koronaloven

Regjeringens tiltak for å hindre spredning av Covid-19-viruset 12. mars 2020 fikk alvorlige konsekvenser for befolkningen, næringslivet og samfunnet for øvrig. For å avhjelpe disse konsekvensene, vedtok Stortinget 16. mars en rekke tiltak for å begrense de økonomiske og sosiale skadevirkningene. Imidlertid ville en rekke tiltak kunne kreve et rettslig grunnlag i form av unntak fra eller utfylling av gjeldende lovgivning.

Fra regjeringens side ble det påpekt at regjeringens eksisterende fullmakter i lovgivningen, for eksempel i smittevernloven, ikke gav et tilstrekkelig grunnlag for å iverksette nødvendige tiltak. Eksempler på mulige tiltak som kunne kreve regelendringer var omdisponering av arbeidskraft, pålegg til kommunene om å yte sosialhjelp til selvstendig næringsdrivende og frilansere og tiltak for å tilrettelegge saksavviklingen i domstolene. Krisesituasjonen var dessuten uoversiktlig og kunne kreve tiltak som lovgivningen ikke har tatt høyde for. Regjeringen framhevet at det i en slik krisesituasjon kunne oppstå behov for raske regelendringer, og at stortingsbehandling ville vanskeliggjøre dette. 18. mars 2020 la regjeringen fram et lovforslag om en generell forskriftshjemmel i forbindelse med koronavirus-pandemien (Prop. 56 L (2019-2020)).

Regjeringens lovforslag gikk ut på at regjeringen skulle få en generell fullmakt til å gi forskrifter som utfyller, supplerer eller fraviker gjeldende lovgivning så langt det var nødvendig for å avhjelpe negative konsekvenser av utbruddet av Covid-19. Loven og forskriftene skulle ha en varighet på seks måneder.

Lovforslaget var ellers bygd over samme lest som et tidligere forslag om en generell beredskapshjemmel (NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer). Som sikkerhetsmekanisme mot misbruk åpnet lovforslaget for at et mindretall på Stortinget, med minst en tredjedel av stemmene, kunne helt eller delvis oppheve forskrifter vedtatt av regjeringen. Forskriftene skulle heller ikke kunne fravike regler i Grunnloven og måtte være i samsvar med internasjonale menneskerettigheter vernet i menneskerettsloven.

Lovforslaget ble til dels sterkt kritisert av jurister og i pressen for å gi regjeringen for omfattende fullmakter til å endre lover og slik bryte med maktfordelingen og rettssikkerhetsgarantier.

Lovproposisjonen ble behandlet av Stortingets særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen. Lovbehandlingen skjedde på raskest mulige måte etter Grunnloven, som krever to lovvedtak med minst tre dagers mellomrom.

19. mars ba komiteen om en juridisk vurdering av lovforslaget fra fem professorer i juss (Terje Einarsen, Hans Petter Graver, Eirik Holmøyvik, Benedikte Moltumyr Høgberg og Eivind Smith), samt Advokatforeningen, Dommerforeningen og Norges institusjon for menneskerettigheter. Samtlige vurderinger anbefalte endringer i lovforslaget for å innskrenke rekkevidden av regjeringens fullmakter og styrke Stortingets kontroll.

21. mars leverte komiteen en enstemmig innstilling (Innst. 204 L (2019-2020)). Komiteen anbefalte regjeringens lovforslag, men foreslo flere viktige endringer som begrenset regjeringens fullmakter og styrket Stortingets kontroll:

• Regjeringens forskriftskompetanse ble saklig innskrenket til å omfatte 62 lover (§ 2).
• Loven presiserer at regjeringen bare kan endre regler i lov dersom dette ikke kan gjøres gjennom normal lovbehandling i Stortinget (§ 1).
• Lovens og forskriftenes varighet ble redusert fra seks måneder til én måned (§ 7).
• Endringer som gjør det praktisk enklere for en tredjedel av Stortingets medlemmer å pålegge regjeringen å oppheve hele eller deler av en forskrift gitt med hjemmel i loven (§§ 4 og 5).
• Loven presiserer at regjeringen i forskrift ikke kan innskrenke adgang til domstolskontroll av forskrifter gitt med hjemmel i loven (§ 6).

Samme dag vedtok Stortinget enstemmig loven på grunnlag av komiteens innstilling. Det andre og endelige lovvedtaket ble gjort enstemmig 24. mars. Loven ble sanksjonert i statsråd 27. mars og trådte i kraft samme dag.

Samtidig vedtok Stortinget en ny bestemmelse i Stortingets forretningsorden (§ 50 a) for å sikre rask og effektiv stortingsbehandling av meddelelser fra regjeringen om forskrifter gitt med hjemmel i koronaloven.

Koronaloven og forskriftene gitt med hjemmel i loven hadde en varighet på én måned, altså til 27. april 2020. Stortinget vedtok 21. april å forlenge lovens varighet med én måned til 27. mai. Denne datoen ble loven og forskriftene gitt med hjemmel i loven automatisk opphevet.

• fullmaktslov
• rettsvesen i Norge

• Stortinget: Innstilling fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen om Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)
• Lovteksten på Lovdata: Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)
• Stortinget: Koronaloven opphevet