Kristen Muslimmisjon (KNM) driver misjon rettet mot muslimer. Organisasjonen ble startet med navnet Norsk Muhammedanermisjon (NMM) i 1940 av teologen Otto Torvik (1901 – 1988).

Misjonen drev i 2018 misjon og sosialt arbeid i India, Indonesia, Midtøsten og Senegal. Den driver også misjonsarbeid i Norge.

Misjonen driver en sykehusklinikk i India og gjør bistandsarbeid i Senegal. Andre steder arbeider organisasjonen med å gi støtte til lokale menigheter og kirker, utdeling av bibler og evangelisering. I Senegal arbeides det også med å oversette bibelen til et lokalt språk.

I Norge driver misjonen arbeid i fem kretser. Kretsene samler inn penger og driver forkynnelse og møter. I 2018 hadde organisasjonen 2143 støttespillere.

Otto Torvik var først utdannet som misjonær ved Fjellhaug misjonshøgskole. Det norsk lutherske kinamisjonsforbund som drev skolen utdannet misjonærer for å arbeide i Kina. Torvik reiste ut som misjonær til Øst-Turkmenistan i Kina i 1931. Det var en del av landet som hadde en stor muslimsk befolkning.

Etter utdanningen ved Fjellhaug tok Torvik teologisk utdanning ved Augsburg Seminary og senere en mastergrad i teologi ved Hartford Seminary i USA. Han ble ordinert som prest i 1946.

Da han han i 1940 startet NMM hadde han kontakter både i Norge og i norske miljøer i USA. I 1948 reiste Torvik ut som misjonær til India og startet en misjonsstasjon i Sajinipara.

For Torvik var arbeidet som misjonær noe han var direkte kallet til fra Gud. Han hadde fått et oppdrag fra Gud om å forkynne kristendommen i Sentral-Asia. Fra hans perspektiv ga kallet ham en særskilt autoritet, og hans bibelforståelse ble dermed i hans øyne den gjeldende. I organisasjonen skapte denne holdningen store utfordringer. Andres meninger ble underordnet det Torvik selv sto for. Det skapte splid i organisasjonen når valgte organer og andre innen organisasjonen ble overprøvd av det de opplevde som Torviks subjektive fortolkning av evangeliene.

Den tidligere generalsekretæren i Den norske Muhammedanermisjonen, Nils E. Bloch Hoel, hevdet ved femtiårs-jubileet at misjonen hadde hatt en individualistisk- pietistisk, bibeltro kristendomsforståelse. Det har vært strid i organisasjonen om i hvilken grad den skulle samarbeide med andre kirkesamfunn, slik som anglikanske og katolske.

I 1975 fikk NMM en markert lavkirkelig og anti-økumenisk linje. I 1980 vedtok landsstyret at «de menn som ønsker det kan ordineres». Med det var det klart at misjonsorganisasjonen sto for en linje der bedehusfolkets forkynnere ble prioritert framfor akademisk utdannede teologer. Forkynnelse var basert på kall og ikke noe man ble utdannet til. Samme år ble det vedtatt å bryte med Church of Pakistan som var en sammenslutning av ulike kristne trosretninger med lutheranere, anglikanere, presbyterianere og metodister. Flere av kirkens ledere ønsket å motarbeide et muslimsk påvirket fundamentalistisk bibelsyn. To av organisasjonens misjonærer mistet med vedtaket sin tilknytning til NMM.

I dag står stadig misjonen på en klar luthersk, bibeltro linje, men samarbeider med en rekke kirkesamfunn både i India og i Indonesia. I praksis har misjonen etter hvert tilpasset seg og fått en mer økumenisk linje.

Apostasi, eller frafall fra troen, er innen flere retninger av islam en handling som er uakseptabel. I flere land er det forbud mot å forlate islam og i enkelte land og områder kan frafall straffes med døden. Selv i land som har trosfrihet og der det ikke er juridiske stengsler mot å konvertere, kan overgang til en annen tro føre til et brudd med egen etnisk gruppe, familie og eget miljø. I mange muslimske miljøer er forsøkene på å få muslimer til å forlate islam oppfattet som et grovt overgrep.

Den historiske islamske ekspansjonen inn i tidligere kristne områder ble møtt med væpnede konfrontasjoner og gjenerobringer. På den iberiske halvøy (Spania og Portugal) førte konfrontasjonen til at store muslimske folkegrupper ble fordrevet. I flere land, blant annet i Afrika, så kristen misjon på seg som et forsvar mot islamsk ekspansjon. Den norske misjonspresten Karl Flatland, som arbeidet i Sudan, skrev i 1922 at misjonen forsøkte å bygge en demning mot islam.

Historisk har mange misjonskretser sett på misjon rettet mot tilhengere av Islam som et forsvar av kristen tro, en religiøs plikt og som en fortsettelse av en lang kamp mot en ekspansiv religion.

Det Svenska Missionsförbundet startet arbeid rettet mot muslimske befolkningsgrupper i Østturkestan i 1892 og fortsatte senere misjonsrabeid i India. Dansk Pathan Mission og Det Danske Missionsselskab startet arbeid blant muslimer i 1903 og har drevet misjon både i India og Pakistan og i Aden. Den danske legemisjonæren Marie Kristine Softe Holst (1866 – 1917) var blant de mest kjente i arbeidet. Andre land, som Storbritannia og Tyskland, var enda tidligere. De nordiske misjonstiltakene hadde gode forbindelser med utenlandske.

Mange tidlige misjoner, slik som Santalmisjonen, misjonerte aktivt i folkegrupper der det var mange muslimer. I mange områder det ble drevet misjon, slik som i Sudan og India, var det en befolkning som der befolkningen hadde tilhørighet i ulike trossamfunn.

Norge og Europa har i nyere tid fått mange tilhengere av islam. De fleste av dem har røtter i land der islam er den dominerende religionen. For KMM betyr det at misjonsmarken nå også er Norge og andre europeiske land. Utviklingen med større folkegrupper som er tilhengere av islam i Norge og Europa har også ført til at det har blitt debatt om KMM som en kulturimperialistisk organisasjon.

I flere land har det blitt umulig og noen steder forbudt å drive misjon. Reaksjonen på misjon fra militante, fundamentalistiske grupper har også ført til at misjonsarbeid enkelte steder har blitt farlig og at muslimer som omvender seg kan risikere voldelige reaksjoner.

Mange muslimer har ikke problemer med misjon og at kristne forsøker å overbevise om sin tro, men kritiserer at kristen misjon ofte har forsøkt å omvende mennesker som er marginaliserte eller har en svak posisjon.

  • Bloch-Hoell, Nils E. (1990). Den norske Muhammedanermisjon 50 år. Norsk tidsskrift for misjon, 1-2, side 37 -48.
  • Bloch-Hoell, Nils E. (1954). Muhammedanermisjonen – den aktuelle misjon. Norsk tidsskrift for misjon, side 170 – 183.
  • Chapman, Colin (2004). Time to Give Up the Idea of Christian Mission to Muslims? Some Reflections from the Middle East, International Bulletin of Missionary Research, Volume 28, No. 3, side 112-117.
  • Cragg, Kenneth (1985). The Call of the Minaret. New York: Orbis Books.
  • Flatland, Karl (1922). Fra Sudan. Kristiania: Den norske Sudanmisjon.
  • Dybdahl-Holthe, Nils (1989). På Jesu bud. Hovedtrekk i Den norske Muhammedanermisjons historie 1940 – 1990. Haugesund: Den norske Muhammedanermisjon.
  • Engelsviken, Tormod og Jørgensen, Knud (1994). Missiologi i dag. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Goddard, Hugh (2001). A History of Christian-Muslim relations. New York: New Amsterdam Books.
  • Goldsmith, Martin (1985). Islam og kristen mission. Stockholm: Normans förlag.
  • Hancock, Mary E. (2013). New mission paradigms and the encounter with Islam. Culture and Religion, Vol 14 (3), side 305 – 323.
  • Hwa, Yung (2003). Islam in South East Asia and Christian Mission. An International Journal of Holistic Mission Studies, Vol 20(4), side 220-222.
  • Myklebust, Ole Guttorm (1949). Muhammendanismen som misjonsproblem. Oslo: Egede instituttet.
  • Palmär, G. (1942). En ny port öppnas, Från Svenska Missionsförbundets arbete iÖstturkestan åren 1892 – 1938 och Indien åren 1940 – 1942.S tockholm : Svenska Missionsförbundet.
  • Robert, Dana Lee (2008). Converting colonialism: visions and realities in mission history, 1706 – 1914. Grand Rapids Michigan: William B. Eerdmans Publishers Co.
  • Rimehaug, Erling (2016, 16/6). Vi er alle misjonærer. Alle som kaller seg kristne er i realiteten misjonærer overfor muslimene. Vårt Land.
  • Ruthven, Malise (2012). Islam Christian Mission. New York: I.B.Tauris
  • Torvik, Otto (1981). Helene fra Kirgistan. Oslo: Luther forlag.
  • Torvik, Otto (1967). Blant muhammedanere i India. Stavanger: NOMI.
  • Torvik, Otto (1961). Muhammedanermisjon. Oslo: Den norske Muhammedanermisjon.
  • Torvik, Otto (1939). Mellem Muhamedanere: en spennende reise gjennem Sentral Asia. Bergen: Sambaandet forlag.
  • Zwener, Samuel M. (1941). The Cross above the Crescent. Michigan: LLC

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.