumenter, statuer, tempelutsmykninger og lignende fra de sørmesopotamiske byer.

Fra den tidligere delen av tidsrommet kan nevnes det rike utstyret fra kongegravene i Ur med eksempler på høytstående kunsthåndverk, dyreskulptur i metall og den merkelige «standart» med figurscener i perlemormosaikk. Sitt høydepunkt fikk den sumeriske kunsten på slutten av 1000-tallet fvt., med monumenter fra kong Gudea av Lagasj og fra det tredje dynasti i Ur.

Kunstnerne i Mesopotamia arbeidet mindre med stein enn for eksempel egypterne. I arkitektur, skulptur og dekor ble dette materialet ofte erstattet av brent leire og keramikk, tre og metall. Karakteristiske er de innlagte mosaikkarbeidene. Derfor, og på grunn av de urolige politiske forholdene, er kunstverkene oftest dårligere bevart. Mesopotamisk kunst har likevel spilt en viktig rolle som inspirasjonskilde for den senere utviklingen av kunsten i Vest-Asia og de østlige middelhavslandene.

Assyrerne, perserne og en rekke lilleasiatiske folk bygget i stor utstrekning direkte videre på dette grunnlaget, og i den arkaiske greske kunsten finnes motiver som har sitt opphav hos sumererne. Etter hvert som semittene trengte inn i det søndre Mesopotamia, overtok de sumerernes kultur og kunst, og denne gjorde seg allerede gjeldende under sargonisk tid i Akkad, blant annet i Naram-sins seierstele over elamittene (cirka 2200 fvt.). Fra senere tid kan nevnes Hammurabis lovstein, med relieff av solguden Shamash som gir ham konge-insignier (cirka 1760 fvt.).

Fra Brak i nordre Mesopotamia finnes sumerisk inspirert skulptur i form av menneskefigurer i alabast allerede fra slutten av 3000-tallet fvt.. Hos assyrerne vokste det her i siste årtusen frem en rik og særpreget kunst, særlig kjent fra relieffdekkede kalksteins- og marmorplater og vingede uhyrer i relieff og rundskulptur som prydet kongepalassene i Nimrod, Ninive og ved Balawat. Fra det Balawat må også nevnes Salmanassar 3.s praktfulle bronsedører. Gjennomgående motiver er skildringer av kongenes krigs- og jaktbedrifter. Særlig er dyrefremstillingene fremragende.

Det nybabylonske riket under Nabopalassar (625–604 fvt.) og sønnen Nebukadnesar 2 (605–562 fvt.) viser ingen tilsvarende kunstnerisk oppblomstring og er mest kjent for de storslåtte byggeforetagender i Babylon, blant annet byens berømte teglmurer, Marduks tempeltårn eller Babels tårn, Etemenanki (himmelens og jordens grunnstein), flere templer og palasser, muligens også den såkalte «hengende hage» som synes å ha bestått av terrasser bygd på hvelvinger. Bemerkelsesverdig er utsmykningen av Nebukadnesars tronsal og av prosesjonsgaten med Ishtar-porten; veggene er dekket av forskjelligfarget glasert teglstein med fremstilling av løver, fabeldyr, kolonner og rosetter.

De senere fasene av mesopotamisk kunst må betraktes i sammenheng med hellenismen, den iranske og den islamske kunst.