Faktaboks

Etymologi

fordansket form av Kråkerøy

Administrasjonssenter
Kragerø
Fylke
Telemark
Innbyggertall
10 351 (2022)
Landareal
289 km²
Høyeste fjell
Store Valefjell (329 moh.)
Innbyggernavn
kragerøværing
Målform
nøytral
Kommunenummer
4014 (fra 2024, tidl. 3814 og 0815)

Kommunevåpen

Kragerø.

Kragerø. Utsikt over byen fra Steinmannen. Øya midt i bildet og Gunnarsholmen med det gamle kystfortet helt til høyre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Kragerø er en kommune i Telemark, lengst sør i fylket med grense mot Agder. Kragerø fikk sine nåværende grenser i 1960 da Kragerø kjøpstad ble slått sammen med de tidligere kommunene Sannidal og Skåtøy.

Kommunen grenser i nordøst til Bamble, i nordvest til Drangedal og i sørvest til Risør. Den omfatter nedre del av Tokevassdraget (Kragerøvassdraget) med fastlandet langs kysten fra Fossingfjorden i øst til grensen mot Agder i vest, og øyene utenfor, blant annet Skåtøy og Jomfruland.

Natur

Telemark fylke

Skjærgårdskyst ved Portør.

Av /KF-arkiv ※.
Rullesteinstrand på Jomfruland
Rullesteinstrand på Jomfruland.
Rullesteinstrand på Jomfruland
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Terrenget danner et uryddig mønster av koller, elver og vann. Dette skyldes at kommunen ligger sør for den store forkastningen som går parallelt med og innenfor sørlandskysten. Terrenget stiger jevnt over mot nordvest og når 329 meter over havet (Vardefjell) på grensen til Drangedal.

Geologisk hører Kragerø til Bamble-områdets bergarter med gneis og granitt foruten en rekke dypbergarter som for eksempel den mørke og tunge gabbroen. Et kjent gabbro-område er Valberghalvøya nord for Kragerø, hvor det er brutt mye svart stein. Området har mange feltspat- og kvartsbrudd.

På øyene Stråholmen og Jomfruland er det rik vegetasjon og fugleliv. Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområde ble opprettet i statsråd 16. desember 2016. Det er flere naturvernområder i kommunen.

Det er i alt 495 øyer og holmer i skjærgården, som til sammen dekker et areal på 36 kvadratkilometer. Omkring 6500 dekar skjærgårdspark og friarealer er sikret for allmennheten. Det er cirka 4000 fritidsboliger i kommunen. I alt er det om lag 190 ferskvann innenfor kommunens grenser med et samlet areal på rundt 17 kvadratkilometer og med 133 øyer. De fleste av vannene er ganske små.

Befolkning og bosetning

Folketallet i Kragerø er lavere i dag enn rundt 1900. Befolkningsutviklingen gjenspeiler utviklingen i næringslivet. Stagnasjon i første halvdel av 1900-tallet førte til nedgang i folketallet, etterfulgt av en forsiktig vekst i andre halvdel. Etter 2000 har folketallet igjen gått noe tilbake. I tiårsperioden 2015–2024 minket folketallet med 1,8 prosent, mot en økning på 3,0 prosent i Telemark fylke.

Tettsteder

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det tre tettsteder i Kragerø. Tettstedene er til sammen 5,5 km², og omfatter 2 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Kragerø 5 405 52 % 3,3 km²
Vadfoss/Helle 1 519 15 % 1,2 km²
Kil 1 011 10 % 0,9 km²
Sum 7 935 77 % 5,5 km²

* Andelen av innbyggerne i Kragerø kommune som bor i tettstedet.

Næringsliv

Arbeidsplasser i Kragerø (2023)
Av /SSB.
Lisens: CC BY 2.0

Viktige næringsveier er industri og turisme. I 2021 var seks prosent av arbeidsplassene innenfor overnatting og serveringsvirksomhet – mer enn i noen av de øvrige telemarkskommunene. Med i alt 3478 hytter og fritidsboliger er Kragerø en av dei største hyttekommunene på kysten. Blant viktige industribedrifter kan nevnes Vistin Pharma, Kruse Smith AS, Den Norske Høyttalerfabrikk, Kjættingfabriken A/S, Esset og Vafos Brug.

Kragerø har et jordbruk som stort består av mindre enheter. Den dyrkede marken er i stor grad oppstykket av skog og fjellrabber med unntak av Jomfruland. I 2013 utgjorde jordbruksarealet 3353 dekar. Av dette ble 3352 dekar brukt for eng, slått og beite. Det ble i 2020 avvirket 18 732 kubikkmeter (m³) skog. Av dette utgjorde furu 10 051 m³, gran 7503 m³ og løv 1178 m³.

Kragerø er er en liten kraftkommune med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 102 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er elleve kraftverk i kommunen.

I Kragerø utkommer avisen Kragerø Blad Vestmar, som i 2020 hadde et opplagstall på 5453.

Samferdsel

E18 går midt gjennom kommunen, og ved Gjerdemyra tar riksveg 38 av til Kragerø sentrum; riksveg 38 fører også nordover til Drangedal og de øvre delene av fylket. Det er forbindelse med Sørlandsbanen ved bussforbindelsen mellom Kragerø og Neslandsvatn stasjon (Drangedal). Det er videre fergeforbindelser mellom Kragerø og øyene utenfor (blant annet Skåtøy og Jomfruland). Sidelinjen til Kragerø ble nedlagt i 1989.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kart: Kragerø kommune i Telemark

Kragerø kommune i Telemark fylke.

Kart: Kragerø kommune i Telemark
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Kragerø har videregående skole.

Kragerø hører til Sør-Øst politidistrikt, Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Bamble, Drangedal, Porsgrunn, Siljan og Skien.

Kragerø kommune tilsvarer de fire soknene Kragerø, Levangsheia, Sannidal og Skåtøy i Bamble prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kragerø til Bamble fogderi i Bratsberg amt.

Delområder og grunnkretser i Kragerø

For statistiske formål er Kragerø kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 29 grunnkretser:

  • Sannidal/Levang: Kjølebrønd/Lindheim, Mo, Levang, Støle, Myra
  • Vadfoss: Kil, Sannidal, Vadfoss, Aarø, Holtane, Farsjø
  • Helle/Skåtøy: Helle, Skarbo, Fossing, Langøy/Gumøy, Jomfruland, Bråtøy/Skåtøy/Bærøy
  • Rørvik/Berg: Tåtøy/Furuholmen, Rørvik, Nordre Kalstad, Kalstad/Frydensborg, Kalstadkilen, Valberg
  • Kragerø sentrum: Øya, Hovedbyen, Havna/Smedsbukta, Løkka/Ths.heia, Bjørnebyen, Bakken/Tangen

Historikk og kultur

Munch
Edvard Munch: Gate i Kragerø (1910).
Munch bodde i Kragerø mellom 1909 og 1916. Her påbegynte han arbeidet med auladekorasjonene for Universitetet i Oslo. Kjente bilder som Arbeidere i sne og Galopperende hest er malt her.
Av .
Fotografen Anders Beer Wilse vokste opp i Kragerø. Her har han fotografert hjembyen i 1909.
/Norsk Folkemuseum.

Kragerø ligger ytterst på en halvøy mellom Kilsfjorden og Hellefjorden. Levanghalvøya i sør, Skåtøy og flere andre store øyer gir lune havner i disse fjordene. Herfra ble det skipet trelast alt omkring 1500. Byens næringsliv var preget av trelasteksport, sjøfart og skipsbygging helt til slutten av første verdenskrig. Kragerø var en av Norges største sjøfartsbyer i siste halvdel av 1800-tallet. I tillegg til trelast kom senere skipning av tremasse og produkter fra bergverk i opplandet.

De sentrale delene av Kragerø tettsted utgjør et godt bevart bygningsmiljø som ligger på fastlandet i en bratt helling ned mot fjorden, med krokete gater og gamle hus. Til bebyggelsen hører blant annet Bjørnsborg fra cirka 1800 (fredet i 1924), Wiborggården fra 1700-tallet (fredet i 1971) og Tollboden fra 1785 (fredet i 1996). Kittelsenhuset, hvor Theodor Kittelsen er født, er omgjort til museum.

Byen har lange kunstnertradisjoner; her har blant andre Edvard Munch, Erik Werenskiold og Christian Krogh bodd. Ved lystgården Berg ligger Berg-Kragerø Museum, et bymuseum for Kragerø med spesielt fokus på kysthistorie, iseksport, kunst- og hytteliv. Den tilliggende parken er en en del av Skjærgårdsparken i Telemark, og har sjeldne sopp- og insektarter. På Gunnarsholmen ligger Gundersholmen kystfort, som ble anlagt på slutten av 1700-tallet. Kragerø kirke, som er en langkirke i teglstein, ble bygd i 1870. Skåtøy kirke, som er en langkirke i laftet tre og ble bygd i 1862, er blant Norges største trekirker. På Kanten – Den norske filosofifestivalen i Kragerø er blitt arrangert siden 2006.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1960) har en galei i sølv mot en svart bakgrunn. Våpenet gjenspeiler galeien Kragerø måtte bygge ved byprivilegiene i 1666.

Kart

Kart over Kragerø kommune
Kart over Kragerø kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hougen, Fredrik: Kragerøminner, 1936–1941. Les boka på nb.no
  • Pedersen, Einar: Kragerøs sjøfartshistorie fra 1850, 1933. Les boka
  • Robbestad, Odd: Kragerø 1810–1840, 1945. Les boka
  • Sandberg, Bjørn: En vandring i det gamle Kragerø, 1965. Les boka
  • Sannidal og Skåtøy bygdebok, 1949–1953, 3 bind.
  • Steffens, Haagen Krog: Kragerø by's historie 1666–1916, 1916. Les boka

Kommentarer (2)

skrev Ingrid Brustad

"På Berg ligger Kragerø og Skåtøy museum med den tidligere Lystgården samt folkepark."
- Dette er upresist og tildels feil. Man kan endre det til: Ved lystgården Berg ligger Berg-Kragerø Museum, et bymuseum for Kragerø med spesielt fokus på kysthistorie, iseksport, kunst- og hytteliv. Den tilliggende parken er en en del av Skjærgårdsparken i Telemark, og har sjeldne sopp- og insektsarter.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg