Kronologisk oversikt over Hellas' historie fra 395 evt. For en oversikt over Hellas' historie i antikken, se oversikt over den greske antikkens historie.
År | Hendelse |
---|---|
395 | Ved delingen av Romerriket kommer Hellas under det bysantinske (østromerske) rike. |
1100–1200-tallet | Normanniske korsfarere danner flere småriker i Hellas. Venezia erobrer Kreta og andre øyer i Egeerhavet. |
1400-tallet | Tyrkiske invasjoner, etter Konstantinopels fall i 1453 kommer Hellas i 1460 under Det osmanske riket. |
1718 | Tyrkerne erobrer alle venetianske besittelser i Hellas. |
1821–29 | Opprør mot tyrkerstyret; de europeiske stormaktene (Storbritannia, Frankrike og Russland) støtter opprørene i den greske frihetskrig. |
1832 | Hellas blir uavhengig kongedømme. |
1881 | Etter den russisk-tyrkiske krig blir Thessalia og en del av Epirus gresk territorium. |
1909–20, 1928–32 | Eleftherios Venizelos statsminister med nær uinnskrenket makt. |
1913 | Krig med Bulgaria; Hellas får den sørlige del av Makedonia. Kreta blir offisielt innlemmet i Hellas. |
1919 | Etter første verdenskrig får Hellas den tidligere bulgarske del av Thrakia og deler av tyrkisk Øst-Thrakia. |
1920–22 | Den gresk-tyrkiske krig ender med tyrkisk seier. Utveksling av greske og tyrkiske folkegrupper. |
1935 | Etter en folkeavstemning gjeninnføres monarkiet. |
1936–41 | General Ioannis Metaxas styrer diktatorisk. |
1941–44 | Tysk okkupasjon; kongen og regjeringen må dra i eksil. Politisk splittede motstandsgrupper driver partisankrig over hele landet. |
1944–49 | Borgerkrig. De kommunistiske styrker under «general» Markos danner en «uavhengig» gresk regjering. |
1952 | Hellas blir medlem av NATO. |
1967 | Militærkupp. Kong Konstantin 2. må dra i eksil. Oberst Georgios Papadopoulos leder en militærjunta som slår ned all indre opposisjon. |
1968 | Hellas blir ekskludert fra Europarådet etter anklager om brudd på menneskerettighetene. |
1973 | Juntaen blir styrtet; Hellas blir igjen medlem av Europarådet. Ny krise i Kypros-konflikten. |
1981 | Medlem av EF (EU). Det sosialdemokratiske partiet PASOK, under Andreas Papandreou, vinner rent flertall i parlamentet. |
1989 | Finansskandale i det politiske miljø. Papandreou blir anklagd for korrupsjon. PASOK mister flertallet; flere kortvarige regjeringer. |
1993 | PASOK vinner tilbake flertallet i parlamentet. |
1994 | Hellas innfører en blokade av varer fra Makedonia; Hellas nekter å godkjenne navnet på den nye nabostaten. |
1996 | Papandreou må trekke seg som statsminister på grunn av sykdom, og han dør i juni. Kostas Simitis overtar som statsminister. Simitis og PASOK vinner valget i september. |
1997 | Ny konflikt med Tyrkia om grensespørsmål i Egeerhavet. |
2001 | Hellas får besøk av pave Johannes Paul 2.; første pavebesøk siden 700-tallet. Blir medlem av EUs monetære samarbeid og innfører euro som valuta fra 2002. |
2004 | De konservative vinner valget, Konstantinos Karamanlis blir statsminister. Kypros-konflikten fortsetter ved at bare den greske delen av øya blir medlem av EU. Athen arrangerer olympiske sommerleker. Hellas innrømmer juksing med tallene før medlemskap i ØMU. |
2008 | En 15 år gammel gutt blir skutt og drept av politiet i Aten. Hendelsen er starten på det største ungdomsopprøret i nyere gresk historie. |
2009 | Karamanlis taper valget mot PASOKs Georgios A. Papandreou. Antonis Samaras tar over for Kostas Simitis som leder av Nytt demokrati (ND). |
2010 | Regjeringen lanserer økonomisk stabilitetsprogram i januar. I april ber statsminister Papandreou om hjelp og får innvilget et lån på 110 milliarder euro fra troikaen (EU, IMF og ECB). Tre mennesker blir drept i opprørene som følger. |
2011 | Papandreou går av, og Lukas Papademos tar over som statsminister i en trepartiregjering bestående av PASOK, ND og LAOS. |
2012 | Parlamentsvalg i mai og igjen i juni. PASOK, DIMAR og ND danner koalisjonsregjering med Antonis Samaras som statsminister. Fascistiske Gyllent daggry får rekordoppslutning med nesten sju prosent. |
2013 | Det nasjonale fjernsyns- og radioselskapet ERT blir lagt ned og DIMAR trekker seg ut av regjeringen. Ny lov mot rasisme vedtatt. Den anti-fascistiske rapperen Pavlos Fyssas blir drept i september 2013. |
2014 | Hellas har presidentskapet i EU fra januar til juni. Statsminister Samaras lyser ut tidlig presidentvalg, men parlamentet blir ikke enig om en kandidat. Etter tre resultatløse runder, blir regjeringen tvunget til å gå av og det blir lyst ut nyvalg i Hellas 25. januar 2015. |
2015 | Parlamentsvalget 25. januar ender i seier for det venstreradikale partiet SYRIZA og Alexis Tsipras blir Hellas' yngste statsminister på 150 år. SYRIZA inngår regjeringssamarbeid med det høyrepopulistiske partiet Uavhengige grekere (ANEL). I sommermånedene innfører Hellas kapitalkontroll og stenger bankene etter sammenbrudd i forhandlingene om nye kriselån. En ny låneavtale blir til slutt undertegnet i august. Statsminister Tsipras går av og trigger nyvalg. SYRIZA vinner sin andre seier i parlamentsvalget den 20. september. Flyktningkrisen i Middelhavet tiltar i løpet av sommeren og høsten. Det greske parlamentet vedtar i desember et lovforslag som tillater partnerskap mellom to personer av samme kjønn. |
2018 | Den 12. juni underskrev statsminister Tsipras og Makedonias statsminister Zoran Zaev en avtale som avsluttet den over hundre år lange navnestriden som igjen hadde blusset opp mot slutten av 2017. Makedonias nye offisielle navn skulle nå endres fra Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, ofte på engelsk forkortet til FYROM eller FYR Macedonia, til Republikken Nord-Makedonia. I juli blir regionen Attika rammet av skogbranner som krever livet av over 90 mennesker. |
2019 | Europaparlamentsvalget i mai ender i seier for Nytt Demokrati og nedgang for SYRIZA. Statsminister Alexis Tsipras lyser derfor ut nyvalg. Parlamentsvalget 7. juli bekrefter den økende populariteten til Nytt Demokrati og 8. juli blir Kyriakos Mitsotakis sverget inn som Hellas' nye statsminister. |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.