Det nåværende Tyrkia tilhørte i oldtiden og tidlig middelalder blant annet den hellenske verden, Romerriket og Det bysantinske rike. I perioden 1071–ca. 1300 tilhørte mesteparten av Tyrkia Seldsjukkriket i Anatolia. Fra 1300-tallet og fram til 1922 var Tyrkia en del av Det osmanske riket. Da det osmanske riket ble oppløst, ble Tyrkia republikk (1923).
Årstall | Hendelse |
Ca. 1070–1299 | Seldsjukk-emiratet i Konya |
1281–1324 | Osman 1 grunnlegger det osmanske riket |
Cirka 1350–1450 | Hele Anatolia og den sørøstlige delen av Balkanhalvøya blir innlemmet i det osmanske rike |
1453 | Konstantinopel erobres; det bysantinske riket opphører |
1450–1566 | Resten av Balkanhalvøya kommer under det osmanske riket, likeså Midtøsten og det meste av Nord-Afrika. Det osmanske riket er verdens mektigste; gullalder for litteratur, kunst og vitenskap |
1571 | Kypros kommer under osmanerne |
1600- og 1700-tallet | Nedgangstid og oppløsning i det osmanske riket. Landet blir hengende etter i den tekniske og kulturelle utviklingen |
1800-tallet | Riket preges av forfall, «Europas syke mann» |
1876 | Tyrkia får en forfatning |
1908 | Den ungtyrkiske revolusjon |
1919–1923 | Nasjonal frigjøringsrevolusjon under Mustafa Kemals ledelse |
1922 | Sultantatet oppheves |
1923 | Republikken proklameres |
1924 | Kalifatet blir opphevet. Ny demokratisk forfatning, i realiteten autoritært ettpartistyre |
1937–1938 | Dersim-opprøret, et alevi-kurdisk opprør mot direkte statlig styre og kulturell homogeniseringspolitikk; endte med store massakrer og tvangsforflytninger, og regnes som en bakgrunn for kurdisk motstand i nyere tid |
Etter 1945 | Økende amerikansk innflytelse. Demokratisering |
1950 | Demokrat-partiet vinner parlamentsvalget. Adnan Menderes blir statsminister. Dette er første gang CHP må gi makten fra seg. Partiet representerer andre sosiale krefter enn CHP. |
1952 | Tyrkia blir medlem av NATO |
1960 | Militærkupp, begrunnet med at sekularismeprinsippet i grunnloven er truet. Ledet av Alparslan Türkeş, grunnlegger av nasjonalistpartiet MHP og den nyfascistiske organisasjonen De Grå Ulvene. Statsminister Menderes blir henrettet av militærjuntaen året etter. |
1971 | Militærkupp, kjent som «kuppet gjennom memorandum». Brutal undertrykkelse hovedsakelig av venstresiden. Militærstyre til 1973 |
1974 | Tyrkia intervenerer og okkuperer den nordlige delen av Kypros |
1978 | PKK (Kurdistans Arbeiderparti) dannes i landsbyen Fis i det østlige Tyrkia, av en gruppe studenter ledet av Abdullah Öcalan. En militant og politisk organisasjon i Tyrkia og Irak |
1980 | Militærkupp. Omfattende brudd på menneskerettighetene |
1984 | Starten på PKKs væpnede opprør mot Tyrkia |
1987–1988 | Gradvis overgang til sivilt styre |
1990-årene | Tyrkias regionale posisjon styrkes. Tilnærming til de nye sentralasiatiske republikkene |
1992, 1995 | Tyrkia går til militæraksjoner i Irak for å bekjempe kurdiske opprørere, men uten å lykkes |
1994 | Kurdiske folkevalgte dømmes til fengsel for påstått separatistvirksomhet. Tyrkia møter økende fordømmelse for brudd på menneskerettighetene |
1995 | Det islamske Velferdspartiet blir største parti ved valget |
1996–1997 | Velferdspartiet i regjering, men blir presset ut av de militære |
2002 | Velferdspartiets arvtaker, Partiet for rettferd og utvikling (AKP), vinner rent flertall i nasjonalforsamlingen. Tyrkia tar kommandoen over ISAF-styrkene i Afghanistan |
2003 | Ny moderat regjering under AKP-lederen Recep Tayyip Erdoğan. Tilnærming til Europa. Tyrkia utsettes for to alvorlige terrorangrep. |
2004 | Lovverket tilpasses en fremtidig forhandlingsprosess med EU. Menneskerettssituasjonen bedres |
2005 | Forhandlingene om tyrkisk EU-medlemskap tar til. Tyrkia tar over kommandoen over ISAF-styrkene i Afghanistan for andre gang |
2007 | Abdullah Gül valgt til ny president. Folkeavstemning om innføring av direkte valg av president, flertall for regjeringens forslag |
2010 | Folkeavstemning om endring av 26 artikler i grunnloven som del av harmonisering med EUs lovverk. Flertall (58 prosent) for regjeringens forslag |
2011 | Tyrkia lar NATO bruke Izmir som kommandosenter for deres militæroperasjon i Libya |
2013 | Etterforskning av og tiltale mot påstått korrupsjon i regjeringspartiet AKP. Flere sentrale personer i den tyrkiske regjeringen mistenkt for korrupsjon knyttet til ulovlige transaksjoner med Iran. Endte med fire ministeres avgang, regjeringsomlegging, og utrenskinger i politiet. Konflikt mellom Erdoğan og predikanten Fetullah Gülen |
2014 |
AKP vinner lokalvalgene med stort flertall i de fleste provinser Recep Tayyip Erdoğan vinner det første presidentvalget gjennom direkte valg |
2016 | Forsøk på statskupp i juli 2016. Krefter innen militæret forsøkte et statskupp den 15. juli 2016. Rådet for nasjonal fred (Yurtta Sulh Konseyi) erklærer å ha tatt over makten, men overgir seg etter ett døgn, etter militær og folkelig motstand. Blir av regjeringen i Tyrkia koblet til den religiøse Gülen-bevegelsen, men mye er uklart. Massive utrenskninger i statsapparatet følger |
2017 |
Folkeavstemning om grunnlovsreform. Flertall (51,41 prosent) for overgang fra parlamentarisme til presidentsystem hvor presidenten har utøvende makt og leder regjeringen. Presidenten får også mer makt over påtalemakten og rettsapparatet. Avstemningen ble avholdt under en unntakstilstand etter det forsøkte statskuppet i juli 2016 Terroristangrep mot nattklubben Reina i Istanbul. 39 personer drept og 69 skadet |
2018 |
Recep Tayyip Erdoğan blir gjenvalgt som president under den nye grunnlov som gir presidenten utvidede fullmakter Det tyrkiske militæret lanserer sin «Olivengren-operasjon», mot kurdiske opprørere i Syria, og okkuperer områder i nord-vest-Syria Den trans-anatolske gassrørledningen blir åpnet i juni. Den skal transportere naturgass til Tyrkia, Hellas, Bulgaria, Albania og Italia |
2019 | Tyrkia går inn i det nordøstlige Syria mellom 9. og 17. oktober 2019, i regionene Aleppo, Hasakah og Raqqa. Målet for de tyrkiske angrepene er kurdiske styrker som de mener er en forlengelse av PKK. Tyrkia vil fortrenge kurdiske styrker fra grenseområdene. Tyrkia og Russland ble enige om en fredsavtale den 22. oktober, men trefninger følger |
2023 | Recep Tayyip Erdoğan blir gjenvalgt som president i andre valgomgang |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.