Faktaboks

Kristian Elster
Kristian Elster d.y.
Født
17. mars 1881, Trondheim
Død
6. november 1947, Oslo
Virke
Forfatter og kritiker
Familie

Foreldre: Forfatter og forstmann Kristian Mandrup Elster (1841–1881) og Sanna Fasting (1845–1926).

Gift 3.9.1920 med Ragnhild Poulsen (31.5.1885–4.12.1958), datter av sogneprest Karl Peter Vilhelm Poulsen (1845–1899) og Petrea Vilhelmine Ebbesen (1851–1940).

Far til Torolf Elster (1911–2006). Søstersønn av Georg Frederik Christopher Fasting (1837–1914), Johan Jacob Fasting (1848–1926, se NBL1, bd. 4) og Ole Wilhelm Fasting (1852–1915, se sst.).

Kristian d.y. Elster

Portrett. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Kristian d.y. Elster
Av /BONO, NTB Scanpix ※.

Kristian Elster var en norsk forfatter, teateranmelder og litteraturkritiker. Han skrev en rekke romaner, fortellinger og essays, samt tobindsverket Illustrert norsk litteraturhistorie, som var hans viktigste arbeid som kritiker.

Forfatter

Romaner

Elster ble cand.jur. i 1905 og jobbet som departementssekretær i 1909–1918. Han debuterte med Fortællinger (1907), men fikk sitt kunstneriske gjennombrudd først med romantrilogien I lære (1911), Landeveien (1912) og Mester (1913), en rik og levende menneskeskildring fylt av dyp medfølelse med de svake og fortrykte.

Etter blant annet Ilden (1915) og Min bror Harris (1917) fulgte Av skyggernes slegt (1919), kanskje hans betydeligste roman, som skildrer oppløsningsprosessen innenfor den gamle embetsstand og motsetningen mellom bønder og embetsmenn. Romanene Guldet og de grønne skoger (1921) og Den skjønne ungdom (1923) behandler forholdet mellom individ og samfunn. I Den hellige Andreas (1925) blir samme problem sett fra en annen synsvinkel; hovedpersonen forliser gjennom sin trang til å «være i sannhet».

En stor suksess ble romanen Bonde Veirskjæg (1930). Her behandles oppløsningen innen bondestanden. Av humoristisk art er Da jeg kom til anseelse (1931), som ble fulgt av Fugl Fønix (1932), Arken (1935), Helg (1937), en samling humoresker, En fin historie (1938) og romanene Den røde sparebøsse (1942) og Fra paradisets have (1945).

Barnebøker

Hans to barnebøker, Den ensomme ø (1921) og Tirdalsbrødrene (1933), faller naturlig inn i trendene for mellomkrigstidens guttebøker. Den ensomme ø er en kombinasjon av robinsonade og villmarksfortelling, når tre venner må klare seg alene i villmarken.

Tirdalsbrødrene må flykte fra en upålitelig fosterfar og rømmer gjennom det meste av Sør-Norge. Tirdalsbrødrene er også sendt som hørespill i Lørdagsbarnetimen.

Skuespill og dikt

Skuespillet Min høire hånd (1919) er oppført på Nationaltheatret, Den Nationale Scene og i Helsinki, mens Chefen (1926) er oppført på Nationaltheatret. I 1916 kom diktsamlingen Fjeldets fange.

Teater- og litteraturkritiker

I 1911–1918 var Elster teaterkritiker i Norske Intelligenz-Seddeler og fra 1919 litteraturanmelder i Aftenposten og teaterkritiker i Nationen. En bok om Johanne Dybwad kom 1931, og et utvalg av hans artikler om skuespillkunst, Teater 1929–1939 i 1941. En del av hans beste litterære essays er samlet i Fra tid til anden (1920) og Livet og digtningen (1928). I 1923–1924 kom hans store verk Norsk litteraturhistorie (ny utgave 1934–1935), som særlig er verdifull ved sin skildring av nyere litteratur.

Elster fikk forfatterforeningens diktergasje fra 1937.

Han var sønn av Kristian Elster.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kielland, Eugenia: Min venn Kristian Elster , 1950

Faktaboks

Kristian Elster
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392101695

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg