Nord-Korea

Nord-Korea dekker et areal på 120 538 kvadratkilometer. Det er et fjelland, rundt 80 prosent av landarealet utgjøres av fjell. De høyeste fjellene ligger i nordøst, med Paektusan (2744 meter over havet) som det høyeste. Det som finnes av lavland og dyrkbar mark ligger primært mot Gulehavet og Koreabukten. Her ligger også landets største by, hovedstaden Pyongyang. Langs østkysten ligger det også viktige byer, som den nest største byen Hanhung og havnebyen Chongjin.

Nord-Korea har et kontinentalt klima med fire distinkte årstider, med en kort fuktig sommer og kald vinter med noe snøfall. Det er regntid på slutten av sommeren.

• Les mer om Nord-Koreas geografi og plante- og dyreliv i Nord-Korea.

Nord-Korea har en befolkning estimert til 26,1 millioner (FN-estimat (FAO), 2022). Myndighetene har stimulert til høye fødselstall, men hungersnød ledet av matmangel og naturkatastrofer har ført til en begrenset befolkningsvekst de siste tiårene.

Befolkningen er etnisk svært homogen og består av koreanere, et mongolsk blandingsfolk som innvandret i forhistorisk tid.

Folketettheten er i gjennomsnitt 195 per kvadratkilometer, men bosetningen er sterkt konsentrert til kystområdene og til lavlandsområdene i sørvest. Industrialiseringen etter 1945 har skapt en betydelig flytting fra landsbygda til byene, og rundt 60 prosent av befolkningen er bosatt i byer og tettsteder.

Ifølge grunnloven er det religionsfrihet, men religioner undertrykkes, og noe større organisert religiøst liv finner neppe sted. Cirka 68 prosent av befolkningen oppgis å være ateister eller ikke-religiøse. Det finnes tilhengere av tradisjonelle religioner samt buddhister og kristne. Etter Koreakrigen er en del kirker og templer gjort om til annet bruk. Konfucianisme påvirker tanke- og levesett.

Nasjonalspråket er koreansk, som skrives med et eget alfabet (chosungul, kalles hangul i Sør-Korea). De kinesiske skrifttegnene (sinokoreanske tegn) ble offisielt avskaffet i 1949, i motsetning til i Sør-Korea der de fortsatt benyttes noe ved siden av det koreanske skriftspråket.

• Les mer om Nord-Koreas befolkning.

Kim Il-sung (1912–1994) inntok i 1948 en suveren maktposisjon som statsleder og ble gjenstand for en ekstrem personkultus som fortsatte selv etter hans bortgang. Sønnen Kim Jong-il tok over makten i 1994, og ble etter hvert objekt for samme persondyrkelse. Da Kim Jong-il døde i 2012, ble den suverene maktposisjonen ført videre til sønnesønnen Kim Jong-un. Nord-Korea er derfor blitt kalt «det første kommunistiske dynasti».

Offisielt gjennomføres det valg hvert femte år, der det rapporteres om en valgoppslutning på 99 prosent med enstemmig støtte til regimet. Det er imidlertid estimert at om lag 200 000 politiske fanger lever i konsentrasjonsleirer under grusomme forhold.

Siden 1980-tallet har Nord-Korea blitt mistenkt for å ha intensjoner om å utvikle atomvåpen, og har mottatt store motytelser for å love å avstå fra et slikt program. I 2005 erklærte like fullt Nord-Korea seg som atommakt, og USA, Japan, Sør-Korea, Russland og Kina har uten hell forsøkt å snu utviklingen gjennom felles forhandlinger.

Nord-Korea er medlem av FN (fra 1991) og flere av FNs særorganisasjoner. Landet var observatør i den økonomiske samarbeidsorganisasjonen Comecon frem til oppløsningen i 1991.

• Les mer om Nord-Koreas politiske system, Nord-Koreas forsvar og atomvåpen i Nord-Korea.

Da Japan kapitulerte og måtte trekke seg ut av Korea i 1945, rykket sovjetiske styrker inn i nord, mens amerikanske styrker gikk i land fra sør, og slik ble landet delt omtrent langs den 38. breddegrad. Kim Il-sung ble leder for det sovjetvennlige og kommunistiske Nord-Korea, som tok det offisielle navnet «Den demokratiske folkerepublikken Korea». I 1950 fikk Kim Il-sung Josef Stalins velsignelse til å invadere Sør-Korea. Med ønske om å gjenforene landet, gikk nordkoreanske styrker til angrep på Sør. Amerikansk-ledede FN-styrker kom først sørkoreanerne til unnsetning, og siden gikk Kina inn på Nord-Koreas side. Etter tre års krig med enorme ødeleggelser og tap på begge sider inngikk partene en våpenstillstandsavtale omtrent ved den opprinnelige grensen.

Forholdet til Sør-Korea har vært anspent, preget av sporadiske væpnede sammenstøt og gjensidige anklager. Det bedret seg gradvis fra nittitallet, ikke minst takket være den sørkoreanske presidenten Kim Dae-Jungs «solskinnspolitikk», som kulminerte med et historisk toppmøte mellom lederne for de to koreanske statene i 2000.

Etter valget av den konservative Lee Myung Bak som president i Sør-Korea (2008–2013) har imidlertid forholdet mellom de to landene igjen blitt svært anspent. I 2008 bombarderte Nord-Korea den sørkoreanske øya Yeonpyeong, angivelig som svar på en stor felles amerikansk-sørkoreansk militærøvelse like før.

• Les mer om Koreas historie og Nord-Koreas historie.

Nord-Korea er et av verdens mest lukkede land, med et sterkt sentralisert økonomisk og politisk system. Økonomien er isolert, både som følge av juche-ideologien til Kim Il-sung, som idealiserer det å være selvberget, og som følge av handelssanksjoner fra vestlige land. Kina og Sør-Korea er de viktigste handelspartnerne.

Tidligere fikk Nord-Korea betydelig økonomisk hjelp fra Sovjetunionen og Kina, men etter den kalde krigen og Sovjetunionens oppløsning i 1991 har landet vært avhengig av humanitær hjelp. Mislykket planøkonomi med satsing på kollektivt jordbruk, mangel på kunstgjødsel og lite modernisert jordbruk har siden 1990-tallet ført til stor matmangel, og underernæring er utbredt. Når landet i tillegg har blitt rammet av tørke- og flomkatastrofer har den påfølgende hungersnøden krevd mange menneskeliv.

Nord-Korea har rike forekomster av blant annet kull, jernmalm og sink. Landet har satset stort på industri, men dette har delvis gått i stå grunnet energimangel.

I forsøk på å tiltrekke seg utenlandske investorer og promotere handel ble det opprettet spesielle økonomiske soner med skattefordeler. I nordøstre del av landet ble Ranjin-Sunbong opprettet i 1996, og Kaesung ble opprettet i sør i 2002 for å tiltrekke seg sørkoreanske selskaper. Investorene har imidlertid vært avventende.

Nord-Korea har også en viss våpeneksport, og har blant annet solgt raketter til Iran, Syria, Egypt, Jemen, De forente arabiske emirater og Pakistan.

Det er også noe strengt kontrollert turisme. Turistene plikter å følge sin guide til enhver tid, og kan ikke bevege seg utenfor godkjente ruter.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Nord-Korea og mynt, mål og vekt i Nord-Korea.

Koreas kultur skiller seg fra både den japanske og kinesiske, samtidig som de også har påvirket hverandre. Etter delingen av Korea har kommunismen og forherligelse av regimet satt sitt preg på livet og kulturen. Massemedier såvel som litteratur og kunst er strengt kontrollert av sentrale myndigheter, som i stor grad benytter det som et middel for å legitimere regimet og holde liv i kulten rundt Kim Il-sung, Kim Jong-il og Kim Jong-un.

Det er elleve års obligatorisk skolegang. Undervisningen er kontrollert og betalt av staten. Læreplanen inneholder både akademiske og politiske temaer. For eliteelever finnes det to universiteter i Pyongyang; Kim Il-sungs Universitet og Pyongyangs universitet for vitenskap og teknologi.

• Les mer om utdanningssystemet i Nord-Korea, musikk i Nord-Korea, teater og dans i Nord-Korea, Koreas litteratur og kunst i Korea.

Norges ambassade i Seoul (Sør-Korea) har vært sideakkreditert til Nord-Korea siden 2004. Nord-Koreas ambassade i Oslo ble nedlagt i 1992 av sparehensyn. I 2007 beløp den norske humanitære bistanden seg til rundt 27 millioner NOK, fordelt på ulike programmer i regi av Verdens matvareprogram (WFP) og Røde Kors.

• FN-sambandet om Nord-Korea
• Utenriksdepartementets landsider om Nord-Korea
• BBCs landside om Nord-Korea
• CIA World Factbook om Nord-Korea