Kulturpsykologi er studiet av hvordan kulturen reflekterer og former de psykologiske prosessene til en gitt kulturs medlemmer. Hovedideen i kulturpsykologien er at menneskesinnet og kulturen er uatskillelige. Mennesker er formet av sin kultur, og kulturen er formet av deres psyke. Kulturpsykologi er derfor studiet av måten kulturelle tradisjoner og sosiale praksiser regulerer, uttrykker og omformer den menneskelige psyke. Kulturpsykologien har et sterkt fokus på menneskehetens gruppemessige forskjeller i tenkning, selvoppfatning og følelser, i tillegg til interesse for deres enhet.

Kulturpsykologi forveksles ofte med krysskulturell psykologi som søker å bruke kultur som en målestokk for å teste universaliteten av psykologiske prosesser. Kulturpsykologien har derimot som siktemål å se sammenhengene mellom lokale kulturformer og psykologiske prosesser. Slik sett er kulturpsykologien en egen gren innenfor psykologien med koblinger til andre grener, som for eksempel sosialpsykologi, utviklingspsykologi og kognitiv psykologi. Med utgangspunkt i et relativistisk perspektiv søker kulturpsykologien å sammenligne tankemønstre, følelsesuttrykk og atferd innen og på tvers av kulturer. Dette går tidvis på tvers av de universelle perspektiver som søker psykologiske sannheter som antas å være konstante for hele menneskeheten.

Kulturpsykologien har lange aner innenfor psykologien, men dens betydning har variert sterkt. Både Wilhelm Wundt og Lev Vygotskij anså kultur som uomgjengelig for en god forståelse av sentrale sider ved menneskelig psykologisk fungering. Vygotskij framla synsmåter og argumenter for at alle menneskelige høyere psykologiske funksjoner måtte være kulturelle.

Kulturpsykologien har understreket behovet for utvidet kulturforskning innen psykologiens etablerte områder, gjerne som følge av gjentatt manglende replikasjon av vestlige psykologiske laboratoriefunn i ikke-vestlige omgivelser. Psykologiske data med stor kulturell variasjon bidrar slik som et korrektiv til antatte universelle, etablerte teorier.

Kulturpsykologisk forskning har fokusert på en rekke spørsmål og har dokumentert markante kulturforskjeller innenfor blant annet disse psykologiske områdene:

  • Selvoppfatning
  • Kognitive prosesser og evne til logisk resonnement
  • Følelsesuttrykk og humør
  • Betydning av emosjoner, inkludert aggresjon
  • Motivasjon
  • Psykopatologiske tilstander

Kulturpsykologiske studier har vist hvordan grunnleggende kognitive prosesser varierer mellom medlemmer av ulike kulturer. For eksempel har studier vist at amerikanske, kanadiske og vesteuropeiske forsøkspersoner anvender ulike analytiske strategier fra kinesiske og koreanske når de bedriver problemløsning. Dette leder til vesentlige forskjeller i resultat og i selve oppfattelsen av hva problemet består i. En grunnleggende forskjell mellom disse gruppene er ulike skiller mellom objekt og sammenhengen det inngår i (det vil si mellom del og helhet). Disse forskjellige kognitive prosessene leder til vesentlige forskjeller i atferd og forståelse av situasjonen hos gruppene. På samme vis synes den fundamentale attribusjonsfeil å være mer fremtredende i vestlige kulturer enn i ikke-vestlige, noe som antagelig beror på forskjeller i kognitive prosesser. Studier viser videre at helhetlig argumentasjon, for eksempel ved å vurdere folks adferd i forhold til deres situasjon, er mer fremtredende hos østlige enn vestlige forsøkspersoner.

Kulturpsykologien anvender en rekke metoder i sin forskning. Deler av de studiene som er sentrale innen faget, adskiller seg ikke nevneverdig fra vitenskapelige undersøkelser basert på observasjon, eksperiment, dataanalyse og så videre som er vanlig i psykologien for øvrig. Bruk av laboratorieeksperimenter har vist seg fruktbart for å avdekke en rekke systematiske psykologiske forskjeller mellom medlemmer av ulike kulturer.

Kulturpsykologer har også i rik grad benyttet seg av mer kvalitativt anlagte metoder, typisk inspirert fra sosialantropologiske feltarbeid samt fra studier av historiske endringer av psykologiske uttrykksformer. I tillegg til dette har kulturpsykologien fattet interesse for funn fra andre områder av psykologien og fra nevrovitenskap. Et eksempel er neuro-imaging-studier som bidrar til å styrke påliteligheten av konklusjoner fra kulturpsykologisk forskning.

Sentrale fagpersoner innenfor feltet kulturpsykologi er Lev Vygotskij, Richard Shweder, Steven J. Heine, Richard Nisbett og Hazel Rose Markus. I Norge har Arnulf Kolstad vært fremtredende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.