kunst i Nord-Makedonia

De fremste kunstskattene er i byen Ohrid. Her ligger flere betydelige byggverk med rike utsmykninger fra byens storhetsperiode som religiøst og kulturelt sentrum i middelalderen. Et oppsving fikk byen fra slutten av 800-tallet, da Kliment og Naum virket her, elever av slaverapostlene Konstantinos (Kyrillos) og Methodios. Over 3000 elever studerte ved Kliments skole. På 1000-tallet var byen hovedstad i Samuils kortvarige rike; over byen ruver i dag Samuils borg. På 1100- og 1200-tallet var byen under Bysants og Bulgaria, under Serbia på 1300-tallet, til den kom under tyrkerne i 1395. Den hellige visdoms kirke (St. Sofia) fra rundt 1053 har godt bevarte fresker og er blant de beste eksemplene på bysantinsk veggmaleri.

Pittoresk beliggenhet på en klippe ved Ohridsjøen har den lille kirken viet St. Johannes, kalt Kaneo etter landsbyen, fra 1200-tallet. Berømte er freskene i kirken Jomfru Peribleptos (St. Kliment) i sentrum av byen fra 1295. Et titalls andre kirker i Ohrid er også av stor kunsthistorisk betydning. Utenfor byen, ved Ohridsjøen, ligger St. Naum-klosteret, grunnlagt på 800-tallet, men den opprinnelige kirken er ødelagt, den nåværende er fra 1600-tallet.

Også andre steder i Nord-Makedonia finnes interessante klostre og kirker i bysantinsk stil, som Erkeengelen Michaels kirke i Štip, Vodoča- og Veljuša-klosteret ved Strumica, Lesnovo-klosteret ved Zletovo, St. Athanasius-kirken ved Lešak, Kalište-klosteret ved Struga, klostrene Matka og Marko nær Skopje, klostrene Zrze, Modrište og Slimnički ved Prilep og Matečje-klosteret ved Kumanovo. Viktige er freskene fra 1100-tallet i St. Djordje-kirken i Kurbinovo ved Prespasjøen. Fra Nord-Makedonia stammer også noen fine ikoner i bysantinsk stil; mange befinner seg i kirkene i Ohrid og i museet i Skopje.

Fra den tyrkiske perioden er det bevart flere betydningsfulle byggverk. I Skopje er det gamle tyrkiske badet, Amam, gjort om til museum for moderne kunst, og det store karavaneseraiet (herberget) Kuršumli-han er arkeologisk museum. Hver by har moskeer med minareter og klokketårn, og mange har tyrkiske bad, basarer, mausoleer (turbeh) og broer. Til de største moskeene hører Isak-moskeen (1508) og Jeni-moskeen (1558) i Bitola, Isa Bey-moskeen (1475), Mustafa Pasja-moskeen (1492) og Alad a-moskeen i Skopje. Spesielt bemerkelsesverdig er «Den mangefargede moskeen» i Tetovo (1495), med utvendige malerier. I Tetovo finnes også et dervisjkloster, Arabati Baba teki, som i dag er museum. I flere byer er bevart gammel trehusarkitektur i orientalsk stil, blant annet i Ohrid.

På 1700- og 1800-tallet blomstret treskjærerkunsten, og det er bevart en rekke fremragende eksempler på treskurd i barokk stil, særlig kirkelige ikonostaser, som klosteret St. Johannes Bigorski og kirken Den hellige Frelser (Sveti Spas) i Skopje. Makedonia har en rik folkekunst med vevnader, broderier, metallarbeid (filigran, gravering), keramikk og så videre.

Moderne billedkunst vokste frem i Nord-Makedonia etter at landet ble befridd fra det tyrkiske herredømmet og ble en del av Jugoslavia etter 1918, men fikk særlig utvikle seg etter andre verdenskrig da Nord-Makedonia for første gang fikk utvikle sin kultur. I gjenoppbyggingen etter jordskjelvet i 1963 ble Skopje preget av moderne arkitektur og monumentale bygninger. En ortodoks kirke i moderne stil ble reist i 1980-årene.

Av moderne malere kan nevnes Nikola Martinoski (1903–1973), Dimitar Kondovski (1927–1993), Ordan Petlevski (1930–1997) og Gligor Čemerski (1940–2016).

• Nord-Makedonia
• bysantinsk kunst