Kragerø Blad var en høyreavis som utkom i Kragerø. Forløperen til avisen, Kragerø Adresse, ble grunnlagt i 1845 og skiftet navn til Kragerø Blad i 1882. I 1998 ble Kragerø Blad sammenslått med avisen Vestmar til Kragerø Blad Vestmar.
Kragerø Blad
Bakgrunn
Da ansvarlig redaktør Willy Nilsen skrev sin første leder i « Kragerø Blad Vestmar» i 1998 og ønsket leserne velkommen til en ny avis, var det etter inngått fornuftsekteskap mellom Vestmar og Kragerø Blad. Begge avisene var blant landets eldste og avspeilte den gamle politiske kampen mellom «høyre» og «venstre».
Konkurransen i den lille kystbyen om både lesere, abonnenter og annonser hadde vært svært hard i over 130 år, siden nykommeren Vestmar gjorde sitt inntog i 1867. Da hadde forløperen til Høyrebladet Kragerø Blad, Kragerø Adresse, allerede vært i sving siden 1845.
Historie
Forbindelsen mellom Kragerø Adresse og Kragerø Blad, som startet i 1874, er noe uviss, men begge avisene ble trykt ved Christian Georg Martinis trykkeri. Fra 1882 til 1894 skiftet den igjen navn, denne gang til Kragerø Tidende, før den tok det «gamle navnet» tilbake. Kragerø Blad var nå navnet helt fram til sammenslåingen i 1998.
På eiersiden gikk avisen gjennom mange skifter. Opprinnelig var den et økonomisk foretak fra boktrykker Martinis side, men han solgte den til en gruppe av byens Høyrefolk i 1882. De ville ha en aktiv avis som talte mot alle samfunnsendringene som presset seg fram, både nasjonalt og lokalt.
I 1894 kjøpte Larviks-mannen Thorvald Naper opp avisen. Han var både boktrykker og redaktør, og det var i hans tid at Kragerø Blad systematisk ble bygd ut til et moderne presseorgan.
Naper var en godt synlig redaktør i bybildet. Han engasjerte seg personlig i Kragerøs politiske og sosiale spørsmål. Fra 1919 til 1926 var han byens første kemner, han ble borgermester og til slutt ordfører i 1930-årene.
Kvinnelig redaktør
I perioden Naper satt som kemner, fikk avisen en kvinnelig redaktør. Etter tre måneders prøvetid fikk Ingrid Høyer jobben. Da Naper gikk av som kemner, kjøpte han Kragerø Blad tilbake, og Høyer måtte gå. Fra 1928 styrte hun den nye Kragerøposten, som organ for Det frisinnede Folkeparti, før den gikk inn rundt nyttår i 1932.
Både Vestmar, Kragerø Blad og Kragerøposten hadde kvinnelige redaktører i perioder mellom de to verdenskrigene. Det er enestående i norsk pressehistorie.
Året etter sammenslutningen med Vestmar i 1998 fikk organet en ny partner da Drangedal Blad i nabokommunen gikk inn i Kragerø Blad Vestmar.
Fakta
Opplagstall for Kragerø Blad, 1920-1997
1920 | 2000 |
---|---|
1932 | 1500 |
1951 | 2732 |
1960 | 3190 |
1970 | 3026 |
1986 | 4258 |
1988 | 4046 |
1990 | 3959 |
1991 | 3876 |
1992 | 3831 |
1993 | 3983 |
1994 | 4027 |
1995 | 4083 |
1996 | 4118 |
1997 | 4007 |
- Kragerø Adresse: første nr. trolig januar 1845 (nr. 101, 1845 finnes), første utg. Johan Petter Nielsen. Siste nr. 1868 (utgave for 17.8.1867 finnes).
- Skiftet navn til Kragerø Blad 6.1.1874–22.9.1882,
- Skiftet navn til Kragerø Tidende 27.9.1882–28.12.1894
- Skiftet navn til Kragerø Blad 3.1.1895.
- Slått sammen med Vestmar til Kragerø Blad Vestmar, første nr. 1.1.1998.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.