Kongs- og Kronebreen
Kongsbreen til venstre og Kronebreen til høyre i 2016. Colletthøgda i midten, Ossian Sarsfjellet til venstre. Partikler fra under breen farger fjorden rød. Fjelltoppene De tre kroner ses i bakgrunnen.
Kongs- og Kronebreen

Kronebreen er en isbre innerst i Kongsfjorden nordvest på Spitsbergen, Svalbard. Isbreen er rundt 22 kilometer lang. Navnet kommer av de tre nunatakene Tre Kroner som står opp fra breen: Svea på 1226 meter, Nora på 1226 meter og Dana på 1175 meter. Kronebreen skilles fra Kongsbreen av Colletthøgda og går her sammen med Kongsvegen hvor den samlede brefronten ender i fjorden på omtrent 100 meters dybde.

Endringer over tid

Kronebreen drenerer 690 kvadratkilometer og er dermed en av de største brestrømmene på Svalbard. Kronebreen er også den breen på Svalbard der det er registrert høyest hastighet. Isbreen beveger seg opptil fire meter i døgnet nær fronten om sommeren og har en årsmiddelhastighet på vel to meter per døgn. Brefronten har som alle andre brefronter på Svalbard trukket seg tilbake gjennom hele 1900-tallet. Breen var på sitt maksimale rundt 1870 og frem til 2009 hadde den trukket seg vel 11 kilometer tilbake, over fire kilometer bare i perioden 1970–2000. Kronebreen var ganske stabil fra 1990 til 2011, men gikk det året tilbake nesten 850 meter, med et arealtap av totalt 2,8 kvadratkilometer.

Farlig brefront

På grunn av kalving fra brefronten ut i sjøen er det farlig for mennesker å bevege seg for nært og forskere har eksperimentert med en annen måte å undersøke forholdene ved brefronter på. I 2012 limte forskere CTD (conductivity-temperature-depth) dataloggere med GPS på fem ringseler (Pusa hispida) innerst i Kongsfjorden. Dataene dette frembrakte viste at selene henter mye mat ved å dykke rett foran brefronten til Kronebreen, hvor smeltevann renner ut fra undersiden av breen og virvler opp næringsrikt sjøvann fra bunnen. Også sjøfugler som krykkje (Rissa tridactyla) og havhest (Fulmarus glacialis), henter mye næring ved brefronter.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • A. Everett et al.: Subglacial discharge plume behaviour revealed by CTD-instrumented ringed seals. Scientific Reports volume 8, Article number: 13467 (2018)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg