Det nåværende Tyrkia tilhørte i oldtiden og tidlig middelalder blant annet den hellenske verden, Romerriket og Det bysantinske rike. I perioden 1071–ca. 1300 tilhørte mesteparten av Tyrkia Seldsjukkriket i Anatolia. Fra 1300-tallet og fram til 1922 var Tyrkia en del av Det osmanske riket. Da det osmanske riket ble oppløst, ble Tyrkia republikk (1923).

Årstall Hendelse
Ca. 1070–1299 Seldsjukk-emiratet i Konya
1281–1324 Osman 1 grunnlegger det osmanske riket
Cirka 1350–1450 Hele Anatolia og den sørøstlige delen av Balkanhalvøya blir innlemmet i det osmanske rike
1453 Konstantinopel erobres; det bysantinske riket opphører
1450–1566 Resten av Balkanhalvøya kommer under det osmanske riket, likeså Midtøsten og det meste av Nord-Afrika. Det osmanske riket er verdens mektigste; gullalder for litteratur, kunst og vitenskap
1571 Kypros kommer under osmanerne
1600- og 1700-tallet Nedgangstid og oppløsning i det osmanske riket. Landet blir hengende etter i den tekniske og kulturelle utviklingen
1800-tallet Riket preges av forfall, «Europas syke mann»
1876 Tyrkia får en forfatning
1908 Den ungtyrkiske revolusjon
1919–1923 Nasjonal frigjøringsrevolusjon under Mustafa Kemals ledelse
1922 Sultantatet oppheves
1923 Republikken proklameres
1924 Kalifatet blir opphevet. Ny demokratisk forfatning, i realiteten autoritært ettpartistyre
1937–1938 Dersim-opprøret, et alevi-kurdisk opprør mot direkte statlig styre og kulturell homogeniseringspolitikk; endte med store massakrer og tvangsforflytninger, og regnes som en bakgrunn for kurdisk motstand i nyere tid
Etter 1945 Økende amerikansk innflytelse. Demokratisering
1950 Demokrat-partiet vinner parlamentsvalget. Adnan Menderes blir statsminister. Dette er første gang CHP må gi makten fra seg. Partiet representerer andre sosiale krefter enn CHP.
1952 Tyrkia blir medlem av NATO
1960 Militærkupp, begrunnet med at sekularismeprinsippet i grunnloven er truet. Ledet av Alparslan Türkeş, grunnlegger av nasjonalistpartiet MHP og den nyfascistiske organisasjonen De Grå Ulvene. Statsminister Menderes blir henrettet av militærjuntaen året etter.
1971 Militærkupp, kjent som «kuppet gjennom memorandum». Brutal undertrykkelse hovedsakelig av venstresiden. Militærstyre til 1973
1974 Tyrkia intervenerer og okkuperer den nordlige delen av Kypros
1978 PKK (Kurdistans Arbeiderparti) dannes i landsbyen Fis i det østlige Tyrkia, av en gruppe studenter ledet av Abdullah Öcalan. En militant og politisk organisasjon i Tyrkia og Irak
1980 Militærkupp. Omfattende brudd på menneskerettighetene
1984 Starten på PKKs væpnede opprør mot Tyrkia
1987–1988 Gradvis overgang til sivilt styre
1990-årene Tyrkias regionale posisjon styrkes. Tilnærming til de nye sentralasiatiske republikkene
1992, 1995 Tyrkia går til militæraksjoner i Irak for å bekjempe kurdiske opprørere, men uten å lykkes
1994 Kurdiske folkevalgte dømmes til fengsel for påstått separatistvirksomhet. Tyrkia møter økende fordømmelse for brudd på menneskerettighetene
1995 Det islamske Velferdspartiet blir største parti ved valget
1996–1997 Velferdspartiet i regjering, men blir presset ut av de militære
2002 Velferdspartiets arvtaker, Partiet for rettferd og utvikling (AKP), vinner rent flertall i nasjonalforsamlingen. Tyrkia tar kommandoen over ISAF-styrkene i Afghanistan
2003 Ny moderat regjering under AKP-lederen Recep Tayyip Erdoğan. Tilnærming til Europa. Tyrkia utsettes for to alvorlige terrorangrep.
2004 Lovverket tilpasses en fremtidig forhandlingsprosess med EU. Menneskerettssituasjonen bedres
2005 Forhandlingene om tyrkisk EU-medlemskap tar til. Tyrkia tar over kommandoen over ISAF-styrkene i Afghanistan for andre gang
2007 Abdullah Gül valgt til ny president. Folkeavstemning om innføring av direkte valg av president, flertall for regjeringens forslag
2010 Folkeavstemning om endring av 26 artikler i grunnloven som del av harmonisering med EUs lovverk. Flertall (58 prosent) for regjeringens forslag
2011 Tyrkia lar NATO bruke Izmir som kommandosenter for deres militæroperasjon i Libya
2013 Etterforskning av og tiltale mot påstått korrupsjon i regjeringspartiet AKP. Flere sentrale personer i den tyrkiske regjeringen mistenkt for korrupsjon knyttet til ulovlige transaksjoner med Iran. Endte med fire ministeres avgang, regjeringsomlegging, og utrenskinger i politiet. Konflikt mellom Erdoğan og predikanten Fetullah Gülen
2014

AKP vinner lokalvalgene med stort flertall i de fleste provinser

Recep Tayyip Erdoğan vinner det første presidentvalget gjennom direkte valg

2016 Forsøk på statskupp i juli 2016. Krefter innen militæret forsøkte et statskupp den 15. juli 2016. Rådet for nasjonal fred (Yurtta Sulh Konseyi) erklærer å ha tatt over makten, men overgir seg etter ett døgn, etter militær og folkelig motstand. Blir av regjeringen i Tyrkia koblet til den religiøse Gülen-bevegelsen, men mye er uklart. Massive utrenskninger i statsapparatet følger
2017

Folkeavstemning om grunnlovsreform. Flertall (51,41 prosent) for overgang fra parlamentarisme til presidentsystem hvor presidenten har utøvende makt og leder regjeringen. Presidenten får også mer makt over påtalemakten og rettsapparatet. Avstemningen ble avholdt under en unntakstilstand etter det forsøkte statskuppet i juli 2016

Terroristangrep mot nattklubben Reina i Istanbul. 39 personer drept og 69 skadet

2018

Recep Tayyip Erdoğan blir gjenvalgt som president under den nye grunnlov som gir presidenten utvidede fullmakter

Det tyrkiske militæret lanserer sin «Olivengren-operasjon», mot kurdiske opprørere i Syria, og okkuperer områder i nord-vest-Syria

Den trans-anatolske gassrørledningen blir åpnet i juni. Den skal transportere naturgass til Tyrkia, Hellas, Bulgaria, Albania og Italia

2019 Tyrkia går inn i det nordøstlige Syria mellom 9. og 17. oktober 2019, i regionene Aleppo, Hasakah og Raqqa. Målet for de tyrkiske angrepene er kurdiske styrker som de mener er en forlengelse av PKK. Tyrkia vil fortrenge kurdiske styrker fra grenseområdene. Tyrkia og Russland ble enige om en fredsavtale den 22. oktober, men trefninger følger
2023 Recep Tayyip Erdoğan blir gjenvalgt som president i andre valgomgang

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg