Hviterussland, maleri

Marc Chagall var født i Vitsebsk i 1887, og mange av hans best kjente malerier ble malt her. Over Vitsebsk (1914). Maleri, 73 x 92,5 cm. The Art Gallery of Ontario, Toronto.

© /KF-arkiv ※.
Lisens: Vernet verk

Arkitektur

St. Sofia katedral
St. Sofia katedral i Polotsk tegnet av arkitekten Johann Christoph Glaubitz.
Av /Shutterstock.

De tidligste bygningene i Belarus (Hviterussland) ble reist i tre og er ikke bevart for ettertiden. På 1100- og 1200-tallet ble det reist kirker i en særegen belarusisk romansk stil, inspirert av bysantinske og østslaviske forbilder. Den store bysantinske kuplede, femskipede katedralen St. Sofia i Polatsk, bygd på 1000-tallet, viser slektskap med lignende katedraler i Kiev og Novgorod, likeså Bebudelseskirken (Vitebsk, tidlig på 1100-tallet).

Med katolisismen kom blant annet en rekke italienske arkitekter til landet og førte med seg nye impulser. På 1600-tallet fulgte både ortodokse og katolske kirker stort sett samme mønster: treskipede kuplede basilikaer med to tårn, for eksempel jesuittkirken i Grodno (1647–1663). Den bysantinske tradisjonen var fortsatt levende i østlige deler av landet. I vest ble det bygd basilikaer med tvillingtårn eller uten tårn, dekorert etter mønster fra de ulike religiøse ordenene.

Barokkstilen finner vi i både ortodokse og katolske kirker fra 1700-tallet. En rekke europeiske arkitekter tegnet i denne perioden palasser og parkanlegg i Belarus, for eksempel det nye slottet i Grodno (1737–1744) og Sapiehapalasset (1741–1744), begge i senbarokk stil. I første del av 1800-tallet ble det bygd palasser i nyklassisistisk stil og kuppelkirker i empirestil.

Mot midten av århundret merkes en «russifisering» i arkitekturen, særlig i østlige områder, for eksempel teateret i Mogiljov og seiersmonumentet over Napoleon nær Vitebsk. I vestlige områder er historismen i arkitekturen merkbar. Særlig vanlig er byggverk med nygotiske elementer, som i den katolske kirken i Pastavij. Noen steder står de to stilretningene side om side; Bieraściefortet som helhet er utført i nygotisk stil, men en russisk bysantinskinspirert kirke finnes på fortets område.

Ved etableringen av Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk ble det behov for nye offentlige bygninger. Arkitekten Iosif Langbard (1882–1951) tegnet regjeringsbygningen i Minsk (1929–1934), Opera og ballett-teateret (1934–1939) og Sovjets hus (1938–1939) i Mogiljov.

De store skadene under andre verdenskrig skapte et stort behov for gjenoppbygging av byer og landsbyer, men ressursene ble konsentrert om ett stort prosjekt: planleggingen av paradegaten Lenin Prospekt i Minsk, som skulle representere den hviterussiske republikk. Den har monumentale eksempler på stalinistisk empirearkitektur, for eksempel Statsbanken (1949–1953) tegnet av Mikhail Parusnikov (1893–1968). Paradegaten heter i dag Independence Avenue.

Maleri

Veggmalerier og illuminerte manuskripter fra 1100-tallet viser innflytelse fra bysantinsk kunst og folkekunst; for eksempel er lokale mennesketyper brukt som modeller, og stedegne ornamentale motiver danner mønster i klær og bakgrunn.

Katolisismen førte med seg impulser vestfra. Ikonmaleriet ble sterkt påvirket av vesteuropeisk kunst på 1500-tallet. Enestående eksempler på belarusisk renessansekunst finnes i Francysk Skorinas (1486–1551) tresnitt og trykte bøker.

Portrettmaleri var en populær genre på 1600- og 1700-tallet, og man la etter hvert større vekt på å fremstille menneskets anatomi og gjengi lys og skygge etter vestlig mønster. Franciszek Smuglewicz (1745–1807) malte mot slutten av 1700-tallet portretter og historiemalerier i en tidlig nyklassisistisk stil.

1800-tallets malerier var preget av nyklassisismen på den ene siden, romantikk og sentimentalisme på den andre. En rekke belarusiske kunstnere fikk sin utdannelse i St. Petersburg. Jan Chrucki (1810–1885) er særlig kjent for sine stilleben, hvor han forener tradisjonen fra østslavisk ikonmaleri med impulser fra vesteuropeisk kunst. Historiemalerne Jan Damel (1780–1840) og January Suchodolski (1797–1875) malte bilder fra napoleonskrigene, og Apalinary Harauski (1833–1900) vant berømmelse for sine landskapsmalerier. Kunstforeninger og en rekke tegneskoler ble etablert, blant annet i Vitebsk og Minsk.

Marc Chagall (1887–1985) ble født i Vitebsk, og mange av hans mest kjente malerier er malt her. Etter oktoberrevolusjonen i 1917 ble byen arena for et avantgardistisk kunstmiljø. Chagall startet en kunstskole her, hvor blant andre både Kasimir Malevitsj (1878–1935) og El Lissitzky (1890–1941) var lærere. Fra 1920 fulgte skolen Malevitsj' suprematisme i undervisningen. Etter tre år ble han av myndighetene bedt om å forlate byen, og skolen fulgte siden et mer moderat realistisk program etter de nye sovjetiske idealer.

Fra 1930-årene ble malerkunsten i Hviterussland, som i det øvrige Sovjet, dominert av sosialrealismen. Et senere maleri av Mikhail Savicki (1922–2010), Madonna og barn eller Partisan Madonna (1967), bryter med dette mønsteret og er utført i en genuin belarusisk stil. Uoffisielt ble det også malt eksperimentelle, modernistiske arbeider i sovjettiden, som først ble utstilt for offentligheten fra 1980-årene.

Skulptur

De tidligste kjente steinrelieffer i Belarus er skapt i en blanding av bysantinsk og romansk stil. Det ble utført treskulpturer og altere i romansk stil, senere også gravrelieffer i en renessanseinspirert stil.

Særegne barokkskulpturer viser nær forbindelse med folketradisjonen. Særlig verdt å nevne er 1600-tallets utskårne ikonostaser i tre, hvor figurene gir inntrykk av å være rundskulptur. En rekke treskjærere arbeidet i Moskva på slutten av 1600-tallet. Et sentralt verk fra denne perioden er ikonostasen i Smolensk-katedralen i Novodevikhy, Moskva (1685).

På 1700-tallet arbeidet en rekke kunstnere fra Vest-Europa i belarusiske katolske kirker og klostre og førte med seg nye impulser. På 1800-tallet ble det skapt en rekke portretter og gravmonumenter i nyklassisistisk stil; senere også skulpturer i romantisk, symbolistisk og art nouveau-stil.

I sovjettiden utførte belarusiske billedhuggere propagandaskulpturer, for eksempel Karl Marx i Vitebsk (1919), i Minsk (1920) og Monument for den revolusjonære soldat (1917–1919, Minsk). Abram Brazer (1892–1942) og Alexander Hrube laget i 1920- og 1930-årene treskjærerarbeider i en folkloristisk-inspirert stil. Til regjeringsbygget i Minsk laget blant andre Zair Azgur (1908–1995) portretter, friser og basrelieffer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg